Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Kjemper om å få tilbake personlig assistanse
Ingrid Nyeggen valgte å flytte til bemannet bolig for å føle seg tryggere også de timene hun ikke hadde brukerstyrt personlig assistanse. Men så mistet hun all personlig assistanse.
I en toromsleilighet på Bekkestua med markterrasse bor 26 år gamle Ingrid Nyeggen. Hun er en av dem som ikke får oppfylt rettigheten til BPA uavhengig av boform.
Før hun flyttet inn i omsorgsboligen hadde hun BPA, for å kunne delta på de aktivitetene hun ville og leve det livet som passet henne. I tillegg trenger hun hjelp til de fleste daglige gjøremål. På en vanlig hverdag med BPA kunne hun selv velge aktiviteter hun ønsket. Det kunne være alt fra å ta bilen og dra på langtur og være borte hele dagen, til å bare dra til sentrum etter frokost og kino senere på dagen.
– En stund tok jeg opp fag fra videregående, og da var jeg gjerne borte fra 11 til 16 og noen ganger lengre. Assistenten som skulle jobbe på kvelden, kunne møte oss ute der jeg var. Jeg valgte også aktiviteter ut fra hvilke assistenter som skulle ha vakt, og planla ofte i god tid ting jeg hadde lyst til å gjøre.
Det var før hun flyttet fra Hosle til den bemannede boligen i Meglergården.
Mistet BPA da hun flyttet
– Jeg valgte å flytte til bemannet bolig, fordi både jeg og foreldrene mine tenkte at det var tryggere, alltid noen på jobb og mer sosialt. I tillegg er jo ulempen med å kun ha BPA at det er noe mer uforutsigbart. Assistentene kan bli syke, det er mye jobb å passe på at det alltid er noen der, ansette nye og holde det hele i gang. Jeg regnet jo med at jeg ville fortsette å ha den samme friheten som da jeg bodde hjemme og hadde BPA, forklarer Ingrid Nyeggen.
Hun hadde regnet med at hun ville få et noe mindre BPA-vedtak, men stort nok til at hun kunne fortsette å leve et normalt liv. Men BPA-ordningen i sin helhet ble avsluttet kort tid etter at hun flyttet inn.
Hun har søkt om BPA på nytt og fått avslag, som hun har klaget på med hjelp fra advokat. Via advokaten har hun gitt Handikapnytt innsyn i klagesaken.
LES OGSÅ: Løfter frem en lite kjent rettighet (lenke)
Argumenterer med personvernhensyn
I BPA-avslaget skriver Bærum kommune blant annet:
«Tjenestene er knyttet til selve boligformen. Dette har kommunen valgt fordi det, etter vår vurdering, er mest hensiktsmessig og gir best ressursutnyttelse for kommunen. Vi finner det ikke hensiktsmessig at du skal bo i omsorgsboligen, men ikke motta tjenester derfra. Videre vil det være problematisk med tanke på personvern i forhold til andre beboere (felles arealer m.m).
Kommunen tenker det heller ikke er gunstig for deg med enda flere personer og forholde deg til.»
– Jeg må forholde meg til flere nå enn da jeg hadde BPA. Med BPA hadde jeg fem-seks assistenter, som jeg hadde rekruttert selv. Nå må jeg forholde meg til flere enn 30, forteller Ingrid Nyeggen.
– I starten kunne jeg ha fire til seks ulike ansatte inne hos meg på en dag. Jeg sa ifra om at det blir for mange. Nå har de ordnet det slik at jeg forholder meg til én ansatt på dagen og én på kvelden.
Ingrid Nyeggen skjønner heller ikke argumentet om at BPA i den bemannede boligen vil være doble tjenester.
– De ansatte her har hele tiden sagt at de ikke kan dekke assistansebehovet mitt, sier hun.
I klagen på BPA-vedtaket uttaler også en representant for Meglergården seg, på forespørsel fra Ingrid Nyeggen. Uttalelsen beskriver hvordan Meglergården forsøker å tilpasse tjenestene best mulig, men det står også:
«Videre står det i avslaget på BPA at siden Ingrid har 1:1 bemanning i boligen, vil det si at hun får alle behov dekket. Dette er vi uenig i. Ingrid får dekket alle basale behov, men hennes psykiske behov, behov for selvrealisering og autonomi er begrenset. Dette knyttet til hvordan en slik tjenesteform er organisert.»
– Jeg kan komme meg ut noen timer om dagen, gå tur og finne på ting. Men jeg må være hjemme klokka to, for da er det vaktskifte. For at vi skal kunne være lengre ute om kvelden, har de endret turnusen. Men jeg kan jo ikke bestemme selv hvem jeg skal være sammen med, og jeg vil ikke gå ut med hvem som helst av personalet. Det betyr ikke at det er noe galt med dem, det er mange flinke og hyggelige folk som jobber her. Det handler om hvem jeg deler interesser med, forklarer Ingrid Nyeggen.
Ett av prinsippene i BPA er at personen som har assistansen, kan rekruttere assistenter selv, ut fra interesser og hvilke oppgaver assistenten skal løse.
Ingrid Nyeggen liker å trene og gå på tur. Hun går gjerne på kafé og teater. Nylig så hun «Rain Man» på Christiania Teater.
– Jeg er politisk interessert og har et mål om å engasjere meg mer i CP-foreningen og Norges Handikapforbund. Og så prøver jeg å få jobb på bibliotek, forteller hun. Jeg vil kunne dra på ferie, reise litt, kunne dra på en hyttetur og helgeturer av og til.
Men da trenger hun brukerstyrt personlig assistanse. Hun har klaget på kommunens avslag, men er forberedt på å måtte gå videre til Statsforvalteren med klagesaken.
– Jeg ber bare om å få leve et helt vanlig liv, som jeg synes alle burde ha krav på. Selv om funksjonshemmede i Norge har fått det bedre, blir vi fortsatt sett på som uviktige.
Jobber for økt fleksibilitet i Meglergården
Enhetsleder Janne Nilsen i Bærum kommune skriver at kommunen står relativt fritt til å utforme et tjenestetilbud som dekker den enkeltes behov for nødvendige og forsvarlige tjenester.
– På grunn av taushetsplikt og personvern ønsker ikke kommunen å kommentere enkeltsaker, forklarer enhetslederen for tildeling og forvaltning, og fortsetter sitt svar på generelt grunnlag.
– Meglergården er en relativt nyetablert omsorgsbolig, og det har tatt tid til å bli kjent med nye beboere og deres behov knyttet opp mot ressursbruk. Omsorgsboligen jobber nå for en mer fleksibel turnus for sine ansatte, som vil bidra til økt fleksibilitet av bemanningen i boligen.
– Hvorfor sier Bærum kommune nei til kombinasjonen av BPA og bemannet bolig?
– Det blir foretatt en individuell og konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, dersom vi får søknad om BPA fra en person som også er tildelt omsorgsbolig, skriver enhetsleder Janne Nilsen.
– Dette er tjenester personer i omsorgsboliger får vedtak på dersom de har behov for det, og som utføres av personalet i boligen unntatt støttekontakt, da dette organiseres for seg og utføres av andre. Personer som får tildelt omsorgsbolig, får imidlertid vedtak som omfatter å planlegge og gjennomføre fritidsaktiviteter, som også ivaretas av personalet i boligen.
– I rundskrivet om BPA fra 2005 står det at BPA tildeles uavhengig av boform. Hvordan forholder kommunen seg til rundskrivet?
– Kommunen benytter aktuelle og relevante rettskilder aktivt i saksbehandlingen av søknader om BPA, herunder rundskrivet, svarer Janne Nilsen.
