Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Lettere å klage på teksting
På en ny nettside kan TV-seere klage på tekstingen. Lederen i Norsk audiovisuell oversetterforening (NAViO) sier at dårlig teksting virker ekskluderende.
– Tekstebyråer oppgir at de vektlegger språklig kvalitet, mens TV-kanaler og strømmetjenester gjerne viser til at de mottar få seerklager på tekstingen. Dette bruker de som et argument for at kvaliteten er god. Etter vårt syn dreier det seg snarere om at det ikke legges til rette for at seerne skal kunne gi tilbakemelding. Kunder som er misfornøyd med tekstingen, vet ikke hvor de skal henvende seg. Det ønsker vi å gjøre noe med, så derfor lanserer vi Teksting.no.
Det sier Morten Gottschalk, leder i NAViO, i en pressemelding.
Mer maskinoversetting
Pressemeldingen viser til svenske studier gjengitt i Journal of Audiovisual Translation, som viser at inntoget av maskinoversetting har bidratt til dårligere undertekster. Det vises til dårligere gjengivelse av meningsinnhold, at tekstene ligger for kort tid på skjermen, og at det er mer usammenhengende og unaturlig språk. NAViO-leder Morten Gottschalk er ikke overrasket.
–Feiloversettelser, dårlig norsk og skyhøy lesehastighet henger sammen med arbeidsvilkårene for tekstere i deler av bransjen. Mens man før i større grad oversatte fra grunnen av, blir mange nå bedt om å gå gjennom og rydde opp i maskinoversatte undertekster til en langt billigere penge.
Morten Gottschalk understreker imidlertid at det fortsatt finnes noen medier og byråer som tar tekstekvalitet på alvor.
– Er nettsiden en måte å styrke argumentene for bedre arbeidsvilkårene for deres medlemmer?
– Vår forening jobber primært med å bedre teksternes vilkår. Men når det er sagt, er vi også opptatt av at tekstingen skal være god. Når kvaliteten går ned, går også anseelsen på arbeidet vårt ned, sier Morten Gottschalk til Handikapnytt.
Reidun Martol er redaksjonssjef for Tekstekontoret i NRK, og hun er positiv til den nye nettsiden.
– Jeg skjønner at det ellers har vært vanskelig for publikum å finne riktig sted å henvende seg, sier hun.
NRK får ifølge Reidun Martol flest henvendelser om at publikum har problemer med å finne tekstingen på de ulike plattformene, men hun har inntrykk av at folk er fornøyde med kvaliteten på tekstingen. Hun opplyser om at NRK bruker mest fast ansatte tekstere.
NY NETTSIDE: skjemaet kan man henvise til konkrete programmer, laste opp skjermdump og presisere hva henvendelsen gjelder.
(Foto: Skjermdump fra NAViO)
Viktig for hørselshemmede
Noen seergrupper rammes ekstra hardt av dårlig teksting, påpeker NAViO-leder Gottschalk.
– Hørselshemmede er i mange tilfeller avhengige av pålitelig teksting for å ha utbytte av et tv-program, enten det da dreier seg om ordinær teksting eller teksting med lydbeskrivelser.
Hørselshemmedes Landsforbund hilser den nye nettsiden velkommen.
– Teksting er noe vi får mange henvendelser om, og alle tiltak som bidrar til mer og bedre teksting er positivt. God teksting er helt nødvendig for at personer med hørselsutfordringer skal få tilgang til viktig informasjon, kulturopplevelser og underholdning, og dermed kunne delta i samfunnet på lik linje med andre, sier generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) Inger Helene Venås.
TEKSTING FOR TILGJENGELIGHET: – Vårt demokrati er helt avhengig av at informasjon er tilgjengelig for alle, sier generalsekretær Inger Helene Venås i Hørselshemmedes Landsforening.
(Foto: HLF)
HLF mener at alle TV-programmer bør tekstes, uavhengig av plattform, enten det er ferdigproduserte programmer, direktesendinger eller opptak.
– Derfor er det gledelig at det nå blir enklere å klage på manglende eller dårlig teksting, og vi håper dette medfører en økt bevissthet om at teksting handler om mer enn bare underholdning.
Pandemien tydeliggjorde behovet
Inger Helene Venås sier at de får flest henvendelser om manglende teksting, og noen melder fra når tekstingen ligger langt etter det som blir sagt.
– Vårt demokrati er helt avhengig av at informasjon er tilgjengelig for alle. Under koronapandemien ble mangelen på teksting i krisesituasjoner tydelig, og viste at det er helt nødvendig med tiltak som gjør tv-programmer mer tilgjengelige for personer med hørselsutfordringer, sier hun, og legger til at Hørselshemmedes Landsforbund fortsetter å presse på for strengere regelverk, slik at det blir mer teksting på TV og strømmetjenester.
NRK be pålagt å tekste hele døgnet, også direktesendinger, fra 2020. Unntaket er distriktsnyhetssendingene, ifølge HLFs generalsekretær.
– For kommersielle kringkastere med en seerandel på over fem prosent, ble det samtidig krav om teksting mellom klokka 18 og 23.
Generalsekretær Petter Noddeland i Norges Døveforbund synes det er veldig positivt at det blir enklere å klage.
– Tidligere har det vært håpløst å klage på teksting, noe som har ført til at mange har latt være å sende inn klager. Selv om vi har sendt inn klager opplever vi likevel ikke at det blir en reell endring. Det er viktig at det også blir satt av midler slik at de faktisk kan gjennomføre en forbedring av tilbudet.
– Hvordan synes dere kvaliteten på TV-tekstingen er?
– På lineær-TV er kvaliteten god i kjernetid hos NRK og delvis hos TV 2, men det er stort forbedringspotensial på alle nett-TV-plattformer, inkludert både TV 2 og NRK. Vi vet at mange ønsker sterkt å få teksting på sportssendinger hos TV 2, men dette fungerer dårlig på både lineær-TV og nett-TV. Vi ser stadig mer av automatisk teksting på strømmeplattformer som ikke holder tilfredstillende kvalitet.
Døveforbundet har ikke opplevd noen forbedringer på teksting de siste årene.
– De tekniske løsningene er på plass men innholdsleverandørerene velger å ikke ta det i bruk, sier Petter Noddeland.
