Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Menneskerettsbrudd i Tolga-sakens blindsone
MENINGER: Vergemålsloven utsetter tusenvis av mennesker for systematiske menneskerettsbrudd. Nesten ingen ofrer dem en tanke, skriver Hans Hjellemo, senior kommunikasjonsrådgiver i Uloba.
VGs sak om Tolga-brødrene som ble feildiagnostisert og satt under vergemål har opprørt mange.
Men de færreste har latt seg opprøre av hva saken egentlig handler om; nemlig at folk med en diagnose blir satt under vergemål, som systematisk bryter FNs menneskerettigheter for funksjonshemmede.
Alle mennesker trenger hjelp til å fatte beslutninger en eller annen gang i livet. Noen trenger råd for å få ryddet opp i egen økonomi, andre en ekspertuttalelse om kjøp av hus eller bil.
Ta TV3s program «Luksusfellen». Her får folk hjelp til å rydde opp i en skakkjørt økonomi etter at de har kjørt seg selv på dunken. Men ingen ville drømme om å sette de samme menneskene under vergemål, selv om de har kjørt seg på dunken.
Justisdepartementet har satt vergemålsloven ut på høring, uten at det endrer det faktum at loven bryter med menneskerettighetene for funksjonshemmede.
18.000 vergemål skal granskes. Mange av dem handler om mennesker som faktisk har en diagnose, og som blir fratatt sin rettslige handleevne og som ender opp som «sivilt døde». Hva med dem? Selv etter Tolga-saken i VG har nesten ingen ofret dem en tanke.
Les mer: TOLGA-RAPPORTEN MED HARD KRITIKK – NÅ VURDERER BRØDRENE ERSRATNINGSKRAV
Og her snakker vi om mennesker som blir fratatt all selvbestemmelse i forhold til økonomi, i forhold til hvor de vil bo og i forhold til rettslig handleevne.
Derfor bryter vergemålsloven med FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne, artikkel 12, og FN-konvensjonens artikkel 13 som fastslår retten til å ha likeverdig adgang til rettsapparatet.
Konvensjonen slår fast at det burde foreligge et system for beslutningsstøtte, hvor du som person kan uttrykke at du trenger råd fra famile, venner eller andre nærstående.
Nå har Uloba – Independent Living Norge satt i gang et forsøksprosjekt med beslutningsstøtte for mennesker som trenger det, i form av et mikrostyre bestående av nærstående som kjenner personen godt.
Prosjektet, skal når det er fullført, kunne bli et alternativ til verge.
Les mer om prosjektet her : MIKROSTYRE SKAL GI STØTTE TIL Å BESTEMME SELV
Uloba har hentet inspirasjon fra Canada som har praktisert ordningen med et mikrostyre for folk som trenger beslutningsstøtte i ti år.
Et mikrostyre kan tilby beslutningsstøtte for funksjonshemmede som trenger det. Det er sammensatt av nærstående; familie og venner som kjenner personen godt, og som forstår hva personen trenger beslutningsstøtte til.
I Norge i dag må mange funksjonshemmede finne seg i at totalt ukjente mennesker blir satt til å forvalte sitt eget liv uten å ha en egen stemme, gjennom dagens ordning med verge.
I Norge i dag må mange funksjonshemmede finne seg i at totalt ukjente mennesker blir satt til å forvalte sitt eget liv uten å ha en egen stemme, gjennom dagens ordning med verge.
Senior kommunikasjonsrådgiver Hans Hjellemo. (Foto: Uloba)
I praksis dør du som individ dersom du har en diagnose som tilsier at du får en verge, en tilstand som også er beskrevet som «sivil død».
Ulobas utprøving av mikrostyre som alternativ for beslutningsstøtte har som mål å sørge for at personer med beslutningsstøtte blir forstått og hørt, samt å bøte på den store uretten mange funksjonshemmede blir utsatt for gjennom vergemålsordningen.
Hans Hjellemo
Senior kommunikasjonsrådgiver i Uloba – Independent Living Norge
