Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Bilde av bygningsarbeider med plantegninger i hånden på en byggeplass.
DISKRIMINERENDE FORENKLINGER: Å sidestille begrepene universell utforming og tilgjengelighet i lovverket, bryter med norges menneskerettslige forpliktelser, mener både FFO og NHF. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

NHF: – Regjeringen skrur klokka tilbake

Et forslag til ny formålsparagraf i plan- og bygningsloven signaliserer en holdning til funksjonshemmede som annenrangs innbyggere, mener Norges Handikapforbund.

Ivar Kvistum
Publisert 13.09.2019 11:16

Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker endringer i plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og borettslagsloven. Hensikten er i første rekke å forenkle regelverket.

En av paragrafene som skal endres, er selve formålsbestemmelsen i plan- og bygningsloven.

Forslaget får både Norges Handikapforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon til å trykke på alarmknappen. Begge mener forslaget diskriminerer funksjonshemmede.

Annenrangs innbyggere

I dagens lov heter det at «prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak». Nå vil departementet skille mellom begrepene universell utforming og tilgjengelighet og foreslår å føye dette til slik at det er «prinsippet om universell utforming og tilgjengelighet» som skal ivaretas.

Dette reagerer Handikapforbundet kraftig på og skriver i høringsuttalelsen:

«Vi mener at dette er å gå minst 20 år tilbake i tid, til tenkningen før universell utforming kom på den politiske dagsorden. Forslaget signaliserer en holdning til funksjonshemmede som annenrangs innbyggere, som ikke skal inkluderes i samfunnets ordinære løsninger.»

NHF hevder videre at dette er i strid med Stortingets føringer og med FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD), som staten skal følge.

Bare en presisering

Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker tilgjengelighetsbegrepet med i lovens formålsparagraf fordi byggteknisk forskrift – regelverket som gir konkrete regler for hvordan bygg skal oppføres rent praktisk – også skiller mellom universell utforming og tilgjengelighet.

Departementet skriver i høringsnotatet at «forslaget om å tilføye begrepet «tilgjengelighet» i formålsbestemmelsen er ikke en endring, men kun en presisering for å tydeliggjøre gjeldende rett. Ved at tilgjengelighet fremheves som prinsipp vil vi tydeliggjøre at også dette er vesentlig å ivareta».

Diskriminering

Men dette argumentet kjøper ikke Handikapforbundet. I høringssvaret som er undertegnet av forbundsleder Tove Linnea Brandvik og generalsekretær Sunniva Ørstavik, viser de til at universell utforming handler om at alle flest mulig kan benytte samme løsning på en likestilt måte. Begrepet innebærer inkludering og likeverd og handler ikke om særskilte løsninger for funksjonshemmede.

Tilgjengelig brukes derimot i byggteknisk forskrift om et kvalitetsnivå der ikke alle krav til universell utforming gjelder. Det handler om bestemte krav som er satt for at for eksempel en rullestolbruker skal kunne bruke en bolig, altså særbestemmelser for funksjonshemmede.

«En tydelig formålsparagraf om universell utforming er en forutsetning for å nå samfunnsmål om bygg og uteområder av god kvalitet, som alle kan bruke. Universell utforming som mål og prinsipp er viktig for tolkningen av lov og forskrifter, og gir føringer om likeverdige løsninger også ved oppgradering av eksisterende bygg», skriver NHF-lederne og konkluderer:

«Å fremme særløsninger for funksjonshemmede gjennom formålsparagrafen er diskriminering. ˝Tilgjengelig˝ må derfor ikke føyes til formålsparagrafen.»

Å fremme særløsninger for funksjonshemmede gjennom formålsparagrafen er diskriminering.

Likeverdig samfunn

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) deler Handikapforbundets synspunkter. Også de protesterer mot den nye, foreslåtte formålsparagrafen i sin høringsuttalelse:

«FFO mener derfor at formålsparagrafen i plan- og bygningsloven ikke må endres da universell utforming er en viktig samfunnskvalitet som sikrer alle en plass i et likeverdig samfunn. Tilgjengelighet er et skritt på veien.»

Også FFO viser til at forslaget bryter med Norges menneskerettslige forpliktelser gjennom CRPD.

Illustrasjon av husmodell på plantegninger.

SVEKKER KRAVENE: Regjeringen gjør enda et framstøt for å svekke kravene til univerell utforming i lovverket, hevder funksjonshemmedes organisasjoner. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Kommunens frihet foran folks frihet

Men formålsparagrafen er ikke det eneste punktet i endringsforslaget som NHF og FFO mener undergraver målet om et universelt utformet Norge.

Regjeringen ønsker også å gi kommunene større mulighet til å gi tillatelse til bruksendring, ombygging og rehabilitering av eksisterende bygg, uten at alle tekniske krav er oppfylt.

«Formålet med bestemmelsen er at kommunen skal ha mulighet til å legge til rette for at bygninger skal kunne brukes i stedet for å forfalle», skriver Kommunal- og moderniseringsdepartementet i høringsnotatet.

NHF frykter at resultatet vil bli svekket kvalitet:

«Dagens bygningsmasse ekskluderer i høy grad funksjonshemmede og er i tillegg et lite aldersvennlig samfunn med sine barrierer», skriver NHF og fortsetter:

«Vi reagerer sterkt på at hensynet til kommunenes frihet skal telle mer enn innbyggernes frihet til å bo og leve som likestilte borgere i samfunnet. Situasjonen er alvorlig. Norge har lang vei fram før samfunnet er universelt utformet, noe som er grundig dokumentert gjennom både forskning og sivilsamfunnets rapport til FN.»

Vi reagerer sterkt på at hensynet til kommunenes frihet skal telle mer enn innbyggernes frihet til å bo og leve som likestilte borgere i samfunnet.

NHF mener det er behov for et nasjonalt løft når det gjelder eksisterende bygg, og ikke en svekkelse av kvalitetskrav og økte kommunale forskjeller

«Konsekvensene av forslaget vil være et enda mer utilgjengelig samfunn, der funksjonshemmede barn fortsatt vil stenges ute fra nærskolen og innbyggere ikke kan delta», skriver Tove Linnea Brandvik og Sunniva Ørstavik i NHF.

Regjeringens strategi?

Det er ikke første gang at funksjonshemmede har mobilisert mot regjeringens endringer i byggekrav. I 2017 besluttet Jan Tore Sanner å endre kravene til tilgjengelighet i byggteknisk forskrift. Funksjonshemmedes organisasjoner, opposisjonen på Stortinget og store deler av de byggfaglige forskningsmiljøene hadde i lang tid kjempet imot og advart mot konsekvensene.

Les mer her: KAMPEN OM SNUSIRKELEN ER TAPT

Dette er noe av bakgrunnen for at Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon konkluderer sin høringsuttalelse slik:

«Vi får et inntrykk av at svekkelse av universell utforming som viktig samfunnsretning ser ut til å være en strategi fra denne regjeringen. (…) Dette er en svært uheldig utvikling.»

Klikk her for å lese hele høringsnotatet og alle høringsuttalelsene til saken (ekstern lenke).

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.