Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Ikke felles front til enhver pris
MENINGER: Skal vi kunne stå sammen som en felles front må dette også innebære at Ulobas generalsekretær Vibeke Marøy Melstrøm lytter, går i dialog og forsøker å forstå et perspektiv annerledes enn sitt eget, skriver styreleder i Unge funksjonshemmede, Ingrid Thunem.
- Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
I et innlegg i Handikapnytt går Ulobas Vibeke Marøy Melstrøm hardt ut når hun gir Løvemammaenes Elin Gunnarsson et motsvar i debatten om fremtidens BPA.
Vi ønsker innledningsvis å understreke at vi er imponert over jobben de fire representantene for funksjonshemmede i utvalget har gjort, og at vi støtter den viktige kampen.
I likhet med en samlet bevegelse ønsker vi i Unge funksjonshemmede BPA ut av helseloven, men med et forbehold om en unntaksparagraf som muliggjør bruk av helsepersonell for dem som har behov for det.
Melstrøm skriver i sitt innlegg at det ble brukt mye tid på diskusjon om BPA for barn og unge i BPA-utvalget. Unge funksjonshemmede vil minne om CRPDs slagord «Ingenting om oss uten oss». Vi har siden oppnevnelsen av utvalget i likhet med Løvemammaene vært kritiske til at barn og unge ikke var representert.
Det kan ikke være slik at å snakke om barn og unge skal anses som tilstrekkelig. Barn og unge må lyttes til. Vi stiller oss derfor kritisk til NOU-utvalgets sammensetning, men er glad for at noen barne- og ungdomsperspektiver er ivaretatt i NOU-en og dissensen.
Dette er likevel ikke tilstrekkelig. Det gjelder spesielt barn og unge med særlig komplekse helsesituasjoner og sammensatte behov, der flertallet velger å ekskludere disse fra BPA, mens det i dissensen ikke kommer tydelig nok frem at BPA også må kunne innvilges med helsepersonell der dette trengs.
Derfor har vi i vårt høringsinnspill understreket behovet for en unntaksforskrift som åpner for ansettelse av helsepersonell ved behov.
Når Melstrøm oppfordrer til at vi må stå sammen, så er vi i Unge funksjonshemmede enig i dette. Vi støtter en helhetlig dissens, men vi understreker at å stå sammen uten å lytte til alle stemmer ikke er riktig.
Privilegier handler om at fordi noe ikke er et problem for deg personlig så greier du ikke å se at det kan være et problem for andre.
Privilegier handler om at fordi noe ikke er et problem for deg personlig så greier du ikke å se at det kan være et problem for andre. Istedenfor å invitere personer med kompleks sykdom til samtale og ønske å forstå, stiller Melstrøm nå et krav om at en må stå sammen for å støtte flertallet av funksjonshemmede.
Unge funksjonshemmede støtter flertallet, men er samtidig i likhet med Løvemammaene opptatt av at ingen skal måtte stå igjen på perrongen. Det er nå fremtidens BPA blir skapt og da må vi sikre at alle funksjonshemmede i Norge er med, også de av oss som har komplekse medisinske behov eller sammensatte situasjoner.
Unge funksjonshemmede deler Løvemammaenes skepsis, men i motsetning til dem har vi troen på at BPA for alle kan realiseres i egen lov så lenge det finnes en unntaksbestemmelse for de av oss som har særlig behov for fagansatte og/eller har behov for vedtak etter kapittel 9.
Skal vi kunne stå sammen som en felles front må dette også innebære at Ulobas generalsekretær lytter og går i dialog, og forsøker å forstå et perspektiv annerledes enn sitt eget. Både Unge funksjonshemmede og Løvemammaene har gjentatte ganger invitert Uloba til å se vår virkelighet og se hvordan BPA kan fungere etter hensikten med helsepersonell. Min dør står alltid åpen.
Det viktigste jeg har lært som leder av en interesseorganisasjon for funksjonshemmede og kronisk syke er at vi må lytte og evne å tilpasse oss personer som har andre opplevelser enn oss selv.
For skal vi stå sammen må vi huske at ingen er fri før alle er fri, og ingenting om oss uten oss.
Det kan lykkes å kjempe for en felles frihet, men da kan ikke majoritetsgruppen av funkiser be minoritetene i gruppa funksjonshemmede om å tilpasse seg og ta mindre plass slik at majoriteten får innfridd sine behov og menneskerettigheter.
Jeg tror først vi kan lykkes som felles bevegelse om vi anerkjenner at vi er en mangfoldig gruppe med utrolig mange ulike behov. Det kan lykkes å kjempe for en felles frihet, men da kan ikke majoritetsgruppen av funkiser be minoritetene i gruppa funksjonshemmede om å tilpasse seg og ta mindre plass slik at majoriteten får innfridd sine behov og menneskerettigheter. Rettighetene må gjelde alle.
Hele bevegelsen kan stå sammen mot storsamfunnet, men da kan vi ikke falle i storsamfunnets felle. Hvor ofte har ikke politikere fortalt oss at vi bare må være enige og godta det vi får? Det kan vi ikke si til våre egne, vi må heller slåss hver eneste dag for å sikre at alle kan bli frie.
Også når friheten ser litt annerledes ut enn vår egen.
Ingrid Thunem
Styreleder i Unge funksjonshemmede
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
