Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Selvforsvar mot bønn
Har du opplevd å bli bedt for uten at du vil det? En kristen organisasjon kan lære deg å unngå nettopp det.
Heidi Halvorsen er blind og ser ikke at noen nærmer seg, legger hånden på henne og begynner å be. Hun har opplevd det i kirkebenken, og det har skjedd mens hun har sittet og signert en av sine diktbøker.
– Jeg har opplevd mange ganger å bli bedt for uten at jeg har ønsket det, og jeg har skyldfølelse fordi jeg ikke har sagt nei. Det har gjort noe både med meg som menneske og med min tro, sier hun.
Fordi de har inntrykk av at dette er en vanlig erfaring blant funksjonshemmede, har organisasjonen Kristent Arbeid Blant Blinde og svaksynte (KABB) bestemt seg for å arrangere kurs i selvforsvar mot uønsket helbredelse.
Ofte til mer skade enn nytte
Hilde Løwén Grumstad forteller at KABBs fagforum med teologer flere ganger har tatt opp dette at funksjonshemmede blir bedt for mer eller mindre frivillig.
– Jeg har hørt funksjonshemmede fortelle om å komme som ny inn i en menighet og få høre: «Så flott at akkurat du er her! Nå skal vi be for deg», sier hun.
– Teologien kan si at «Alle er bra nok som vi er», men det er ikke alltid det man møter ute i verden. KABB er ikke imot forbønn og helbredelse, men vi opplever at det ofte er til mer skade enn nytte. Når du lar deg bli bedt for, ligger det en forventning der om at det de ber om, skal skje. Da kan det være slitsomt å oppleve at det ikke skjer.
Et redskap til å si stopp
KABB samarbeider med Vake – Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep om kurset, som foreløpig er en pilot med plass til ti deltakere. På nettsiden sin beskriver KABB konkrete temaer i kurset:
- Hvordan si nei på en tydelig og høflig måte?
- Hvordan stoppe uønsket fysisk kontakt, f.eks. hender som legges på deg?
- Hvordan mestre slike opplevelser, både i øyeblikket og i etterkant?
- Hvordan bygge miljøer og arenaer hvor det går an å dele erfaringer trygt?
Kurset skal både gi funksjonshemmede et redskap til å si stopp, og det skal være det Hilde Løwén Grumstad kaller «voksenopplæring» for kirken.
– Hvorfor er det så viktig at andre skal se helbredelsen? Og må be om igjen og om igjen, hvis Gud allerede har hørt bønnen, spør hun.
– Og hva er helbredelse; kan det for eksempel være det å leve godt med funksjonsnedsettelsen?
Initiativ fra kristne
Hun tror noen bibeltekster ville være vanskelige å ha med hvis Bibelen ble skrevet på nytt i dag, og opplyser at i trosopplæringen er ingen av de kjente helbredelsestekstene med lenger.
– Jesus var for det første opptatt av hva du ville at han skulle gjøre for deg, og for det andre stilte han seg ikke opp for å vise frem helbredelsen så voldsomt.
– Kan det tenkes at noen er skeptiske til å delta på dette kurset fordi det er en kristen organisasjon som arrangerer det?
– Det kan hende, hvis de ikke forholder seg til tro selv. Men jeg tror det er bra at initiativet kommer fra kristne, siden det er i kristne miljøer dette er et problem, sier Hilde Løwén Grumstad.
– Helbredelse handler om å rette opp noe hos en enkelt person, mens mer og mer av funksjonshemmedes rettighetskamp handler om å endre samfunnet. Hvor godt harmonerer forbønn med den sosiale forståelsesmodellen, at den enkelte opplever funksjonshindring i møte med samfunnsskapte barrierer?
– Jeg tenker for eksempel ikke at Heidi går rundt og er syk fordi hun er blind, og vi ber ikke om at barn med Downs syndrom ikke skal ha Downs syndrom, selv om noen har gjort det også.
Elefanten i rommet
Heidi Halvorsen føyer til at det også innen teologi er retninger i tråd med den sosiale modellen.
– Men jeg sliter med å omfavne at det bare er samfunnet og ikke meg, for jeg opplever det som et handikap å ikke se, selv om samfunnet er godt tilrettelagt for blinde.
– Men kan forbønn komme i veien for jobben med å endre samfunnet?
– Ja det tror jeg. Det blir veldig sykdomsfokusert, og det er ikke bra, sier Heidi Halvorsen.
– Det vi snakker om nå, kan bli elefanten i rommet, sier Hilde Løwén Grumstad.
– Det må være lov å tenke at jeg skulle ønske jeg kunne se. Noen innen funkisteologi og ableism sier det er fint med variasjonen – joda, men det kan også være ganske slitsomt. Vi må romme mye, men folk skal slippe å oppleve seg som en feilvare.
LES OGSÅ: Hør vår bønn (lenke).
