Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
– Ser fram til en visning med 25 rullestolbrukere i salen
Mari Storstein laget «Min første kjærlighet» fordi hun aldri så seg selv på lerretet. I kveld er det festpremiere med 25 rullestolbrukere i kinosalen.
NTB: Det skjer på Klingenberg kino i Oslo, som filmfolkene bak «Min første kjærlighet» valgte på bakgrunn av tidligere erfaringer.
Arrangementet ble utformet med tanke på tilgjengelighet. En nødutgang blir hovedinngang, det blir egen rullestolrad mellom rad fem og seks, rampe opp til scenen, egen bar inne i salen og klappstoler til assistenter. Og naturligvis rød løper.
– Nå ser vi fram til en visning med 25 rullestolbrukere i salen, og det gleder vi oss masse til, sier produsentene Tøri Gjendal og Thomas Robsahm.
– Vilje til endring
Mari Storstein, den prisbelønte dokumentarfilmskaperen som nå gjør spillefilmdebuten med et romantisk drama, sitter selv i rullestol – i likhet med hovedrolleinnehaver Marie Flaaten. Det har gitt sine utfordringer når filmen nylig var førpremiererunde til kinoer på Hamar, Lillehammer, Tromsø, Larvik og Bergen, i tillegg til filmfestivalen i Göteborg i forrige måned.
– Vi møter mye positivitet og vilje til endring, og håper at flere kinoer blir inspirert til å gjøre byggene sine bedre tilrettelagt etter at vi har vært på besøk, sier Tøri Gjendal og Thomas Robsahm.
Gjenkjennelig for mange
De mener det er viktig at filmer som dette blir vist på kinoer rundt i landet, også fordi kommunene – og dem som tilrettelegger – hvordan det kan være for et menneske å være et resultat av et vedtak. For historien handler om hvordan 19 år gamle Ella (Marie Flaatten) som nybakt student må bo på institusjon i stedet for hybel fordi hun ikke får assistent.
LES OGSÅ: Kommentar: Inviter noen på kino (lenke).
Samtidig håper «Min første kjærlighet»-produsentene på et mangfoldig publikum: At både funksjonshemmede, pårørende, beslutningstakere – og helt vanlige kinogjengere – finner veien inn i historien.
– For dette er i bunn og grunn en fortelling om å få være den man er, og bli elsket for det. Kjærlighetshistorien er hjertet i filmen. Den minner oss om at dette ikke først og fremst handler om ordninger og vedtak, men om mennesker som ønsker å leve hele liv, sier de.
Dette skriver anmelderne
Adresseavisens anmelder Terje Eidsvåg skriver at «»Min første kjærlighet» kaster godt lys på det som gjerne framstilles som et voksende problem for kommuneøkonomien, vet å vise et liv med og uten BPA.» Han synes det er noe 70–80-talls problemfilmaktig over filmen, men at hovedrollen og en småfrekk tone gjør at det funker.
Birger Vestmo i NRK beskriver «Min første kjærlighet» som et samfunnsengasjert innlegg fra en regissør som vil noe. «Selv om innholdet åpenbart er viktig, kan filmen samtidig oppleves litt enkel rent formmessig og dramaturgisk», skriver han.
Både NRK og Adresseavisen gir filmen terningkast 4.
«Dette er ei veldig sterk oppvekstskildring, heilt på internasjonalt nivå», skriver Ola Birgitsøn Vik på framtida.no og legger til at filmen gjorde ham sint og frustrert og fikk ham til å tenke på ting som ikke hadde falt ham inn før.
Terningen til Framtida.no lander på en femmer.
(©NTB)
