Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Rettighetsvaktbikkje roper varsko om forskjellsbehandling i BPA-saker
Samfunnsdebattant og tidligere bystyremedlem for SV, Ivar Johansen, kritiserer Oslo kommune for ulik saksbehandling i BPA-saker. Han mener en database over vedtak langt på vei kan være en løsning.
Bydeler med ulik saksbehandling i BPA-saker.
Vedtak omgjort av statsforvalteren som ikke får følger for annet enn den ene enkeltsaken.
Slik er virkeligheten for BPA-brukere og BPA-søkere i Oslo kommune, ifølge Ivar Johansen.
– Uakseptabelt og unødvendig, mener Johansen, som er tidligere mangeårige bystyremedlem for SV, nå politisk rådgiver for SVs stortingsgruppe, samfunnsdebattant og blogger.
Johansen får mange henvendelser fra personer som trenger tilrettelagte tjenester og som sliter med å få tjenesten de har rett på. De opplever kommunen som en motpart, og ikke en medspiller. Den enkelte må legge ned betydelige ressurser i å dokumentere, i møter, klager, og anker.
Dokumentert virkelighet
Blant disse er det mange mennesker som bruker eller søker BPA – brukerstyrt personlig assistanse. På bloggen «Ivar Johansens blogg – bypolitiker i folkets tjeneste» skrev han i januar om BPA-kutt:
«Jeg opplever at beslutning i klagesaker bare får konsekvens i enkeltsaken, og at forvaltningen ikke i tilstrekkelig grad endrer sin praksis i senere saker. Resultatet blir en helt unødvendig byrde på hjelpetrengende, og mer klagebehandling.»
Dette begrunner han i alle henvendelsene han får, samt i informasjon fra brukerorganisasjonene.
– Brukerorganisasjonene får henvendelser fra personer som har eller har behov for BPA, som har planer om å flytte til en annen bydel og lurer på hvordan den aktuelle bydelen er når det gjelder praktisering av BPA. For forvaltningen i bydelene er ulik, slik den er i kommunene ellers landet, sier Ivar Johansen til Handikapnytt.
Tilbake til start
Johansen peker på to ting som ikke fungerer ved saksbehandling av BPA-saker i Oslo kommune.
– Det ene er at den enkelte bydel ikke endrer praksis etter at statsforvalteren har omgjort deres vedtak. Det andre er at det ikke er noen rutiner for utveksling av informasjon mellom bydelene. Dermed rykker man stadig tilbake til start. Statsforvalteren klager, saker må saksbehandles på nytt, og brukeren får den tunge belastningen det er å vente på uavklarte vedtak og ikke minst på hjelp.
Det ene er at den enkelte bydel ikke endrer praksis etter at statsforvalteren har omgjort deres vedtak. Det andre er at det ikke er noen rutiner for utveksling av informasjon mellom bydelene. Dermed rykker man stadig tilbake til start.
«I noen grad»
Rokkansenterets undersøkelse «Rettighetsfesting av BPA – store forventninger, betinget suksess», publisert i 2017 på oppdrag fra regjeringen, underbygger Johansens erfaringer. I undersøkelsen fikk et utvalg fylkesmenn (nå: statsforvaltere, red.anm.) spørsmålet: I hvilken grad bruker kommunene fylkesmannen og fylkesmannens tilbakemeldinger i klagesaker vedrørende BPA aktivt for å fastlegge rammene for BPA-ordningen (avklare hvem som bør tildeles ordningen, timeomfang, tilfredsstillende nivå m.m.)?
Et flertall på seks mente at kommunene i noen grad brukte tilbakemeldinger i klagesaker aktivt for å fastlegge rammene for BPA-ordningen. Ingen av de spurte mente at kommunene brukte tilbakemeldingene i stor grad, mens to mente de brukte det i liten/ingen grad. Tre svarte «vet ikke».
I en skvis
– Hva er etter din mening årsaken til at kommunene ikke går i seg selv og endrer saksbehandlingspraksis?
– Problemet bunner i økonomi. Det er ikke vond vilje. En enkeltsak koster mye. Man havner i en skvis mellom jus, økonomi og juridiske rettigheter, svarer Ivar Johansen.
Han har ikke inntrykk av at det dreier seg om mangel på kunnskap.
– Jeg tror de har spesialiserte saksbehandlere på dette feltet.
Database for vedtak
Johansen mener noe helt konkret kan gjøres for å bedre forvaltningspraksis og dermed hverdagen for søkerne bedre.
– Vi trenger en database for tidligere saker. En database der saksbehandlere på tvers av bydeler kan gå inn og se hvilken behandling og hvilke vedtak som er gjort i saker som ligner den de selv behandler til enhver tid, sier han.
Vi trenger en database for tidligere saker. En database der saksbehandlere på tvers av bydeler kan gå inn og se hvilken behandling og hvilke vedtak som er gjort i saker som ligner den de selv behandler til enhver tid.
Basen er i første omgang tenkt for BPA-søknader og saker der søkerne har svært sammensatte tjenestebehov.
– Den kan sikkert utvides etter hvert, men vi må begynne et sted, mener Johansen.
Forslaget har han lansert i samtale med helsebyråd Robert Steen før jul, og nå håper han at Steen kommer på banen.
Byrådet gjennomgår praksisen
Handikapnytt forela saken for Oslos byråd for helse, eldre og innbyggertjenester Robert Steen (Ap). Vi fikk svar fra Svein Lyngroth, kommunaldirektør i byrådsavdeling for helse, eldre og innbyggertjenester.
– Bystyret har bedt byrådet om en gjennomgang av hvordan BPA-ordningen praktiseres, inkludert en gjennomgang av de forskjellige bydelenes praksis, og statistikk over avslag og eventuelle endringer etter klage. Byrådsavdelingen holder på å innhente kunnskap om bydelenes praksis knyttet til BPA. Dette vil beskrives i en rapport som er forventet ferdig i løpet av kort tid, skriver Lyngroth i en e-post til Handikapnytt.
Avventer rapport
Svein Lyngroth understreker at Oslo kommune skal levere likeverdige tjenester, og gjøre vedtak etter innbyggernes behov.
– Derfor har vi nå satt i gang et stykke arbeid der vi skal avdekke hvordan BPA-ordningen praktiseres, inkludert en gjennomgang av bydelenes praksis. I tillegg har regjeringen sagt at de ønsker en gjennomgang på tilsvarende vis i hele Kommune-Norge.
Til Johansens forslag om en vedtaksdatabase, svarer kommunaldirektøren:
– Det er for tidlig å gå inn på konkrete tiltak. Dette vil vi komme med når rapporten og arbeidet er ferdig.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
