Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Vi står overfor en milepæl i arbeidet for likeverd
MENINGER: En inkorporering av FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter i norsk lov vil være et stort skritt for likestillingen, ikke minst gjennom økte krav til universell utforming på norske arbeidsplasser. Det skriver Helga Aune, Oskar Eikeseth og Inger Eline Romundgard fra EY i dette innlegget.
- Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Mandag fikk likestillingsminister Lubna Jaffery (Ap) overrakt utredningen fra ekspertutvalget som har sett på rettighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Utvalget er delt i sin konklusjon.
Vi mener at en inkorporering i norsk lov vil være et stort skritt for likestillingen, ikke minst gjennom økte krav til universell utforming på norske arbeidsplasser. Det burde være en selvfølge at personer med nedsatt funksjonsevne har et iboende menneskeverd på lik linje med andre. Dessverre tilsier ikke alltid lovgivning eller praksis at det er slik.
Personer med nedsatt funksjonsevne utgjør Norges største minoritet, og ifølge Bufdir har 15-18% av befolkningen en eller annen form for nedsatt funksjonsevne. Altfor mange av disse blir diskriminert på grunn av sin funksjonsevne, og blir hindret i å ha samme mulighet til å delta i samfunnet som alle andre.
I 2006 vedtok FN Konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Den ble ikke introdusert for å gi særrettigheter, men for å sikre likeverdige rettigheter – for å bevare verdigheten og menneskeverdet til hvert enkelt menneske. Norge signerte konvensjonen i 2007 og ratifiserte den i 2013.
Erfaring fra de siste to tiårene viser at mange med nedsatt funksjonsevne fortsatt opplever omfattende og strukturell diskriminering. Ett eksempel er at offentlige bygninger og arbeidsplasser ikke er universelt utformet, noe som begrenser tilgangen til arbeid og tjenester.
Men er ikke likestilling allerede oppnådd gjennom ratifisering av CRPD? Ratifisering er kun tilstrekkelig hvis all norsk lovgivning er i samsvar med konvensjonen. Men hvis en lov er i konflikt, vil inkorporering i norsk lov sikre at bestemmelsene i konvensjonen får forrang, eller at det skjer en behandling av eventuell motstrid mellom lover i tråd med ordinære rettslige prinsipper. I en ny rapport antyder Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) at minst 40 lover må endres for å være i tråd med konvensjonen.
For å adressere dette problemet oppnevnte regjeringen en ekspertgruppe for å vurdere hvordan konvensjonen kan inkorporeres i norsk lov.
Ekspertgruppen har gitt sin innstilling, som var delt. Flertallet ønsker inkorporering i menneskerettsloven, mindretallet er uenige. Her gjentar historien seg: Slik var det også før FNs kvinnekonvensjon og Barnekonvensjon ble inkorporert i menneskerettighetsloven. Mindretallet var da, som nå, redd for at en inkorporering binder staten Norge til forpliktelser vi ennå ikke kjenner til.
Flertallet i dagens ekspertgruppe ønsker likebehandling av konvensjonene, og mener ellers at forpliktelsene ikke vil bli så mye mer omfattende enn i dag fordi utvalget, i motsetning til LDO, anser dagens lovverk for i all hovedsak å være godt nok.
At en lovforpliktelse er dynamisk betyr at i takt med ny kunnskap, vil presiseringen av rettsreglenes innhold utvikle seg. Dette er ikke bare noe som gjelder menneskerettigheter. Dette er realiteten også for lover som arbeidsmiljøloven og likestillingsloven. Signaleffekten av en inkorporering vil forhåpentligvis tydeliggjøre at alle har et ansvar for å sikre likestilling også for de med nedsatt funksjonsevne.
Men kan ikke en inkorporering styrke rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne? Dette vil gi økt oppmerksomhet og et tydeligere signal om det systematiske arbeidet som er nødvendig for å sikre likestilling på alle områder i samfunnet på tvers av fylkes- og kommunegrenser, privat og offentlig sektor, arbeid og fritid for personer med en nedsatt funksjonsevne.
Vi følger spent med på hva regjering og Storting gjør rundt CRPD. Betydning av en inkorporering vil kunne ses både i offentlig og privat sektor. Likevel er dette bare et steg på veien mot et likestilt samfunn. Holdninger må også endres, blant tjenesteytere, politikere, men også i hele befolkningen. Veien er lang, men med et regulatorisk løft kan vi fortere komme frem til målet.
Helga Aune,
partner i EY
Oskar Eikeseth,
staff/assistant i EY
Inger Eline Romundgard,
manager i EY
LES OGSÅ: Juristene er uenige om funksjonshemmedes rettigheter
LES OGSÅ: Rettighets-optimisme blant funksjonshemmede
***
Enig eller uenig i det du leser? Skriv gjerne et debattinnlegg og send det til post@handikapnytt.no.
