Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
– Kommunalt selvstyre truer funksjonshemmedes rettigheter
Kommunalt selvstyre skaper ulikheter i rettigheter og tjenester som skal være like uavhengig av bosted, påpeker funksjonshemmedes organisasjoner i ny rapport.
For første gang har «sivilt samfunn», altså organisasjonene som representerer funksjonshemmede, levert sin rapport til FN om hvordan Norge oppfyller sine forpliktelser i forhold til FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.
LES OGSÅ: NORGE MÅ INNFRI STRENGE FN-KRAV
Dokumentet kalles uformelt for en «skyggerapport» og skal supplere den offisielle rapporten fra norske myndigheter.
Skyggerapporten peker på flere forhold der organisasjonene mener at Norge ikke oppfyller funksjonshemmedes menneskerettigheter.
Har rett, men får ikke rett
Og det er særlig gapet mellom «å ha rett og å få rett» som går igjen på mange områder, og som bekymrer komiteen som har arbeidet fram dokumentet.
– Dette er den største utfordringen i Norge i dag, fastslo advokat Else Leona McClimans fra Advokatfirmaet Økland & Co DA da hun presenterte rapporten på et seminar i forbindelse med FNs internasjonale dag for funksjonshemmede, 3. desember.
McClimans har vært engasjert i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons arbeid med å koordinere den alternative FN-rapporten.
For store ulikheter
Ifølge rapporten er kommunenes selvstyre en av årsakene til at det er et gap mellom hvilke rettigheter den enkelte har og hvilke tjenester og ytelser man faktisk får tilgang på.
– Hvis kommunalt selvstyre skaper så store ulikheter, må myndighetene inn og se på det. For rettighetene dine skal være like uansett hvor du bor, konstaterte McClimans.
I rapporten vises det til at de store forskjellene mellom kommunene også er blitt påpekt av FNs barnekomite. Det har dessuten få eller ingen konsekvenser for kommunene å unnlate å følge opp nasjonale lover og retningslinjer.
Anbefalingen i skyggerapporten til norske myndigheter er å «kartlegge i hvilken grad rettighetsoppnåelse avhenger av bostedskommune og årsakene til dette».
Svikter veiledningsplikten
Men kommunale ulikheter er ikke den eneste kilden til at Norge bryter sine forpliktelser overfor personer med nedsatt funksjonsevne som påpekes i skyggerapporten.
– Vi har mange fine rettigheter i Norge, men det hjelper ikke når gjennomføringen svikter i praksis, sa Else Leona McClimans i sin gjennomgang.
Som eksempler nevnte hun blant annet hvordan Nav og andre offentlige instanser ikke oppfyller sin forpliktelse til å gi skikkelig veiledning. Konsekvensen er at enkeltmennesker ikke får kjennskap til sine rettigheter eller at man ikke får søkt om en ytelse i rett tid. Ofte er klageordningene også uklare.
Og selv om du har et vedtak, er det heller ikke alltid nok.
– Om du har et vedtak på at barnet ditt skal ha en assistent, hjelper ikke det deg om assistenten ikke blir ansatt, eksemplifiserte advokaten.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
MANGLENDE SAMSVAR: Et hovedproblem i Norge er gapet mellom å ha rett og å få rett, påpekte advokat Leona McClimans da hun gjennomgikk rapporten.
Mangler dokumentasjon
Skyggerapporten peker også på det man mener er en stor mangel på kunnskap og dokumentasjon om diskriminering av funksjonshemmede i Norge.
– Vi har mye forskning om levekår, men ikke om diskriminering, sa McClimans.
Denne mangelen på kunnskap ble også trukket fram i rapporten til FN fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, som ble offentliggjort tidligere i høst.
LES OGSÅ: – GROVE BRUDD PÅ MENNESKERETTIGHETENE
Overrasket over kunnskapsmangel
Advokat Else Leona McClimans er overrasket over hvor lite funksjonshemmedes organisasjoner vet om innholdet i «sin egen» FN-konvensjon
Hun mener organisasjonene kunne bruke FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) mye mer aktivt enn de gjør i dag, hvis de bare visste mer om det som står der.
McClimans, som også er medlem i Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg, har vært engasjert av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon for å koordinere arbeidet med sivilsamfunnets skyggerapport om CRPD.
– Da jeg tok fatt på dette, trodde jeg organisasjonene kunne sin CRPD. Men jeg har sett at det er et stort behov for mer informasjon om konvensjonen, sier hun til Handikapnytt.
– Statens egen CRPD-rapport tegner et mye lysere bilde enn sivilsamfunnets rapport. Skjønnmaler regjeringen funksjonshemmedes situasjon?
– Nei, men de tar utgangspunkt i de områdene der vi har god lovgivning i Norge. Og det er på sin plass å vise fram det. Men de tar ikke tak i hvordan det ser ut i praksis, slik vi gjør.
– Dette er jo en rapport som skal sendes til FN. Men i hvilken grad er den skrevet for et hjemmepublikum, til politisk bruk i Norge?
– I stor grad. Dette er et menneskerettsdokument. Og diskusjonen om menneskerettigheter skal foregå nasjonalt. Vår rapport inneholder i liten grad nye forhold, men den er en gjennomgang av funksjonshemmedes situasjon i Norge i et menneskerettslig perspektiv, svarer Else Leona McClimans.
Overlevert regjeringen
Skyggerapporten ble overrakt barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne av nyvalgt styreleder i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, John Berg-Jensen.
Overrekkelsen fant sted på «Fornebu-dagene», en konferanse om universell utforming som ble arrangert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. På den tredje og avsluttende dagen av konferansen ble FNs internasjonale dag for funksjonshemmede markert.
Statsråd Horne pekte på at rapporteringen til FN er ett av flere viktige dokumenter som har betydning for arbeidet med funksjonshemmedes rettigheter akkurat nå.
De andre er den felles likestillings- og diskrimineringsloven som regjeringen har sendt på høring, og en ny handlingsplan for universell utforming, som er varslet før året er omme.
Fakta om CRPD-rapporteringen
Da Norge ratifiserte FN-konvensjonen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i 2013, forpliktet vi oss til skrive rapporter om hvordan rettighetene blir oppfylt.
Nå er den første rapporteringen ferdig utarbeidet. Myndighetene offentliggjorde sin egen rapport i sommer. Likestillings- og diskrimineringsombudet fulgte opp med en supplerende rapport. Og nå har altså sivilt samfunn levert sin «skyggerapport».
Hele feltet av funksjonshemmedes organisasjoner står bak rapporten: FFO med 80 medlemsorganisasjoner, SAFO med tre medlemsorganisasjoner, Unge Funksjonshemmede med 40 medlemsorganisasjoner, samt ti øvrige organisasjoner.
Arbeidet med å koordinere rapporten er utført av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.
