Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Detaljbilde av kvinne med hvit mobilitetsstokk som åpner bakdøren på en bil.
POSITIV SÆRBEHANDLNG: Er det riktig at blinde skal slippe behovsprøving for å få TT-kort, mens utviklingshemmede ikke kan tjene mer enn 213.000 kroner i året? (Illistrasjonsfoto: Colourbox)

Nemnda: Særbehandling av blinde diskriminerer utviklingshemmede

Mens rullestolbrukere og blinde i Nordland har tilgang til tilrettelagt transport uansett inntekt, får utviklingshemmede nei dersom de tjener mer enn 213.000 kroner i året.

Ivar Kvistum
Publisert 25.04.2022 09:31

«Godt bemidlede rullestolbrukere» oppfyller vilkårene for tilrettelagt transport (TT-kort), mens personer som har lav inntekt som unge uføre, aldri vil komme dit. Dette er diskriminering av utviklingshemmede, som også har behov for TT-kort, men som utestenges bare fordi de tjener for mye.

Slik argumenterer Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) i en klagesak som Diskrimineringsnemnda nylig behandlet.

Behandles dårligere

Bakgrunnen er reglementet om transporttjenesten for funksjonshemmede i Nordland fylkeskommune, som har en bestemmelse om økonomisk behovsprøving for alle, unntatt blinde og rullestolbrukere med behov for spesialbil.

Disse to gruppene får tjenesten uten hensyn til inntekt.

For andre er kravet at du har en inntekt som ikke er mer enn to ganger folketrygdens grunnbeløp, altså 212.798 kroner i året.

Mange med utviklingshemning er unge uføre. De tjener lite, men likevel mer enn 2G. Dermed har de ingen mulighet til å få TT-kort.

«Når forutsetningen for å få tjenesten er lav inntekt for noen funksjonsnedsettelser, mens andre får den uavhengig av inntekt, behandles de med andre funksjonsnedsettelser dårligere enn blinde og rullestolbrukere», argumenterer NFU i klagen.

Og konkluderer:

«Det er ingen saklige grunner for forskjellsbehandlingen i denne saken.»

Positiv særbehandling

Men det mener Nordland fylkeskommune at det er. I tilsvaret sitt til nemnda hevder fylkeskommunen at det ikke dreier seg om ulovlig diskriminering, men om en «forsterket prioritering av grupper som allerede er positivt særbehandlet i utgangspunktet».

«En positiv særbehandling av spesielt sårbare grupper, som blinde/svaksynte og rullestolbrukere, vil ikke rammes av lovens diskrimineringsforbud, men snarere være et middel for å oppnå diskrimineringslovens formål», argumenterer fylkeskommunen.

Den økonomiske behovsprøvingen av TT-ordningen i Nordland ble opprinnelig innført i 2008 og gjaldt alle grupper av funksjonshemmede. Bakgrunnen var fylkeskommunens vanskelige økonomi og et behov for å redusere hvor mange som brukte ordningen.

Men allerede i 2009 ble behovsprøvingen opphevet for rullestolbrukere med behov for spesialbil fordi de har vesentlig høyere utgifter til transport enn dem som kan benytte en vanlig drosje. Derfor kom denne gruppen særlig dårlig ut.

Senere samme år ble behovsprøvingen for blinde og svaksynte opphevet.

Verken åpenbart eller begrunnet

Nemnda kommer til at argumentet om rullestolbrukeres høye transportkostnader holder juridisk vann. Fylkeskommunen har anledning til positiv særbehandling når hensikten er å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Og her er begrunnelsen likestilling, siden rullestolbrukere med behov for spesialbil har høyere transportkostnader enn andre.

Men det har ikke nødvendigvis synshemmede. Og i tilsvaret gir ikke fylkeskommunen noen grunn for hvorfor også denne gruppen får unntak fra kravet om økonomisk behovsprøving på samme måte som rullestolbrukere.

To av de tre nemndmedlemmene – nemndleder Torstein Frantzen og Tine Eidsvaag – mener det «verken er åpenbart eller begrunnet fra fylkeskommunens side hvorfor blinde som gruppe skulle være i en vanskeligere situasjon enn personer med utviklingshemming».

De to viser til at man skal være forsiktig med å forskjellsbehandle grupper som har diskrimineringsrettslig vern.

Dermed konkluderer et flertall i nemda med at personer med utviklingshemning i Nordland blir diskriminert i forhold til blinde.

Ikke klart urimelig

Dette er det tredje nemndmedlemmet, Kirsti Coward, uenig i. Hun mener det ikke er klart urimelig at blinde er blant de prioriterte gruppene, og at resultat kan bli gjeninnføring av behovsprøving for alle dersom man kommer til at den positive forskjellsbehandlingen av blinde er ulovlig.

Hun mener det kan bli et vanskelig og omfattende arbeid om man skal vurdere alle undergrupper av funksjonshemmede opp mot hverandre.

Men hun er altså i mindretall i nemnda, og flertallets konklusjon blir stående:

«Nordland fylkeskommune diskriminerer personer med utviklingshemming ved sitt reglement for transporttjenester til funksjonsnedsatte.»

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende oss for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «støtte til Handikapnytt».

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Din støtte gjør det mulig for oss å fortsette arbeidet. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen oss i redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.