Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Koreografert bevegelsesfrihet
Godt samspill mellom koreograf og utøver åpner for at flere kan bli utøvende samtidsdansere. I mai står flere funksjonshemmede på scenen i Dansens Hus i Oslo.
«Over and over (and over again)» heter forestillingen som det britiske dansekompaniet Candoco gjester Oslo med den 23. og 24. mai.
På nettsiden sin skriver Dansens Hus at «Candoco utfordrer hva dans kan være», noe vi kan tolke som at det heller ikke i samtidsdansen er blitt helt vanlig med funksjonshemmede på scenen.
Like fullt: Det publikum skal få se, er en forestilling om en kveld på techno-klubb, koreografert av Dan Daw, som har CP.
Mykere kropp
– Candoco er et større dansekompani fra London, som har holdt på siden 1991. Jeg har selv vært danser der og ledet kompaniet fra 2010 til 2017. Dette er første gang de har en helaften koreografert av en som har en funksjonsnedsettelse, sier Stine Nilsen.
Hun er kunstnerisk og daglig leder for Dansens Hus.
– Dan Daw sier selv at på dansegulvet, og spesielt i technoklubber og raveklubber, blir kroppen hans myk! For da får kroppen hans uttrykke seg på den måten han vil uttrykke seg på, og der er det ingen som sier at du må bevege deg sånn eller sånn!
Stine Nilsen beskriver hvordan akkurat dette verket tar utgangspunkt i hva hver utøver trenger når de jobber sammen; når trenger de pauser, når trenger de å bli pushet ekstra.
Dans skapt av samarbeid
Dansens Hus er Norges nasjonale scene for samtidsdans, og Stine Nilsen forteller at fordi improvisasjon har så stor plass i samtidsdans, har det også blitt vanligere at forestillinger blir til i samspillet mellom koreografen og danserne.
– Det er viktig for meg å si at dette gjelder generelt i samtidsdans og ikke bare når det er funksjonshemmede utøvere. Det er ikke slik at man jobber på denne måten fordi det ikke er mulig å gjøre noe annet, sier hun.
KUNSTNERISK LEDER: Stine Nilsen så flere funksjonshemmede dansere i Storbritannia enn i Norge. Hun har selv både danset i og ledet dansekompaniet Candoco.
(Foto: Helge Olav Haneseth Ramstad)
I Candoco er det alltid dansere både med og uten funksjonsnedsettelser, ut fra den tanken at skal vi kunne leve sammen i verden, må vi også kunne jobbe sammen i kunsten.
– Jeg er ikke opptatt av hvilke typer funksjonsnedsettelser vi har, men jeg skjønner at det kan appellere til folk å vite det, og i denne forestillingen er det en i rullestol, en kortvokst og en døv.
Savner tidlig tilrettelegging
Altså er det ikke slik at dans med funksjonshemmede utøvere er en helt egen sjanger. Eller – i hvert fall ikke bare det. Det finnes noe som i Storbritannia kalles «Inclusive dance».
– Min erfaring er at «Inclusive dance» er en terminologi, men at det innen den terminologien er en stor bredde i uttrykksformer. Vel kan det være noen sammenlignbare trekk i måten man for eksempel danser i en manuell rullestol, og at de har funnet sine teknikker som de kan lære bort, slik at det kan kalles en egen sjanger. Men nei, i mitt hode skal samtidsdansen romme mye forskjellig, sier Stine Nilsen.
– Vil du si at andre kulturuttrykk har noe å lære av samtidsdansen når det gjelder å inkludere funksjonshemmede?
– Det er interessant, for jeg ser ikke like mange funksjonshemmede utøvende dansere i Norge som jeg gjorde i Storbritannia. Jeg tror ikke vi legger til rette fra barneskole og kulturskole for at det er greit å komme i rullestol. Men det er en større oppmerksomhet nå rundt å legge til rette for funksjonsvariasjoner. Men dansen har kanskje en mulighet for å være åpen enn annen scenekunst, fordi vi vanligvis ikke har karakterer som trenger å være spesifikke, som i teater, eller filmens casting basert på hvem man er. Dansen er friere, ved ikke å være bundet til et manus eller en historiefortelling.
Hun legger til:
– Samtidig tenker jeg at man burde kunne ha jobb som skuespiller like godt som å være butikkmedarbeider eller revisor. Men tilgangen til å ta del i kulturuttrykkene i tidlig alder er det som påvirker at vi tør å ta sjansen på å ha det som jobb.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
