Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrett av Monica Tangen på et bilde av et tomt klasserom.
TILBAKE IGJEN: Monica Tangen er sint igjen, to og et halvt år etter at hun sto fram i Handikapnytt som «mora fra helvete». (Foto: Shutterstock, NTB og privat)

Mora fra helvete 2.0

MENINGER: Så da var vi her igjen. Den «sinte mora fra helvete», er om mulig blitt enda sintere, skriver Monica Tangen i dette innlegget.

Monica Tangen
Publisert 24.03.2023 17:08

  • Denne artikkelen er et debattinnlegg og gir uttrykk for forfatterens egne meninger.

Da jeg i november 2020 skrev av meg frustrasjonen i sene nattetimer, hadde jeg aldri forestilt meg at tiden framfor oss, skulle ta oss tilbake.

Les Monica Tangens første innlegg her: JEG ER BLITT HUN SINTE – «MORA FRA HELVETE»

Det er igjen natt. Jeg er frustrert. Jeg er sint, veldig sint og skikkelig lei meg! 

De små fremskrittene vi gjorde, og gode ordninger vi fikk på plass, var borte på ett blunk når skolen skiftet leder. 

Jeg følte meg den gang som en brøleape og gjør det ennå. Bare at nå er halsen sliten, og sår. Ingenting er enkelt, ingenting kommer av seg selv, det meste er en kamp. Fortsatt. 

Når mennesker i store sko, tråkkes på tærne. Gjør det åpenbarte vondere enn vondest. Det sitter i.. lenge! 

Jeg må ha hatt steppeskoene på, og rast rundt som en av stjernene i «river dance» ut fra reaksjonene å dømme. 

Foreldre skal kjenne sin plass, vinner man saker og bruker storstemmen innimellom så statsforvalteren kommer med glassklare uttalelser, skaper det uro i rekkene blant synkron dansende ledere i kommunen. 

Det er mange såre tær. Og du er årsaken til det åpne såret på hælen.

Å være bevisst egen makt, taushetsplikt, lovverk og ansvar skulle man tro var ankret i ryggmargen hos de fleste. 

Det forundret meg derfor stort når skolen og tildelingskontor snakker sammen, uten fullmakter eller samtykke. Henvendelser overses, lovverk ignoreres, og selv medhold fra statsforvalteren ubetydelig gjøres. 

Det forundret meg derfor stort når skolen og tildelingskontor snakker sammen, uten fullmakter eller samtykke. Henvendelser overses, lovverk ignoreres, og selv medhold fra statsforvalteren ubetydelig gjøres. 

I november 2o2o, skrev jeg i Handikapnytt:

«Når barna mine var små, og jeg enda var ganske fersk i gamet, ble jeg kjent med en som hadde vært der mye lengre enn meg.

Hun fortalte med trillende latter at hun gikk under tilnavnet: «mora fra helvete».

Hun visste godt hva de kalte henne bak ryggen, men hadde blitt hardhudet nok med årene til å le det bort. Innestemmen, sluttet hun å bruke for lenge siden.

… der kommer hun, mora fra helvete

Jeg har om mulig blitt, enda sintere! 

Hvor er rettsvernet for slike som oss, våre barn og familier? Når kommune administrasjonene stiller med «topptrente blodhunder» som skal leite opp og rive i filler, alt og alle som kommer i deres vei.. 

Når saken ikke lengre er saken, men å vinne frem er viktigere enn menneskene bak. Barnet bak..

Riksrevisjonen skriver om dette i sin rapport: foreldre er prisgitte hvilken saksbehandler de får, kommune de bor i, til og med hvilken side i politikken som styrer.. akkurat da! Lovverket tolkes etter eget forgodtbefinnende, man skulle nesten tro noen veiver med fingeren i løse lufta innimellom, for å finne svar. 

Man er sjanseløs, når så mange mennesker med makt glemmer hva

«Til barns beste» innebærer og betyr, sånn egentlig! Å bare turer frem. 

Det har blitt personlig. 

Du lager for mye støy. 

Å nå, skal du tas!

Målbindes

Temmes

Settes på plass

Så hva gjør vi da, den dagen slike som meg slutter og brøle, slutter å kjempe, gir opp? 

Tar vi advokat, og får saken prøvd rettslig en gang for alle, for oss alle? 

(*ringer min rike onkel i Amerika)

Kanskje en annen kommune vil ha oss? Ser verdien også i mine barn? Hører mine desperate brøl etter det loven sier man har krav på.?

Vi snakker ikke overdådig luksus. Men et minimum av det loven åpner for, må være lov å sikte mot! 

Jeg trenger en pause. Vi trenger en pause. 

Her vi er, kan vi ikke bli. 

Vi brenner lyset, i begge ender! 

Monica Tangen
Rødt Bodø, men først og fremst mamma til verdens tøffeste superhelt! 

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.