Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Detaljbilde av kvinne i rullestol som får overlevert nøkler til en ny bolig.
KAN JEG BO HER? Skal «tilgjengelighet» defineres som noe allment eller som særløsninger for funksjonshemmede i boligbyggingen? Spørsmålet har fått funksjonshemmedes organisasjoner til å slå alarm. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

NHF: – Et lovforslag som gjør oss til annenrangs borgere

En foreslått endring i plan- og bygningsloven setter boligpolitikken 20 år tilbake, advarer Norges Handikapforbund.

Av Ivar Kvistum
Publisert 24.03.2021 16:31

– Dette lovforslaget legger opp til å senke standarden. Det kan føre til at at man lager flere særløsninger for funksjonshemmede i stedet for å bygge for alle, sier forbundsleder Tove Linnea Brandvik til Handikapnytt.

Torsdag denne uka skal kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget behandle regjeringens forslag til endringer i plan- og bygningsloven.

Tilføye tilgjengelighet

Blant forslagene er å endre selve formålsparagrafen til loven. I dag står det at «prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak».

I forslaget blir det tilføyd at «for boliger skal prinsippet om universell utforming ivaretas gjennom krav til tilgjengelighet».

Samtidig blir tilgjengelighet definert av departementet som særskilte løsninger for funksjonshemmede.

Denne tilføyelsen av begrepet «tilgjengelighet» i formålsparagrafen fikk Norges Handikapforbund, Norges Blindeforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon til å trykke på alarmknappen da forslaget var ute på høring.

Organisasjonene frykter at den foreslåtte endringen vil undergrave målet om at alle boliger som bygges, skal kunne brukes av alle – også mennesker med funksjonsnedsettelse.

Annenrangs innbyggere

Da forslaget var ute til høring, brukte NHF sterke ord:

«Vi mener at dette er å gå minst 20 år tilbake i tid, til tenkningen før universell utforming kom på den politiske dagsorden. Forslaget signaliserer en holdning til funksjonshemmede som annenrangs innbyggere, som ikke skal inkluderes i samfunnets ordinære løsninger. Dette er i strid med Stortingets føringer og med FN-konvensjonen (CRPD), som staten skal følge.»

Handikapforbundet mener derfor at formålsparagrafen i plan- og bygningsloven ikke må endres. 

«En tydelig formålsparagraf om universell utforming er en forutsetning for å nå
samfunnsmål om bygg og uteområder av god kvalitet, som alle kan bruke (…) Å fremme særløsninger for funksjonshemmede gjennom formålsparagrafen er diskriminering.»

Særskilte løsninger

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ikke hørt på NHF, Blindeforbundet og FFO, men i stedet stått fast på å innføre «tilgjengelighet» som et eget begrep i formålsparagrafen når det kommer til boliger.

«Med tilgjengelighet menes særskilte løsninger for personer med nedsatt funksjonsevne. Byggteknisk forskrift stiller dette kravsnivået for boliger. Innholdet i begrepet universell utforming er som nevnt, noe forskjellig og strengere enn innholdet i begrepet tilgjengelighet», skriver departementet i saken som Stortinget nå skal behandle.

Dette skyldes, ifølge departementet, at bruken av en bolig er noe ulik bruken av et publikumsbygg og utearealer, og dette reflekteres til en viss grad i hvilke krav som stilles.

«Et tilgjengelig toalett i en bolig må for eksempel oppfylle visse krav til størrelse, planløsning og mulighet til ettermontering av nødvendig utstyr, mens det stilles strengere krav til størrelse, planløsning, fargekontrast og fastmontert utstyr til et universelt utformet toalett i et publikumsbygg», argumenterer departementet.

Økte byggekostnader

Departementet bemerker at tilgjengelighetskravene i små boliger hevdes å være «en av årsakene til økte byggekostnader de siste ti årene», men understreker likevel:

«Tilføyelsen endrer ikke kravsnivået til universell utforming og tilgjengelighet som er fastsatt i byggteknisk forskrift. Å tilføye hensynet til tilgjengelighet vil ikke svekke krav og hensyn til universell utforming eller samfunnsmessig likestilling, slik flere høringsinstanser har påpekt.»

Departementet avviser også påstanden om at endringen i formålsparagraf bryter med FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Legger til rette for segregering

I høringsuttalelsen argumenterer NHF for at tilgjengelighet i dagens regelverk inngår i begrepet «universell utforming», altså som noe allment, og ikke skal forstås som særløsninger, slik departementet hevder.

Organisasjonen frykter konsekvensene av å gi begrepet «tilgjengelighet» status som særløsninger for funksjonshemmede og legge det inn som prinsipp for boligbygging. På den måten legger man til rette for at det skal bli segregerte og ikke allmenne krav som skal sikre funksjonshemmedes tilgang til boligmarkedet.

Med en gang man begynner å forandre på prinsipper i universell utforming til å gå fra å handle om allmennheten til å handle om særtiltak for enkeltgrupper, settes vi langt tilbake i tid.

– Med en gang man begynner å forandre på prinsipper i universell utforming til å gå fra å handle om allmennheten til å handle om særtiltak for enkeltgrupper, settes vi langt tilbake i tid, sier NHF-leder Tove Linnea Brandvik.

Hun peker på at bare en svært liten andel av dagens boligmasse er tilgjengelig for funksjonshemmede i dag. Problemet kommer til å vokse betydelig etter hvert som det blir en større andel eldre i  befolkningen.

– Andelen tilgjengelige boliger i Norge er så lav at den ikke vil være i stand til å møte det vi ofte kaller eldrebølgen. Dermed blir vi nødt til å bruke penger på å bygge om eksisterende boligmasse, i stedet for at vi allerede fra start bygger slik at alle kan bruke boligene, sier hun.

Friere tøyler i kommunene

I høringensrunden protesterte Norges Handikapforbund også mot en annen del av forslaget, nemlig å gi kommunene mer frihet til å innvilge unntak fra byggtekniske krav, uten å bli overprøvd av statsforvalteren.

NHF mener dette vil undergrave målet om et universelt utformet samfunn, og at konsekvensen blir mer diskriminering av funksjonshemmede.

Les mer: ADVARER MOT Å GI KOMMUNENE FRIERE TØYLER TIL Å DROPPE TILGJENGELIGHETSKRAV

Men departementet avviser en slik kritikk og mener lovendringen ikke vil få den konsekvensen som NHF og de andre av funksjonshemmedes organisasjoner frykter.

«Etter departementets oppfatning vil bestemmelsen derfor ikke svekke hensynet til universell utforming. Prinsippet om universell utforming ligger med andre ord fast, og det er ikke kurant å gjøre unntak fra dette ved tiltak på publikums- og arbeidsbygg, som for eksempel skoler», heter det i lovforslaget som Stortinget skal behandle.

Kjære leser 🙂
Vil du hjelpe Handikapnytt med å lage flere saker som den du leser nå? Da kan du sende oss 25 kroner eller et annet beløp på Vipps, nummer:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «støtte til Handikapnytt».

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling. Vi mottar ingen pressestøtte, og vi har ingen betalingsmur. Din støtte gjør det mulig for oss å fortsette arbeidet. Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt.
Tusen takk for ditt bidrag.
Hilsen oss i redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.