Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrett.
VIKER UNNA: Helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H) svarer ikke konkret på hvordan byrådspartiene har vurdert når de ikke har nevnt CRPD i sitt plitiske grunnlag. Men han understreker at byrådet tar erklæringen på høyeste alvor og hevder norsk lovgivning er i tråd med de krav konvensjonen stiller. (Foto: Sturlason, Oslo kommune)

Nytt Oslo-byråd nevner ikke funksjonshemmedes menneskerettigheter

Oslos nye, borgerlige byråd får kritikk for ikke å nevne FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter i sin egen politiske erklæring. Helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H) svarer ikke konkret på hvorfor CRPD ikke er med i dokumentet.

Ivar Kvistum
Publisert 12.12.2023 17:59

Kommunevalget i høst sørget for at poltikken i Oslo skifter politisk farge. Ut røk Raymond Johansens byråd satt sammen av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet de Grønne.

Inn kom Eirik Lae Solbergs mannskap fra Høyre og Venstre.

Byrådets politiske grunnlag for perioden er formulert i Hammersborg-erklæringen.

I dokumentet på 47 sider er ikke FNs konvensjon om til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) nevnt.

Forgjengerne, derimot, skrev i sin plattform for byrådssamarbeid i 2019 at: «Byrådet legger konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser til grunn for kommunens arbeid».

Barnekonvensjon, men ikke CRPD

Det blir kritisert av Partiet Sentrum, som klarte å kapre en plass i Oslo bystyre. I et debattinnlegg i Handikapnytt skriver 3. vara Simen Bondevik:

«Å legge CRPD til grunn for arbeidet har nå det nye blågrønne byrådet valgt å gå bort fra. Og det handler ikke om at de ikke vil legge internasjonale konvensjoner til grunn, for Lae Solberg (H) og resten av byrådet har valgt å trekke frem barnekonvensjonen i sin politiske plattform. Men funkis-konvensjonen står det derimot ikke et eneste ord om.»

Folkerettslig bundet

Handikapnytt har forsøkt å få byrådet til å forklare hvorfor CRPD ikke er med i Hammersborgerklæringen.

Via en kommunikasjonsrådgiver i byrådsavdelingen for helse, eldre og innbyggertjenester skriver helsebyråd Saliba Andreas Korkunc (H) i en e-post:

­– Dette byrådets mål er at mennesker med funksjonsnedsettelse skal leve mest mulig selvstendige og aktive liv, og vi ønsker et samfunn som er tilrettelagt for den enkeltes behov. Norge er folkerettslig bundet til FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). En stor del av arbeidet med å oppfylle disse forpliktelsene skjer ute i kommunene. Selv om dette ikke er eksplisitt nevnt i byrådsplattformen, ligger dette til grunn for byrådets politikk-

Bevisst valg eller glipp?

Handikapnytt påpekte at dette ikke var svar på spørsmålet om hvorfor byrådspartiene har valgt å ikke ta CRPD inn i erklæringen og presiserte problemstillingen ytterligere i et svar til kommunikasjonsrådgiveren med anmodning om et klarere svar:

«Hvorfor, altså. Hvordan har byrådet vurdert behovet for å legge inn en direkte referanse til CRPD? Er det et bevisst valg, eller er det en glipp at konvensjonen ikke er nevnt mens barnekonvensjonen står der?»

Til dette svarer helsebyråd Korkunc tilbake:

– Norge er folkerettslig bundet til FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Norsk lovgivning er i tråd med de krav konvensjonen stiller, og dette ligger naturligvis til grunn for også dette byrådets politikk. Selv om CRPD ikke er eksplisitt nevnt i byrådsplattformen, tar byrådet forpliktelsene som følger av konvensjonen på største alvor. Det gjenspeiles også ved at byrådet blant annet har en egen bolk om mennesker med nedsatt funksjonsevne i byrådserklæringen.

Likestillings- og diskrimineringsombudet mener derimot at påstanden om at norsk lovgivning er i tråd med CRPD, ikke stemmer. En rapport som ombudet presenterte i forrige uke, viser at mer enn 30 norske lover bryter med CRPD, og ombudet anbefaler om lag 100 tiltak som må være på plass for å bringe lovverket i samsvar med CRPD.

Norsk lovgivning er i tråd med de krav konvensjonen stiller, og dette ligger naturligvis til grunn for også dette byrådets politikk.

Kutter 100 millioner til universell utforming

Fravær av CRPD-referanse i Hammersborg-erklæringen er ikke det eneste punktet der Oslos nye byråd må tåle handikappolitisk kritikk.

Arbeiderpartiets bystyrerepresentant Jon Reidar Øyan gikk ut i lokalavisen Vårt Oslo og angrep det nye byrådet for å kutte 100 millioner kroner til universell utforming som de rødgrønne forgjengerne hadde foreslått for 2024.

«Ett pennestrøk, 100 millioner fjerna. På den første måneden de har styrt, så har de vist klart og tydelig at personer med nedsatt funksjonsevne ikke er noe de har tenkt å prioritere særlig høyt», skriver Øyan i Vårt Oslo.

Gå foran som godt eksempel

Det er Saliba Andreas Korkunc helt uenig i.

– Vi skal kontinuerlig jobbe for at byen skal bli mer tilgjengelig og universelt utformet. Byrådserklæringen er klar på at kommunen blant annet skal stille tydeligere krav til universell utforming, og at kommunen selv skal gå foran som et godt eksempel. I forrige periode vedtok et enstemmig bystyre strategi for universell utforming av Oslo kommune, hvor det legges vekt på at CRPD skal legges til grunn for kommunens arbeid, skriver han til Handikapnytt.

På konkret spørsmål om hvordan byrådet skal klare å ta igjen etterslepet på universell utforming uten de 100 millioner kronene som lå inne i det forrige byrådets budsjettforslag, sier han:

– Kuttet på 100 millioner Jon Reidar Øyan (Ap) viser til, var en bevilgning det forrige byrådet vedtok noen dager før de gikk av, vel vitende om at det var en satsing som aldri ville bli noe av. Hadde det forrige byrådet ment alvor med denne bevilgningen, ville de ha vedtatt denne tidligere, skriver Oslos helsebyråd, som tidligere har vært politisk rådgiver for daværende helse- og omsorgsminister Bent Høie og statssekretær for covid 19-saker i samme departement.

Rødt vil ha storsatsing

Partiet Rødt – som utgjorde flertallet sammen med byrådspartiene i forrige uke – sørget for at det kom på plass mer penger til universell utforming i flere budsjetter – 104,4 millioner kroner i 2020 og 91,2 millioner kroner i 2022.

I år har Rødt invitert til et tverrpolitisk samarbeid for å sikre en universelt utformet by innen 2030. Partiet vil ha en storsatsing med totalt 615 millioner kroner neste år, fordelt på tiltak for å gjøre skoler, kollektivtransport, offentlige bygg og uteområder universelt utformet.

I morgen, onsdag 13. desember, behandler bystyret Oslo-budsjettet for neste år.

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.