Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrett av Rigmor Eide innfelt på et gammelt fotografi av Linde internatskole.
GJENSYN: Rigmor Eide (innfelt) er en av arrangørene av treffet for Lindeveteraner. Målet er å ta vare på erfaringene fra en barndom på institusjon, til nytte for dagens og fremtidens menneskerettsarbeid.

Hva gjorde en barndom på institusjon med oss?

MENINGER: Når 24 veteraner fra Linde internatskole samles i Kristiansand til helgen, blir det siste mulighet til å få del i den opplevde erfaringen fra små barn i langtidsinstitusjon, skriver Rigmor Eide i dette innlegget.

Av Rigmor Eide
Publisert 21.09.2021 08:45

  • Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.

Polioepidemier har herjet verden i århundrer. På 1930, -40 og -50-tallet døde tusenvis eller fikk store lammelser.

Her i Norge gikk polio under navnet barnelammelse, siden det ofte var barn og unge som ble rammet. Takket være poliovaksinen som kom på 50-tallet, er den «ville» polioen så godt som utryddet. Den fins imidlertid fortsatt i Pakistan og Afghanistan.

Velferdsstaten var ennå ikke innført, og samfunnets støtter tok grep med veldedighet for å ta seg av oppgaver som ennå ikke var en del av Statens oppgaver, blant annet på polio-området.

Til minne om sin sønn, som døde av polio 9 år gammel, donerte Lilly Norenberg i 1946 den vakre eiendommen, Linde, på Nøtterøy til Norges Vanførelag (nå Norges Handikapforbund). Fra 1947 skulle Linde internatskole være et skole- og behandlingstilbud til vanføre, fortrinnsvis poliorammede barn i folkeskolealder.

7- til 14-åringer fra hele landet ble sendt til Linde. De kom fra fiskevær, fra landsbygda, fra tettsteder, mindre byer og større byer. Alle snakket hver sin dialekt. I løpet av en ukes tid snakket alle den samme dialekten, en slags østlandsk. Lindebarna snakket Lindedialekten.

Les også: SVERRE VAR SJU ÅR. HAN HUSKER AT MOREN STO IGJEN PÅ PERRONGEN OG GRÅT

Jeg kom til Linde som 7-åring i 1949 og ble der til 1956. Da var jeg 14 år. De første årene på Linde hadde vi liten, eller ingen, kontakt med nærmiljøet. Det må også tas med at flere av oss hadde opphold på sykehus både i Norge og utlandet bak oss.

Hva gjør et årelangt opphold med små barn på en institusjon langt borte fra familie og venner? De heldigste kunne komme hjemom på ferie til jul og kanskje påske, men for mange var det bare i sommerferien de fikk treffe sine.

Linde skulle lære oss å gå – og gjøre oss til lykkelige og nyttige samfunnsborgere. Ble vi det?

Linde skulle lære oss å gå – og gjøre oss til lykkelige og nyttige samfunnsborgere. Ble vi det?

FN har kommet med alvorlig kritikk av Norge når det gjelder rettigheter for folk med funksjonsnedsettelser. Visste du at dersom du har en funksjonsnedsettelse, kan du ikke få saken din prøvd for FN eller menneskerettsdomstolen? Det kan andre norske borgere. FNs konvensjon er underskrevet, men våre menneskerettigheter er ikke blitt en del av norske lover.

Mener Norge at vi ikke trenger slike rettigheter? Mener norske politikere at siden Norge er ett av verdens rikeste land og ett av verdens beste land å bo i, er det ikke nødvendig å gjøre noe med norsk lovgiving på dette feltet? Får vi her i Norge bare være fornøyd så lenge folk med funksjonsnedsettelser i Norge ikke lever som de gjør i land vi slett ikke ønsker eller liker å sammenligne oss med?

I år feirer Norges Handikapforbund 90 år. Tre av oss Lindebarna – nå Lindeveteraner – tok i april 2020 initiativet til et prosjekt for å finne fram til så mange veteraner vi kunne samle 24. til 26. september 2021, og for å undersøke om våre erfaringer også har gyldighet i dagens og framtidas samfunn.

Covid 19 gløttet på døra, men vi regnet med at pandemien ville være unnagjort innen den tid. Nå er fremdeles pandemien en realitet, men vi har tro på at vi 24 Lindeveteraner vil kunne samles i Kristiansand.

I så fall vil det bli Norges siste mulighet til å få del i den opplevde erfaringen fra små barn i langtidsinstitusjon. Nå nærmer vi gjenlevende Lindeveteraner oss støvets alder. Skolen ble nedlagt for flere år siden.

For første gang i Norge skal historien til små barn fortelles om hvordan et årelangt institusjonsopphold ble opplevd, og hvordan dette oppholdet på godt og vondt har virket inn på vårt videre liv.

For første gang i Norge skal historien til små barn fortelles om hvordan et årelangt institusjonsopphold ble opplevd, og hvordan dette oppholdet på godt og vondt har virket inn på vårt videre liv. Hva med utdannelse etter folkeskole, mulighet for arbeid, tekniske hjelpemidler, et framkommelig utemiljø, boligforhold, transport, tjenestetilbud i de forskjellige kommunene, venner, foreldrerollen, skoletilbud for barn, diskriminering, deltakelse i samfunnet? Var det – og er det – avhengig av i hvilken kommune vi bor?

Er det et tilbud eller diskriminering når kommunen sender et barn med funksjonsnedsettelse med taxi til en annen skole fordi nærskolen ikke er universelt utformet?

Universitetet i Sørøst-Norge deltar aktivt for å samle inn og distribuere funnene sammen med et filmteam og Norges Handikapforbund.

Hver enkelt av oss som deltar i Kristiansand, vil få fortalt historien vår og oppleve å bli lyttet til. Vi blir sett og opplever å få historien vår dokumentert, samtidig som vi også bidrar i interessepolitisk arbeid. Ved å lytte til hverandres erfaringer og opplevelser, vil vi forhåpentligvis oppdage at vår virkelighet den gangen var mer variert. Det kan gi mer personlig velvære og livskvalitet. Å delta i interessepolitisk arbeid bidrar til opplevelse av mening med livet, også for gamle.

Universitetet vil undersøke den enkeltes erfaringer og personlige opplevelser. Studien vil synliggjøre erfaringene og bidra til ny kunnskap og til bevisstgjøring om FNs konvensjon om rettigheter for folk med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Opprettelse av nye former for institusjoner ser ut til å bli aktuelt igjen. Er det framtidsrettet politikk å prøve å overbevise om at det bare fins A4-mennesker siden alle andre skal være isolert i spesielle landsbyer med spesialløsninger og spesialtilbud?

Funnene vil kunne være med på å slå fast hvordan utenforskap og isolasjon virker i samfunnet, og hvilke tiltak som må til for å få nødvendige endringer. Opprettelse av nye former for institusjoner ser ut til å bli aktuelt igjen. Er det framtidsrettet politikk å prøve å overbevise om at det bare fins A4-mennesker siden alle andre skal være isolert i spesielle landsbyer med spesialløsninger og spesialtilbud?

Epidemier og langvarige pandemier og også miljøforurensninger vil helt klart bli en del av framtida. Vårt lille prosjekt vil kunne gi gode råd til endring i samfunnet både i «normale» tider og i tider under press.

Rigmor Eide

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling. Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende oss for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «støtte til Handikapnytt».

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Din støtte gjør det mulig for oss å fortsette arbeidet. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen oss i redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.