Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Ole Martin (72) pantsatte huset for å beholde BPA – vant mot staten i retten
Kommunen hadde ikke lov til å ta fra ham ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA), fastslo Oslo tingrett.
– Det har kostet meg en halv million i rene penger, og erstatningssaken har ikke begynt ennå, sier Ole Martin Nordby.
Han har bak seg tre års kamp mot hjemkommunen for å få styre assistansen sin selv.
Åmot kommune tok fra ham BPA i 2019 og gikk over til å tilby hjemmesykepleie og praktisk hjelp i stedet.
På barrikadene
– Den rettslige forankringen til BPA er ikke veldig sterk. Jeg pantsatte hus og hjem, solgte bilen og alt jeg hadde av verdier og gikk til søksmål. Jeg er den første som har fått rettens medhold mot kommunen i en BPA-sak, ifølge Nordby.
Jeg er den første som har fått rettens medhold mot kommunen i en BPA-sak.
Det er ikke første gangen han står på barrikadene. Han har vært fylkesleder i FFO i Akershus og leder i Søvnforeningen.
Nå bor 72-åringen på Åsta i Østerdalen, rett sør for Rena. Han har gitt seg med organisasjonsarbeidet – de siste årene er det sitt eget tilbud han har måttet kjempe for.
– Jeg jobbet frem til 1990-tallet, så ble jeg litt småsyk og måtte trappe ned, forteller han.
Siden har helsa blitt gradvis dårligere. Nå snakker han om 35–40 alvorlige diagnoser som har preget livet hans de siste 20 årene.
ARBEIDSMILJØ: Med Ole Martin Nordby som arbeidsleder var det ikke mulig å organisere BPA på en forsvarlig måte, ifølge Helsedepartementet. Det er kommunen som har ansvaret, slår Oslo tingrett fast. (Foto: Georg Mathisen)
Hjemmesykepleie i stedet
Stuen er full av papir. Her er brevet fra legen som oppfordrer kommunen til å bidra med mer hjelp og forklarer hvorfor det er viktig med færrest mulig hjelpere og heller mer tid med hver. Ikke minst nå: Covid-19 vil kunne være fatal, som det heter i brevet.
Og ikke minst: Her er utskriften fra dommen i Oslo tingrett.
Da Åmot kommune tok fra Nordby BPA, klaget han til Fylkesmannen i Innlandet – det som nå er Statsforvalteren. Endringen fra BPA til hjemmesykepleie strider ikke mot loven, og den er ikke åpenbart urimelig, ifølge Fylkesmannen.
Sivilombudsmannen ville ikke ta tak i saken. Men nå har Nordby vunnet frem i tingretten – etter at Helse- og omsorgsdepartementet først ikke engang ville svare på stevningen hans.
Retten tror ikke på kommunen
I retten hevdet Helse- og omsorgsdepartementet at «Retten til BPA strekker seg langt, men den er ikke ubetinget».
Kommunen og staten mener at Nordby ikke passet på rettighetene og overtidstimene til assistentene sine og at det var problemer med kommunikasjonen og sikkerheten.
Assistentene selv forklarte noe helt annet da de vitnet i saken. Beskrivelsen som kommunen og fylkesmannen har gitt, er langt fra den beskrivelsen som assistentene ga i retten og som de tidligere har gitt til Pasient- og brukerombudet i Innlandet.
Retten tror rett og slett ikke på beskrivelsen fra Åmot kommune. De problemene som er, skyldes først og fremst at hverken ledelsen og assistentene kan nok om diagnosene hans – og det er kommunens ansvar, slår Oslo tingrett fast.
– Det ser ut som kommunen «prøver å få noe på meg» for at jeg ikke skal få BPA. Når Pasient- og brukerombudet ber om å få se de rapportene som kommunen viser til, så kommer det ingenting, ifølge Ole Martin Nordby.
Les hva Nordbys advokat mener om dommen: ADVOKAT: – VIKTIG BPA-SEIER I RETTEN
(Artikkelen fortsetter under.)
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
Kjent for ombudene
Dommen er ikke rettskraftig ennå. Staten har ennå tid på seg til å anke.
Men allerede før det er klart om den blir anket, så har pasient- og brukerombudene rundt hele landet finlest dommen for å se hva den betyr for andre BPA-saker:
– Dette er ikke noen ukjent problemstilling for oss. Dommen tydeliggjør kommunens plikter, arbeidsgivers plikter og pasientens rettigheter, sier Jannicke Bruvik.
Dommen tydeliggjør kommunens plikter, arbeidsgivers plikter og pasientens rettigheter.
Hun er koordinerende pasient- og brukerombud – altså den som uttaler seg på vegne av ombudene på landsbasis.
– At en pasient kan være vanskelig eller ha en vanskelig problemstilling, har ikke noe å si for retten til hverken helsehjelp eller BPA. Hvis man har en diagnose eller noe som kan være vanskelig å arbeide med, er det noe som kommunen skal ta hensyn til og legge til rette for, sier Bruvik.
- Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en måte å organisere den praktiske assistansen som funksjonshemmede trenger i hverdagen. Prinsippet er at den enkelte funksjonshemmede selv er arbeidsleder for sine assistenter.
- På den måten skal enkeltmenneskets frihet og selvbestemmelse ivaretas bedre enn gjennom tradisjonelle pleie- og omsorgstjenester organisert av kommunen.
Ingen kommentar ennå
Kommunedirektør Stein Halvorsen i Åmot vil ikke uttale seg om dommen før den er rettskraftig.
– Så fort den eventuelt er rettskraftig, kan vi gi en uttalelse, sier han.
Det samme sier advokat Liv Inger Gjone Gabrielsen hos Regjeringsadvokaten, som representerte staten i rettssaken. Hun kan heller ikke si noe om hva dommen betyr for andre BPA-saker.
– Jeg kan ikke svare på stående fot. Dette må vi se på i samarbeid med klienten, sier Gabrielsen. Klienten, det vil si Helse- og omsorgsdepartementet.
Selv om staten skulle bestemme seg for ikke å anke saken, så har Ole Martin Nordby igjen flere rettssaker.
– Erstatningsspørsmålet får vi ikke begynt med før vi har en rettskraftig dom. I tillegg har jeg en sak som har holdt på siden 2012 med Pasientskadenemnda og en ekstrasak fra 2017 som har stoppet på grunn av saksbehandlingsfeil, sier Nordby.
