Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Adrian i rullestol ved bilskiltet «CRIPPLE»
TABU-TABLÅ: Adrians høyst personlige bilskilt er en fandenivoldsk hilsen til dem som tror at funksjonshemmede ikke kan komme seg opp og fram. Særlig det siste. (Alle foto: Ivar Kvistum)

Så strømlinjeformet funker elbil for rullestolbruker Adrian

Funker det med elbil når du bruker rullestol? Etter å ha kjørt 80 000 kilometer på to år i sin Tesla Model S, bør Adrian Jektvik fra Tønsberg være den rette til å svare.

Av Ivar Kvistum
Publisert 01.11.2019 16:59

Når man avtaler å møte noen for første gang på en stor parkeringsplass, er det jo en viss mulighet for at man ikke finner hverandre.

Det gjelder også om du vet at den du skal møte kjører en Tesla, som tross alt og takket være norske myndigheters rause elbil-politikk er blitt et nokså vanlig syn på veien.

Men når Adrian Jektviks sorte Model S sklir lydløst inn mot ladestasjonen på Kolsås i Bærum, er det ikke mulig å ta feil av hvem som kommer. Bilen hans er rett og slett registrert «CRIPPLE». Eller «krøpling», som det heter på høyst utdatert norsk.

– Det er min personlige måte å vise at her kommer en rullestolbruker med sterk bilinteresse, forklarer Adrian, mens han fisker fram aktivstolen fra passasjersetet, setter på hjulene med et klikk og sklir rutinert fra førersetet i Teslaen og over i Pantheraen.

– Men det er jo litt … tabu?

– Jeg ser det, men jeg synes samtidig det er morsomt å gå motstrøms, å være litt rebell. Og så handler det om hvem som er avsender. Jeg påvirker jo konteksten ordet står i ved å være den jeg er. Når jeg som rullestolbruker kjører rundt med slike skilter, viser jeg dem som ser på oss som krøplinger, hva som er mulig å få til.

Når jeg som rullestolbruker kjører rundt med slike skilter, viser jeg dem som ser på oss som krøplinger, hva som er mulig å få til.

Et øyeblikks villskap

Skiltet er altså et selvironisk og fandenivoldsk statement til andre medtrafikanter fra den langt over gjennomsnittet bilinteresserte 27-åringen med hele fem kjøretøy registrert i sitt navn:

En 1994-modell BMW 850, en 1992-modell Donkervoort S8AT (en versjon av Lotus/Caterham 7), En Cadillac DeVille Coupé Convertible fra 1968, en langt mer prosaisk 2013-modell VW Caravelle og selvsagt: dagens skyss, en 2014-model Tesla S.

– Jeg har aldri solgt en eneste bil, forklarer han.

Til nå, rett nok. Teslaen er den første som er lagt ut for salg. Men det er ikke fordi Adrian savner bensinpumper.

Tanken er å erstatte den med den nye utgaven av Model S, som den amerikanske elbilprodusenten har varslet at snart triller ut fra fabrikken i Fremont, California.

Adrian løfter rullestolen ut av bilen og setter på hjulene.

STOL MED STIL: For Adrian Jektvik fungerer en vanlig personbil. Han vipper rullestolen ut fra passasjersetet når han er framme.

Adrian kjøpte Teslaen sin brukt for to år siden. Motivet var først og fremst interessen for den nye teknologien. Og litt miljø, selvsagt. Men du skal være rimelig resirkulert under topplokket for å unngå å bli imponert av den ekstreme muskelkraften som bor i dette batteribeistet.

– Hva er det du sier, har du aldri sittet i en elbil før? spør Adrian Handikapnytts utsendte dieseldinosaur som sitter i passasjersetet og nettopp har innrømmet at dette er jomfruturen.

­– Da har du vel heller aldri kjent på dette, da! konstaterer han med et glis og klemmer brått om håndgassen.

I samme moment blir vi klistret tett som baderomstapet til seteryggen. Et øyeblikks villskap, før vi er tilbake i sivilisasjonen igjen.

Funkisvennlige finesser

Adrians Model S er en P85+, valgt på grunn av rekkevidden. Den har Adrian hatt god bruk for. 80 000 kilometer er tilbakelagt i løpet av de to årene han har hatt bilen.

– Det første jeg gjorde, var å kjøre over de italienske alpene, om den ligurianske kysten, til Monaco. Og hver vinter kjører jeg til Nord-Finland for å drive med litt isracing. Med Teslaen, det også, forteller han.

Bilen er egentlig ikke ombygd. Han har bare satt på de nødvendige hendlene for å kunne betjene gass og brems med høyre hånd. Men bilen er fra fabrikkens hånd utstyrt med en rekke finesser som han nyter godt av som rullestolbruker.

– For eksempel har jeg sensorer som viser avstanden til hindringer rundt bilen. Det er nyttig når jeg parkerer og skal ut. Da vet jeg på forhånd om jeg har de nødvendige 70 centimeterne for å få rullestolen ut, forklarer han.

Og selv om det skulle være for lite plass rundt bilen til at Adrian kan komme inn eller ut med rullestol, har Teslaen fortsatt en løsning på lur: Bilen kan parkere seg selv.

Eller han kan kommandere den med en app på telefonen til å kjøre fram fra en trang parkeringsplass av seg selv, slik at han får plass til å komme inn. Nyttig, også om noen skulle ha brøytet opp en haug med snø ved siden av bilen slik at han ikke kan rulle inntil.

– En annen stor fordel er at jeg kan bruke appen til å styre temperaturen i kupeen før jeg setter meg inn. Jeg har trøbbel når det blir for varmt, og da er det fint å kunne sørge for at bilen er ferdig nedkjølt når jeg setter meg inn og skal kjøre.

Adrian i rullestol kobler laderen til bilen.

UTSLIPPSFRI: Adrian Jektvik gjør seg klar til å koble sin Tesla Model S til hurtigladeren. Han er overbevist om at elektrisk er fremtiden.

Ladet med hindringer

Som rullestolbruker ser Adrian stort sett bare fordeler med å kjøre elbil. Det er på utsiden av bilen han møter de største utfordringene: Ladestasjonene langs veien har ikke alltid den beste tilgjengeligheten. Men han minner om at fossilbilenes bensinstasjoner kan by på liknende utfordringer.

– Teslas egne superladere er stort sett greie. Det eneste problemet jeg har møtt der, er i forbindelse med brøyting vinterstid. Snøen skuffes slik at jeg ikke kommer inntil laderen med rullestolen, forklarer han.

Men Teslas nettverk av ladere er bare for Teslaer. Alle andre elbiler er henvist til det øvrige nettverket av ladestasjoner.

– Jeg har bare brukt andre ladestasjoner et par ganger. Teslas nettverk av superladere er og blir enestående.

Adrian strever med å få bejene ladestasjonen.

IKKE STRØMLINJEFORMET: Ladestasjoner, som denne på Kolsås i Asker, er ikke alltid like enkle å bruke med rullestol. Adrian har god nok teknikk til å komme inntil og få tak i kabelen, men langt fra alle vil klare det.

Men i dag må vi prøve. Vi snur og kjører tilbake til hurtigladerne på parkeringsplassen ved Obs Bygg på Kolsås i Bærum. Adrian rygger inntil stasjonen og ruller bort til laderen med rullestolen.

En markert betongkant lager en effektiv og i høyeste grad samfunnsskapt barriere mellom ham og laderen. Adrian bruker aktivstol og har god teknikk. Han har ingen problemer med å vippe forhjulene opp på kanten slik at han likevel får tak i ladepistolen.

Men for mange andre vil dette være en hindring som rett og slett vil gjøre det umulig å lade uten assistanse, i hvert fall på denne stasjonen.

– Mange ladestasjoner har dessuten betalings- og informasjonsskjermen på siden og ikke foran. Det gjør dem vanskelige å nå, forteller Adrian.

Spør om hjelp

Når vi tester laderne på Kolsås, er det fortsatt sensommer, bart og fint.

– Men når snøen kommer, er sjansen stor for at de brøyter snø inn mot betongkanten og ikke langs den. Dermed blir det enda vanskeligere å nå laderen, sier Adrian.

Han tviler på at utbyggerne av ladestasjoner har tenkt veldig hardt på universell utforming når de har valgt løsninger. Men likevel har de to årene som elbilsjåfør gått greiere enn Adrian Jektvik hadde sett for seg på forhånd.

– Jeg trodde nok det skulle blitt mer utfordrende. Ikke minst var jeg forberedt på å måtte stå i kø for å få ladet, men det har skjedd meg bare to ganger, forteller han.

Adrian nøler ikke med å spørre om hjelp når han trenger det. Da blir hverdagen som bilist med rullestol mye enklere.

– Jeg har aldri fått nei, selv fra en kar jeg oppdaget bare hadde én arm – etter han hadde hjulpet meg å vaske frontruta.

Jeg har aldri fått nei, selv fra en kar jeg oppdaget bare hadde én arm – etter han hadde hjulpet meg å vaske frontruta.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Husk å velge kategorien «Kjøp og betal» i Vipps.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen

Valgfrihet er tabu

Innehaveren av den Cripple-registrerte Teslaen ser ingen grunn til at rullestolbrukere skal henge igjen i fossilalderen. Teknologien er under modning, og det kommer flere biler som kan egne seg som HC-biler også for folk som er mindre mobile enn ham selv.

Noen vil trenge en såkalt Gruppe 2-bil, altså en ombygd bil med rampe eller heis slik at du kan komme om bord sittende i rullestolen. I dag er alle med et slikt behov, henvist – fra Nav – til å kjøre dieselbil. Men sånn trenger det ikke være, mener Adrian.

– Plattformen Tesla har bygd, beviser at elbil også kan fungere for funksjonshemmede som har behov for store biler. Vi må ikke være redde for den teknologiske utviklingen. Jeg ser mange bruksområder for funksjonshemmede i de mange av løsningene som Tesla er alene om i dag, sier han og viser blant annet til de store sidedørene på Model X.

Han er sterkt kritisk til Navs ferdigforhandlede billøsninger, som han mener legger altfor sterke begrensninger på friheten.

– Det virker som om valgfrihet er tabu. Vi blir bokstavelig talt bokset inn i boks-biler fordi det er praktisk når Nav skal forhandle innkjøp. Og ofte prakker de på oss unødvendig store og dyre ombygginger, hevder han.

Vi blir bokstavelig talt bokset inn i boks-biler fordi det er praktisk når Nav skal forhandle innkjøp. Og ofte prakker de på oss unødvendig store og dyre ombygginger

I stedet for dagens standardløsninger bør man ta utgangspunkt i enkeltmenneskets behov når det kommer til bil, mener han.

– Man må begynne med personen og ikke med bilen. Først da kan man finne fram til løsninger som er gode å leve med for den enkelte.

Adrian sitter i vinduskarmen på døra på sin Tesla.

BILGLEDE: Adrian Jektvik har tjuvstartet det grønne skiftet med sin Tesla.

Den tsjekkiske planetkoker

Handikapnytts dieseldinosaur har tatt det han trenger av bilder, og gjør seg klar til den store nedturen: å sette seg bak rattet i sin egen tsjekkiske planetkoker for å kjøre hjem.

– Du vil ikke kjøpe Teslaen, du da? spør Adrian Jektvik med et smil. Han vet åpenbart hvilke knapper han skal trykke på.

Dinosauren nøler litt.

– Tja, kanskje det hadde vært noe. Men jeg har ikke noe lyst til å kjøre rundt med de skiltene der, svarer jeg og nikker skeptisk i retning av CRIPPLE-registreringen.

– Nei, de skal jeg ha selv. De skal settes på den neste Teslaen.

***

Denne reportasjen ble først publisert i magasinet Handikapnytt 05/19.

Som medlem i Norges Handikapforbund mottar du magasinet seks ganger i året. Abonnementet er inkludert i medlemskontingenten.

Klikk her for å bli medlem.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.