Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Tor Omar Nyquist og Hege Tegler diskuterer innholdet i et dokument.
SER ET KUNNSKAPSBEHOV: Advokat Tor Omar Nyquist og Prima Assistanses markedssjef Hege Tegler ser at BPA-rettigheter forvaltes feil.

Løfter frem en lite kjent rettighet

Prima assistanse og Lippestad advokatkontor savner at retten til personlig assistanse i samlokaliserte boliger blir tydeligere.

Helge Olav Haneseth Ramstad
Publisert 12.03.2024 08:00

«Brukerstyrt personlig assistanse er ikke forbeholdt personer som bor i private boliger, men tildeles uavhengig av boform.» 

Dette står i Rundskriv I-15/2005, om BPA og utvidelse av målgruppen.  

– Rettslig sett er det tydelig at man har rett til BPA også i samlokaliserte boliger, sier advokat Tor Omar Nyquist ved Lippestad advokatkontor. 

– Det handler om to ulike rettigheter: retten til selv å velge hvordan du vil bo og retten til å ha BPA i samlokalisert bolig. Men Norge tolker ikke retten til å velge boform absolutt. 

Har rett, men får ikke rett 

Markedssjef Hege Tegler hos BPA-leverandøren Prima Assistanse har erfart gjennom samtaler med funksjonshemmede og nærstående at mange sliter med å få rett selv om de har rett. 

–  Det har gått litt under min radar også, men alle henvendelsene til oss om det vi tolker som en rettighet, men som mange ikke opplever slik i praksis, det har gjort inntrykk på meg både som leverandør og som mamma til en funksjonshemmet jente, sier hun. 

Henvendelsene har hun fått på foredragsturné om BPA sammen med Geir Lippestad. Sammen har de sett behovet for å løfte frem problemstillingen. Det har ført til at Lippestad advokatkontor, på bestilling fra og i samarbeid med Prima Assistanse, har skrevet en rapport med eksempler fra mange kommuner på hvordan de forvalter BPA i slike tilfeller. 

–  Pårørende dukker opp på arrangementene våre fordi de er fortvilet over å se barna sine råtne bort, forteller Hege Tegler. 

Tor Omar Nyquist og Hege Tegler snakker sammen ute

Beboerne må tilpasse seg boligen 

Advokat Tor Omar Nyquist har skrevet rapporten og peker der på at kommunene begrunner BPA-avslagene på ulike måter: 

– De argumenterer med hensynet til personvernet til andre beboere, med at det er vanskelig å få nok assistenter eller at de det gjelder, ikke kan ivareta god arbeidsledelse. Og de som ikke får innvilget BPA, blir alltid bundet av hvordan boligen er organisert, de kan ikke selv bestemme hva de skal gjøre når, og de har ingen eller mangelfull medbestemmelse, sier han. 

– Vi ser at menneskene må tilpasse seg boligen istedenfor omvendt. Folk mister interesser de hadde før, og de mister muligheten til å holde på med aktiviteter de er interessert i, tilføyer Hege Tegler. 

– Kan ikke det å både ha BPA og bo i bemannet bolig, anses som å få dobbelt opp av tjenester? 

– Folk kan ha mange grunner til ikke å ville bo for seg selv, som at pårørende ikke har ressurser til å ta seg av en. Og det er ingen motsetning her; retten til likestilling og selvbestemmelse gleder uansett hvordan man bor. Hadde tjenestene i boligen også tatt hensyn til selvbestemmelse, hadde det vært greit, men vi ser at tjenestene i boligen ikke er tilstrekkelig til å leve et selvstendig liv, svarer Hege Tegler. 

I tråd med FN-konvensjonen 

Tor Omar Nyquist beskriver hvordan det kan løses ved å finne tidsrom da man ikke bruker tjenestene som følger med boligen, og slik frigjør ressurser der ved å bruke egne assistenter.  

– Det gir fleksibilitet til å komme hjem klokka ti istedenfor klokka seks, for eksempel, siden man ikke er avhengig av vaktskifte i boligen. 

– Det skal komme en stortingsmelding om BPA fra regjeringen. Hvilke forventninger har dere til den? 

– Jeg etterlyser en tydeliggjøring av retten til BPA uavhengig av hvordan du bor, utover det som står i den offentlige utredningen om BPA, sier Tor Omar Nyquist. 

– Denne rettigheten henger også tydelig sammen med FNs funksjonshemmedekonvensjon. Vi må huske på alle grupper av funksjonshemmede når vi kjemper for retten til selvbestemmelse, sier Hege Tegler. 

Hun ser også et behov for kunnskapsheving både hos de som har behov for brukerstyrt personlig assistanse, hos saksbehandlere og hos politikere. 

LES OGSÅ: Juristene er uenige om funksjonshemmedes rettigheter (lenke).

LES OGSÅ: CRPD-utredningen på høring (lenke).


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.