Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Norske kommuner sorterer ut funksjonshemmede flyktninger
Flyktninger med funksjonsnedsettelser blir sittende på norske flyktningmottak. Norske kommuner frykter det er for dyrt å bosette dem, så de velger noen andre i stedet.
I Handikapnytt nr. 01, 2016 kan du lese den gripende historien om syriske Hasheem og familien hans. Den sju år gamle gutten er sterkt hjerneskadet og har et stort behov for assistanse og tilrettelegging.
KLIKK HER FOR Å GÅ TIL DIGITALUTGAVEN AV HANDIKAPNYTT 01/16
Familien Mohammed bodde i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater da marerittet begynte. Hasheem ble rammet av hjerneblødning, men sykehuset nektet å gi ham livsviktig akuttbehandling på grunn av uenighet om formaliteter i en helseforsikring.
Hassan arbeidet som regnskapssjef i en bank, men mistet oppholdstillatelsen trolig som følge av konflikten med det private sykehuset. Hjem til Syria kunne de ikke reise, for der raste krigen. I stedet klarte de å ta seg til Norge.
Avslag fra 220 kommuner
Den syriske flyktningfamilien gledet seg til å begynne et nytt liv i Norge, men var ikke forberedt på de problemene som dukket opp da de prøvde å få seg en fast bostedskommune.
Kommune etter kommune sa nei. Det ble aldri sagt rett ut, men Hasheems far, Hassan Mohammed, mistenker at den sterkt funksjonshemmede og pleietrengende gutten hans var den egentlige grunnen til at ingen ville ha dem.
– Vi bodde på mottaket i Telemark i nesten ett år etter at asylsøknaden vår var innvilget, og vi fikk avslag fra til sammen 220 kommuner før vi omsider fikk ja fra Farsund. Det er klart vi gjerne skulle ha kommet på plass før, men med tanke på hva vi har vært gjennom før vi kom hit skal vi ikke klage, sier Hassan.
Funksjonshemmede blir tapere
Organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) hevder at det dreier seg om hundrevis av flyktninger med nedsatt funksjonsevne som blir sittende på mottak uten at kommunene stiller opp og bosetter dem.
– Ordningen med at kommunene selv velger hvem de vil bosette er problematisk, sier Belinda de León i SEIF.
LES OGSÅ: – KOMMUNALT SELVSTYRE TRUER FUNKSJONSHEMMEDES RETTIGHETER
Organisasjonen har jobbet konkret med Mohammed-familiens sak og mener den tydelig viser at dagens praksis for bosetting av flyktninger ikke fungerer. Og det er funksjonshemmede flyktninger som blir de største taperne.
SEIF jobber for å gjøre flyktningers møte med Norge best mulig. Mange strever med å skjønne hvordan det norske systemet fungerer, og trenger bare litt veiledning for å komme «over kneika».
– Når det gjelder funksjonshemmede flyktninger, og kanskje særlig flyktningfamilier med funksjonshemmede barn, er det verre, sier Belinda de León.
Frykter økonomisk byrde
Selv om det gis ekstra økonomisk tilskudd til kommuner som bosetter flyktninger med funksjonsnedsettelser, tror de León at mange vegrer seg fordi de ser for seg at de pådrar seg en økonomisk byrde som vil vare mye lenger enn ekstrabevilgningene som følger med.
– Vi mener at det eneste fornuftige er å pålegge kommunene å ta imot flyktninger der det passer best. All ære til Farsund som ja til å bosette Mohammed-familien. Men ideelt sett burde de selvsagt blitt bosatt i Porsgrunn eller Skien, i nærheten av sykehuset de fikk en relasjon til da de bodde på mottaket i Nome, sier Belinda de León.
– Vårt fokus er alltid flyktningenes beste, og når vi vet at det er direkte skadelig for flyktninger å bli boende lenge i mottak, er det uholdbart at de aller svakeste er de som må vente lengst på å komme i gang med livet sitt i Norge, understreker hun.
Vil ha mer langsiktig støtte
Helge Eide, er direktør for interessepolitikk i organisasjonen KS, som representerer interessene til norske kommuner. Han bekrefter at kommunenes vegring for å ta i mot sterkt funksjonshemmede flyktninger handler om en frykt for å pådra seg langsiktige økonomiske byrder.
Så lenge kommunene står fritt til å bosette hvem de vil, tar de helst flyktninger uten nedsatt funksjonsevne rett og slett fordi det vil bli billigere.
– Det er ikke en stor gruppe vi her snakker om, men vi i KS er kjent med at det er noen sterkt funksjonshemmede flyktninger med positive vedtak på asylsøknadene sine som blir boende alt for lenge i mottak fordi kommunene ikke vil bosette dem, sier Eide.
Slik ordningen er i dag får kommunene støtte fra staten i fem år for å bosette flyktninger. KS mener pengeoverføringer ut over denne perioden ville gjort det lettere å bosette flyktninger med store funksjonsnedsettelser.
Funksjonshemmede flyktninger utløser mer støtte enn andre flyktninger. Men når disse fem årene er over, er det sannsynlig at mange av personene det gjelder, fortsatt vil ha et stort og ressurskrevende pleie- og omsorgsbehov.
Toppfinansieringsordningen for særlig ressurskrevende brukere letter byrden ved at staten tar 80 prosent av utgiftene over 700.000 kroner.
Men mange kommuner synes prisen likevel er for høy. Derfor velger å si nei til bosetting av særlig ressurskrevende flyktninger.
– Selv om det ikke gjelder så mange, gjør det ikke saken mindre alvorlig for dem det faktisk gjelder. Vi i KS mener at bedre langsiktige støtteordninger ville løst dette problemet, sier KS-direktøren.
Basert på frivillighet
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har ansvaret for å gjennomføre norsk integreringspolitikk. Abdullahi M. Alason er bosettingsansvarlig i IMDI Sør.
Han mener at støtteordningene er så gode at ingen kommuner behøver å vegre seg mot å bosette flyktninger med funksjonshemming.
Alason sier til Handikapnytt at de ikke oppfatter at norske kommuner vegrer seg mer for å bosette funksjonshemmede flyktninger enn andre flyktninger. Han påpeker at dagens bosettingsordning er basert på frivillighet, noe som gir kommunene anledning til å velge hvem de skal bosette.
– Vi kommenterer ikke enkeltsaker, og kan derfor ikke si noe om familien dere skriver om, men på generelt grunnlag kan jeg si at integreringstilskuddet har økt i 2016. I tillegg finnes andre tilskuddsordninger som skal stimulere til bosetting av flyktninger med nedsatt funksjonsevne, sier Alason.
Tilskuddsordninger
Ifølge et rundskriv som IMDI sendte til bosettingskommuner i januar, gis det to typer tilskudd til bosetting «personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger og/eller atferdsvansker».
Det ene er et engangstilskudd der satsen for 2016 er 181 000 kroner. Det andre tilskuddet kan gis årlig og har ifølge 2016-satsene en øvre ramme på drøyt 1,1 millioner kroner per person per år, i inntil fem år.
Disse pengene skal gå til å dekke utgifter som knyttes direkte til funksjonsnedsettelsen eller atferdsvanskene.
Det ordinære integreringstilskuddet som gis for alle flyktninger som bosettes, er 184 000 kroner per person (234 000 kroner for enslige voksne). Deretter trappes beløpet ned i fem år. Det gis også barnehagetilskudd og eldretilskudd.
UDI mangler klare tall
Utlendingsdirektoratet (UDI), som har ansvar for å behandle søknader om asyl og oppholdstillatelse, har ingen eksakte tall over hvor mange funksjonshemmede flyktninger som kommer til Norge.
– Vår erfaring tilsier at det er få med alvorlige handikap, og at dette er et krevende felt ettersom få asylsøkere snakker om funksjonsnedsettelser, sier presserådgiver i UDI, John Olav Kroken.
UDI samarbeider med Helsedirektoratet om å identifisere asylsøkere med oppfølgingsbehov, og jobber ifølge Kroken med en del tiltak for å bedre deres situasjon i mottak.
– Eksempelvis har vi gjennomført et pilotprosjekt på Refstad transittmottak som har gitt oss noen anbefalinger om hvordan arbeidet med identifisering og oppfølging bør organiseres, sier presserådgiveren.
Han legger til at det er ønskelig å innføre en systematisk kartlegging av helsesituasjonen til asylsøkere ved ankomst til Norge, blant annet ved å utvide dagens tuberkuloseundersøkelse til også å omfatte en 20 minutters helsesamtale.
UDI og Helsedirektoratet har orientert departementene om hvordan disse anbefalingene bør følges opp. Det er nå opp til departementene å bestemme om anbefalingene skal implementeres.
– Men slike tiltak vil kreve friske midler, avslutter Kroken.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
TILRETTELAGT: Farsund kommune var raske med å tilpasse huset til Hasheems rullestol.
Lære norsk og komme i jobb
Hasheem og familien hans er nå installert i Farsund kommune. Hassan går på voksenopplæringen og lærer norsk, mens storebror Hamsa (9) går i 4. klasse på den lokale barneskolen.
Vanse skole ligger bare en liten kilometer fra hjemmet deres, og så snart et eget undervisningsrom er klart for ham, vil også Hasheem begynne på skolen. Da kan mamma Enas, som er farmasøyt, begynne på voksenopplæringen hun også, og lille Nahla (3) kan begynne i barnehagen.
– Vi er ganske imponert over hvordan det offentlige jobber for oss her i Farsund, sier Hassan.
– Nå er målet og lære norsk på rekordtid og komme oss i jobb. Jeg er økonom og kona mi farmasøyt. Går det som vi håper, vil vi kunne praktisere yrkene våre en dag og være med å bidra til den velferdsstaten vi får så mye hjelp fra.
LES OGSÅ: UANSVARLIG SORTERING AV FLYKTNINGER
