Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Bilde av barn som kaster ball i skolegård. Skolebygningen i bakgrunnen har rampe.
TILGJENGELIG ELLER IKKE? Nye tall avviker sterkt fra bildet som tegnes i Handikapforbundets undersøkelse om tilgjengelighet ved norske skolebygninger. (Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix/Maskot)

Ny analyse av universell utforming friskmelder ni av ti skolebygninger

Nye tall tegner et langt mer positivt bilde av tilgjengeligheten ved norske skolebygninger enn det som kommer fram i Handikapforbundets undersøkelse fra 2013.

Av Ivar Kvistum
Publisert 08.12.2019 18:26

«Nesten 80 % av norske skoler utilgjengelige for mange funksjonshemmede.»

Påstanden gjengis på Handikapforbundets nettsider og har funnet veien inn i en rekke politiske dokumenter, argumenter og debatter siden undersøkelsen bak tallet ble gjennomført i 2012 og 2013.

– Det kan være grunn til å stille spørsmål ved det tallet, sier administrerende direktør Rune Aale-Hansen i Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) til Handikapnytt.

Hver tiende skole med alvorlige feil

Torsdag 4. desember offentliggjorde nemlig NKF tall som tyder på at det står langt bedre til med tilgjengeligheten i norske skoler enn hva Handikapforbundets undersøkelse fra 2013 gir inntrykk av.

Analysen viser at bare hvert tiende skolebygg i Norge har alvorlig feil på universell utforming knyttet til adkomst – ikke åtte av ti som i NHFs undersøkelse

De alvorlige feilene knytter seg til gangadkomst til bygget, tilgang til HC-parkering og universelt utformet oppholds- og lekeareal.

Ytterligere 20 prosent av skolebyggene har mindre alvorlige mangler.

Målt mot forskriftenes krav

Analysen fra NKF bygger på tall fra Tilstandsbarometeret for kommunale bygg, som NKF har utarbeidet med støtte fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).

Barometeret er basert på innsamling av data fra IK-bygg. Dette er en forkortelse for «internkontroll bygg» som brukes til å kartlegge byggenes tilstand og skaderisiko.

I dag brukes IK-bygg som internkontrollverktøy av rundt 150 kommuner, ifølge NKF.

Porrett av Rune Aale-Hansen.

TILGJENGELIGE SKOLER: Rune Aale-Hansen i Norsk Kommunalteknisk forening mener det kan være grunn til å stille spørsmål ved Handikapforbundets undersøkelse og understreker at han selv presenterer helt reelle tall som peker i en annen retning. (Foto: Alex Asensi)

– Det er berettiget å si at våre tall er representative for Kommune-Norge, og tallene er høyst reelle. De er basert på innrapportering målt mot forskriftenes krav, sier Rune Aale-Hansen.

Tilstandsvurderingene fra IK-bygg er bygget på en Norsk standard for tilstandsanalyse av byggverk, der tallkoder gjøres om til «trafikklys». Noe forenklet kan grønn farge tolkes som at alt er i orden.

– Om analysen gir grønt lys, betyr det at alt er i orden i forhold til gjeldende forskrifter. Og da er det også tilgjengelig. Dette gjelder veldig mange av byggene, sier NKF-direktøren.

Om analysen gir grønt lys, betyr det at alt er i orden i forhold til gjeldende forskrifter. Og da er det også tilgjengelig. Dette gjelder veldig mange av byggene.

Gul og rød farge betyr at det er feil og mangler. Rød farge markerer at disse er mer alvorlige – ofte kalt alvorlige avvik. Dette gjelder altså ett av ti skolebygg som er målt i Tilstandsbarometeret.

Over 70 prosent av skolene har fått grønt lys i tilstandsbarometeret.

NKF
  • Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) er en ideell organisasjon av og for norske kommunalteknikere. NKF skal jobbe for å dele kunnskap og skape relasjoner på tvers av kommunegrenser. Foreningen har over 500 virksomhetsmedlemmer, der 400 av disse er kommuner. Over 900 kommunale enheter er aktive i foreningens nettverk.

Faktasjekk

Rune Aale-Hansen kjenner ikke til Handikapforbundets undersøkelse som viser at hele åtte av ti skolebygg har vesentlige tilgjengelighetsmangler. Men han sier:

– Hovedpoenget vårt er at vi vil bevisstgjøre kommunene om mangler som de plikter å gjøre noe med. Men våre analyser er også ment som en faktasjekk for å vise hvordan det står til på et bestemt område. Og noen ganger ser vi at det kan være bedre i virkeligheten enn mange frykter.

Han har ingen umiddelbar forklaring på det store avviket i forhold til NHF-undersøkelsen fra 2013, men sier:

– Av og til er det grunnlag for å spørre hvem som står bak ulike undersøkelser og hvordan de er utarbeidet. På hvilket grunnlag er analysene gjort?

Portrettofoto av Tove Linnea Brandvik.

NYSGJERRIG: NHF-leder Tove Linnea Brandvik blir nysgjerrig på årsaken til det store avviket mellom undersøkelsene, men berømmer NKF for å interessere seg for tilgjengelighet på skolene. (Foto: Ivar Kvistum)

Strider mot magefølelsen

Noe av det samme sier forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund når Handikapnytt viser henne undersøkelsen fra Norsk Kommunalteknisk Forening.

– Min første respons på dette er at jeg blir veldig nysgjerrig. Hva har de sett på når de har gjort sin undersøkelse? Gapet er så stort at det er interessant å se nærmere på dette. For magefølelsen min sier at det ikke bare er 10 prosent av skolene i Norge som har alvorlige mangler ved tilgjengeligheten, sier Brandvik.

Hun berømmer likevel Norsk Kommunalteknisk Forening for å undersøke et tema som er av så stor betydning for funksjonshemmedes likestilling.

Magefølelsen min sier at det ikke bare er 10 prosent av skolene i Norge som har alvorlige mangler ved tilgjengeligheten.

– Da slipper funksjonshemmedes organisasjoner å være alene om å finne ut av noe som det egentlig er et samfunnsansvar å kartlegge. Og om tallene fra NKF skulle vise seg å stemme mer enn våre, er det en god nyhet. Da vil det være en lettere oppgave å gjøre skolen tilgjengelig enn vi har trodd. Vi vil kunne komme raskere i mål med veikartet for en tilgjengelig skole.

Kartleggingen må fortsette

– NHFs tall om åtte av ti skoler som mangler tilgjengelighet, brukes i veldig mange sammenhenger. Er det bra for troverdigheten til organisasjonen at man bygger argumentene sine på tall som kanskje ikke stemmer?

– Nei, det er ikke det. Men husk at dette var tall som det offentlige Norge ikke hadde da vår undersøkelse ble lagd. Det kritikkverdige er at det var vi som organisasjon som måtte ta den jobben. Nå er det viktig at man fortsetter å kartlegge skolene, og her er NKFs arbeid et viktig bidrag. Det er flott at de interesserer seg for dette og mener det er viktig at skolen skal være for alle, sier Brandvik.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen

Betydelige mangler

Undersøkelsen fra 2013 som viser at hele åtte av ti skoler er utilgjengelige, ble gjennomført av IRIS, International Research Institute of Stavanger, på oppdrag fra Norges Handikapforbund. IRIS ble senere innlemmet i forskningsselskapet Norce.

Undersøkelsen er basert på en egenkartlegging som ble sendt til 2572 grunnskoler. 784 skoler leverte en komplett besvarelse. Av de 784 skolene, var det bare tre som fikk full skår.

181 skoler – 22,3 prosent av skolene – får en skår som tilsier at de kan være rimelig bra i forhold til «bevegelsesdelen» av universell utforming. Resten av skolene får lavere skår, og har til dels betydelige mangler.

En mulig forklaring på forskjellen mellom tallene kan være at det har skjedd mye med norske skolebygg siden 2012. Men ifølge tilstandsbarometeret fra NKF har det ikke skjedd dramatiske endringer med «trafikklysene» siden 2012. Også den gangen fikk rundt 70 prosent av skolene grønt lys på tilgjengelighet – mens altså NHFs undersøkelse viste at bare drøyt 20 prosent av skolene var tilgjengelige.

Sprikende tall

Det finnes noen andre tall også som sier ulike ting om tilstanden i norsk skole når det gjelder universell utforming. I dokumentet «Veikart for universelt utformet nærskole» fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) vises det blant annet til Kartverkets registrering av i hvilken grad inngangspartier i offentlige bygninger er tilgjengelige for bevegelses- og synshemmede.

Kun 3 prosent av skoleinngangene er helt tilgjengelig for brukere av manuell rullestol, mens 30 prosent er delvis tilgjengelig. 58 prosent av skolene er ikke tilgjengelige for brukere av manuell rullestol.

For personer med nedsatt syn er 11 prosent av inngangspartiene tilgjengelige, mens 15 prosent er delvis tilgjengelig. 30 prosent er ikke tilgjengelig.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.