Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Likestillingsombudet: – Massive avvik fra CRPD i norsk lov
Minst 30 norske lover må endres for å oppfylle forpliktelsene i FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, ifølge Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Hvor må lovverket endres for å for å komme i samsvar med FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD)?
Dette spørsmålet har Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) tatt sikte på å besvare i en rapport som ble offentliggjort torsdag.
Ombudets konklusjon er at det må mange endringer til når CRPD inkorporeres i norsk lov, slik regjeringen har sagt at den vil gjøre.
Papirversjonen av rapporten veier 725 gram og er på 196 sider. Her er det beskrevet minst 30 norske lover der funksjonshemmede har svakere rettigheter enn andre, og det anbefales rundt 100 ulike tiltak.
Det er særlig personer med utviklingshemning og personer med sinnslidelser som er underlagt lovverk som ikke tåler møtet med CRPD, ikke minst knyttet til bruk av tvang og manglende selvbestemmelse
Men det er også lover som etter ombudets syn virker diskriminerende mot funksjonshemmede på arbeidslivet, i skolen og i rettssystemet, for å nevne noe.
Et voldsomt inntrykk
Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon mener selv at rapporten avdekker store mangler i norsk lovverk når det gjelder funksjonshemmedes likestilling.
– Vi har visst at vi henger etter og at det står dårlig til. Men det gjør et voldsomt inntrykk på oss når vi ser at avvikene er så massive. Det gjelder på alle områder i livet – arbeid, bosted, sosiale aktiviteter, frihet og så videre, sier han til Handikapnytt.
Han mener dokumentasjonen av de mange og store avvikene i seg selv er et sterkt argument for å inkorporere CRPD:
– Når man får det presentert på denne måten, kan man ikke overse det. For oss er det viktig å få fram helheten og hvor ille situasjonen er. Som ombud skal vi peke på det som er alvorlig og vise helt tydelig at det handler om grunnleggende rettigheter for mennesker, sier han.
Trenger ikke vente
I januar vil et ekspertutvalg legge fram en utredning om hvor og hvordan CRPD kan tas inn i norsk lov. Bjørn Erik Thon tilhører dem som mener den hører hjemme i menneskerettsloven, sammen med de andre konvensjonene.
Da vil den ha forrang foran andre lover dersom de strider mot konvensjonens bestemmelser.
– Jeg tror det er ekstremt viktig at den kommer i menneskerettsloven. Men vi venter ikke på inkorporeringen. Tvert om jobber vi med dette hver dag. Både for oss og for sivilt samfunn er denne utredningen til inspirasjon fordi den viser hvor mye det er å ta tak i.
SKAL IKKE DISKRIMINERES: Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt tok imot rapporten og gjentok forsikringene om at regjeringen ønsker å inkorporere CRPD i norsk lov. (Foto: Ivar Kvistum)
Pinlig
Thon overrakte rapporten til statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ole Henrik Krat Bjørkholt.
– Det er viktig for oss at funksjonshemmede ikke blir diskriminert. Og det er pinlig for oss at det er FN som må fortelle oss hvilken vei vi skal gå på et område der Norge burde gått foran, sa han da han takket for rapporten.
Han gjentok forsikringene som regjeringen har kommet med om at CRPD skal inkorporeres i norsk lov. Men samtidig måtte han høre kritikk fra stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unneland fra SV som mener regjeringen har brukt altfor lang tid på å komme i gang med dette arbeidet.
I en panelsamtale under lanseringsseminaret mer enn antydet Unneland at forsinkelsene i hvert fall delvis kan skyldes motstand og skepsis i departementene.
– Det haster å gjennomføre dette fordi det er i denne stortingsperioden vi vet at det er flertall på Stortinget for å få det til, sa Unneland.
UTÅLMODIGE: Ingvild Thorsvik fra Venstre og Andreas Sjalg Unneland fra SV presser på for å få fortgang i arbeidet med inkorporering. (Foto: Ivar Kvistum)
Ansvarliggjøring
Han fikk støtte fra Ingvild Thorsvik, stortingsrepresentant fra Venstre og jurist, som ga følgende begrunnelse for hvorfor konvensjonen bør inn i menneskerettsloven:
– Vi skal ikke undervurdere hvilken betydning det har for konvensjonens synlighet. Mange offentlige etater kjenner ikke til CRPD, og en inkorporering i menneskerettsloven vil ansvarliggjøre dem, sa hun.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
