Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Det er praksisen som teller – nå lærer kommunene CRPD
FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter skal følges, uansett hvilken lov den kommer inn i. Nå skal kommunene lære hvordan de skal følge konvensjonen.
I praksis er det viktigere at konvensjonen følges enn hvilken lov den tas inn i. Men kommunene har ikke gjort hjemmeleksene sine om menneskerettigheter.
– Kommunene skal jobbe med CRPD. Grunnloven sier at myndighetene skal respektere og sikre menneskerettighetene, sier Maren Anna Lervik.
Hun er fagdirektør i Bufdir, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Nå har direktoratet gått i gang med å lære kommunene FNs funksjonshemmedekonvensjon, CRPD.
380 på kurs
– Vi gir en innføring i hva konvensjonen er og hvorfor den er viktig. Det er blitt populært. Så langt har 380 personer tatt e-læringskurset, forteller Lervik.
Hun konstaterer at kommunene vet lite om CRPD, men det kan hun forstå:
– Det er ikke alltid like lett å skjønne det som står i disse menneskerettighetskonvensjonene. Bufdir skal bistå kommunene i å forstå og lære mer, sier Lervik.
Det går an å si hva målet er på veldig byråkratisk vis: Å gjennomføre CPRD i kommunenes styringsdokumenter. Men det virkelige målet er mye mer praktisk: At personer med funksjonsnedsettelse oppnår like muligheter og vilkår.
Like forskjellige
Maren Anna Lervik trekker frem erfaringsutvalget i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU). På NFU-konferansen fredag fortalte flere fra utvalget om hvordan de opplever at de ikke blir tatt på alvor.
– Skolen skjønner ikke at vi med Downs syndrom er like forskjellige som alle andre, sier et av medlemmene i utvalget, Mia Johansen fra Bodø. – Alle trenger utfordringer og mål å jobbe mot. Alle har rett til å lære. Jeg synes ikke vi bare skal sitte og se på Kaptein Sabeltann, sier hun.
FORSKJELLIGE: De er like forskjellige som alle andre. John Cesar Svineng Johnsen (fra venstre), Mia Johansen og Siri Behrens Måsøval sitter i erfaringsutvalget til NFU – her blir de intervjuet av Erling Due Bergseth og Camilla Kvalheim fra TV Bra.
I lovene allerede
Det er likevel ikke lover, regler og CRPD som er hovedproblemet.
– Det er veldig få tilfeller der dagens norske lover og regler ikke er nok til å oppfylle konvensjonen. At den ikke blir oppfylt i praksis, er en annen sak, sier Kjetil Mujezinović Larsen.
Han er et av de tre medlemmene i ekspertutvalget som har sett på hvordan CRPD kan tas inn i norsk lov. Regjeringen har lovet å ta inn konvensjonen i lovverket. Ekspertene er uenige om hvordan og i hvilken lov. Organisasjonene som snakker funksjonshemmedes sak, vil ha den inn i menneskerettsloven.
Menneskerettsloven
Konvensjonen i seg selv kommer ikke til å løse problemer og urettferdig behandling.
– Men flertallet i utvalget mener likevel at det er viktig å ta konvensjonen inn i menneskerettsloven. Det handler ikke nødvendigvis om det rent rettslige, men om alt som ligger rundt. Synlighet! sier Larsen.
– Utfordringen med å gjennomføre funksjonshemmedes rettigheter vil likevel ikke være løst. Det handler mer om hvilken status funksjonshemmedes rettigheter skal ha, sier han.
Konvensjonene om kvinner og barn er tatt inn i menneskerettsloven.
Konvensjonen gjør ikke noe
Også fagdirektør Eli Knøsen i Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) understreker at det ikke er nok å ta inn konvensjonen i norsk lov:
– Om noe skal skje, må flere ting gjøres. Konvensjonen gjør ikke noe selv. Vi har lover og praksis i dag som sier at det er greit å diskriminere; at det er greit at funksjonshemmede ikke deltar på linje med andre. Noen lover er så vage at de kan tolkes som at de åpner for å forskjellsbehandle funksjonshemmede, sier Knøsen.
VIL ENDRE: Eli Knøsen og LDO har funnet minst 30 lover som må endres for å oppfylle forpliktelsene i CRPD.
LDO har gått gjennom store deler av regelverket og funnet ut at minst 30 lover må endres for å oppfylle forpliktelsene i CRPD.
– I dag forstås funksjonshemmedes liv og levnet ofte som et anliggende for medisinfaget. Vi funksjonshemmede forstår gjerne som svake, som igjen er opphav til en masse fordommer. Det som kjennetegner dagens Norge, er at majoritetssamfunnet, flertallet, ikke erkjenner retten til de samme rettighetene som de selv har, sier Eli Knøsen.
– Skal følge CRPD
Også statssekretær Even Aleksander Hagen i Kultur- og likestillingsdepartementet fastslår at lov og politikk skal følge det som står i CRPD.
– Det gjelder også i dag. Men konvensjonen ble vedtatt fordi funksjonshemmede møter barriere når de vil delta i samfunnet; barrierer som andre ikke blir møtt med, sier han.
Han sier som Maren Anna Lervik i Bufdir: Det er kommunen som møter folk. Det er hvordan kommunene planlegger, tilbyr og tilrettelegger tjenestene sine, som avgjør om mennesker med nedsatt funksjonsevne får delta på like linje med andre.
Ifølge Hagen krever det politisk oppfølging, men det krever også organisasjoner som passer på. – Regjeringen har invitert alle til å si sin mening. Nå er det høring, sier han og oppfordrer alle til å sende inn svar og komme med innspill.
