Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
De gode intensjoners tidsalder
MENINGER: I mangel på funksjonshemmede rollefigurer i TV-serier, kan vi finne oss selv litt i en homofil prins? spør Oskar Eikeseth i denne kronikken.
Jeg har «binge watcha», og det gjør jeg nesten aldri. Serien jeg så var Young Royals sesong 2 på Netflix. Jeg som egentlig ikke ser noe særlig på skeive serier heller, til tross at jeg selv er homo.
Serien handler om Wilhelm, kronprinsen av Sverige som på en kostskole forelsker seg i en medelev som heter Simon. Serien innebærer ingen åpenbart homofobe personer og går ikke inn i rekken av forutsigbare homo-serier som ender med at en homofob mor/far plutselig godtar barnet sitt.
Serien handler dog om folk med gode intensjoner for en ung og usikker kronprins – som ofte gjør vondt til verre. Den viser kompleksitet og nyanser. Så hva har dette med funksjonshemmede å gjøre?
Det er sjelden man hører noen som er imot funksjonshemmede. Det er ikke mangel på gode intensjoner, festtaler eller lovnader om inkludering. Likevel skjer det diskriminering.
FORTSATT DISKRIMINERING: At det forventes ting av oss som ikke ble gjort tidligere, er grunnleggende bra, men det kan ikke bli en klein hvilepute for ikke å se at diskriminering fortsatt skjer. For man er ikke likestilt, skriver Oskar Eikeseth i denne kronikken. (Foto: Privat)
Diskriminering av funksjonshemmede er kompleks. Det er sjelden man hører noen som er imot funksjonshemmede. Det er ikke mangel på gode intensjoner, festtaler eller lovnader om inkludering.
Likevel skjer det diskriminering, man blir utestengt, føler seg mindre verdt. Funksjonshemmede deltar mindre i arbeidslivet, organisasjonslivet og i organisert idrett.
En lærer på ungdomsskolen sa alltid til meg at «veien til helvete er brolagt med gode intensjoner». Kanskje en drøy påstand for mange, men la gå. Jeg har i etterkant lurt på om hun sa det for trøst eller som en samfunnsfaglig konstatering.
Hun har likevel rett, for Wilhelms anliggende som for funksjonshemmedes rettigheters.
Min generasjon funksjonshemmede er relativt heldige gitt hvor vi er født/oppvokst og til hvilken tid. For vi har kommet langt i Norge. Om jeg hadde vært født og bodd i et annet land eller for noen tiår siden, så ville jeg kanskje ikke kunne tatt høyere utdanning, lykkes slik jeg har gjort.
Det er grunn til å være takknemlig for det. At det forventes ting av oss som ikke ble gjort tidligere, er grunnleggende bra, men det kan ikke bli en klein hvilepute for ikke å se at diskriminering fortsatt skjer. For man er ikke likestilt.
Det er nettopp gjennom diskrimineringen vi blir funksjonshemmet. Mange av oss kan ha funksjonsutfordringer/nedsettelser av ulik grad. Det er møte med samfunnets forventninger og mangel på tilrettelegging man blir funksjonshemmet. Hemmet fra å delta, hemmet fra å være oss selv, hemmet fra å innta nye inntrykk som mennesker.
Forventninger og holdninger går fremover på overflaten, men om de grunnleggende strukturene blir opprettholdt, så skapes et gap mange av oss ikke klarer å fylle. Det kan også føre til at du føler deg ganske dritt iblant.
I Young Royals ser vi gamle tradisjoner som skaper rare og langt fra ønskede handlingsmønstre ingen stiller spørsmål ved. Slik er det også for funksjonshemmede. Mye av diskrimineringen er ting man ikke tenker over, som manglende tilgjengelighet, lite representasjon.
Samfunnet går i riktig retning, Norge er et veldig bra land for mange, også for mange funkiser. Forventninger og holdninger går fremover på overflaten, men om de grunnleggende strukturene blir opprettholdt, så skapes et gap mange av oss ikke klarer å fylle. Det kan også føre til at du føler deg ganske dritt iblant, fordi du ikke setter pris på den nye friheten og gode intensjonene som har kommet.
For min del er den setningen jeg misliker mest i verden, «jeg tenker ikke over at du har CP, Oskar». Det har tatt tid å forstå disse strukturene selv for meg. Som ung var jeg sint fordi jeg hadde CP, tidlig i studiene trodde jeg alt jeg ikke fikk til var min egen feil.
Nå, kanskje spesielt det siste året, har jeg fått et mer nyansert bilde på ting. Hva som er meg, hva som er CP, hva som er diskriminering. Det er kanskje noe av det fine med å bli litt eldre, man ser mer nyanser nå enn da. Gode intensjoner er ikke nok for å unngå diskriminering.
Oskar Eikeseth
