Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Skolestyrt personlig assistanse
Sofie Hjaltadottir, datteren til Elin Langdahl, har BPA både på fritida og på den videregående skolen hun går på. Nå vil Akershus fylkeskommune at skolen styrer BPA-ordningen i skoletida.
«I de nye retningslinjene vil skoleeier at BPA må ha en kontrakt/arbeidsforhold med skoleeier og ikke med kommunen/arbeidsgiver for BPA ved deltagelse i skolehverdagen. BPA vil da få rollen assistent i skolehverdagen og en tydeliggjøring av arbeidsoppgaver i skoletiden. Det er skolen og ved rektor som vil bli BPA/assistent sin leder i arbeidstiden», står det i eposten som Elin Langdahl har fått fra skolen.
Lager egne retningslinjer
Skolen henviser til den nye opplæringsloven, som gjelder fra august i år, hvor det blant annet står at «Elevar har rett til den personlege assistansen dei treng for å kunne delta i opplæringa og få tilfredsstillande utbytte av ho». Akershus fylkeskommune vil komme med egne retningslinjer knyttet til denne lovparagrafen.
Elin Langdahl mistenker at veilederen som Akershus fylkeskommune utarbeider, egentlig ikke skal gjelde for datterens BPA, men for assistansen hun skal ha gjennom sitt vedtak om spesialpedagogikk. Etter at de klaget over innholdet i det spesialpedagogiske tilbudet, har de nemlig stått uten et slikt tilbud, og dermed er det assistentene i BPA-ordningen som har begynt å være med Sofie inn i timene.
Mener at det bryter med prinsippet
Elin Langdahl har kontaktet Statsforvalteren for å finne ut om fylkeskommunen kan gripe inn i BPA-ordningen på denne måten.
«Dersom det er skolen v/rektor som skal ha både arbeidsgiveransvaret og brukerstyringsansvaret, bryter dette med prinsippene bak BPA, hvor brukerstyringen er det sentrale», skriver hun.
– Jeg tror ikke de skjønner utfordringen her, sier hun til Handikapnytt.
– Assistansevedtaket er fattet på et annet forvaltningsnivå enn videregående opplæring. Datteren min trenger assistansetimene uavhengig av om hun er på skolen eller ikke, så hvordan skal timene føres hvis hun en dag ikke er på skolen?
Trenger kjente assistenter
Sofie Hjaltadottir har hatt BPA siden hun begynte på ungdomskolen. Det har fungert godt å bruke BPA på skolen. Normalt får ikke barn og ungdom BPA for å dekke assistansebehov i skoletida.
«Det vil likevel i mange tilfeller være hensiktsmessig å samordne ulike assistenttiltak, slik at brukeren får et begrenset antall personer å forholde seg til», står det i BPA-rundskrivet fra 2015, og Elin Langdahl beskriver deres situasjon som et slikt tilfelle.
– For datteren min er det viktig med faste assistenter som kjenner henne, blant annet fordi hun mangler talespråk.
Endrer ikke arbeidsgiveransvaret
Men hvis det er rektor som skal lede assistansen og tydeliggjøre oppgavene til assistenten, er det altså ikke brukerstyring.
Akershus fylkeskommunes medarbeider Katrine Gade Rasmussen skal senere ha presisert muntlig for Elin Langdahl at rektor ikke skulle ha arbeidsgiveransvar for assistentene, men skrive arbeidsavtale og fakturere for timene assistenten jobbet etter opplæringsloven.
Videre skal Katrine Gade Rasmussen ved virksomhetsoppfølging i Akershus ha forklart at om assistent bistår i opplæring, gjelder opplæringsloven, og dermed skal rektor ha styring på undervisningen som gis, også om dette utføres av den brukerstyrte personlige assistenten. Hun skal videre ha sagt at rektor da har rett til å instruere hva den personlige assistenten skal gjøre.
Elin Langdahl har engasjert Norges Handikapforbund, Safo og fylkets råd for funksjonshemmede for å beholde styringen av datterens assistanse på skolen.
Instruksjonsmyndighet
Akershus fylkeskommunes veileder kommer til å bli ferdigstilt i løpet av høsten, opplyser Katrine Rasmussen til Handikapnytt. Hun sier at de har fått anbefalt av BPA-leverandører at skolen inngår avtale med leverandøren om å kjøpe assistenttjenester for skoletida. Arbeidsinstruksen i en slik avtale skal avklarte hva som er BPA, slik det er hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven og hvilke oppgaver som er bistand i opplæringen.
– Skolen har instruksjonsmyndighet for oppgaver knyttet til opplæringen, instruksjon av taushetsplikt og skolens reglement mm. Vi har fått avklart fra Statsforvalteren i Oslo og Viken at de ikke ser noen prinsipielle hindringer for en slik avtale, skriver Kathrine Gade Rasmussen til Handikapnytt.
– Stemmer det at rektor også skal instruere hva BPA-assistenten skal gjøre i de tilfellene?
– Dersom det fra elevens side er ønsket at BPA-en også skal bistå i oppgaver som er direkte knyttet til opplæringen til eleven, skal dette utføres under instruks og veiledning fra pedagogisk ansvarlig for opplæringen.
– Hvorfor denne løsningen?
– Vi har av og til fått henvendelser fra skoler om hvordan de skal behandle ønsker om å benytte egen BPA fremfor at skolen benytter assistenter som allerede er ansatt ved skolen, eventuelt ansetter assistent. Elever som trenger assistanse til praktisk bistand i løpet av skoledagen, er i utgangspunktet skolens ansvar, og dette løses vanligvis gjennom at skolen tildeler en assistent. I noen tilfeller ønsker eleven å benytte egen BPA, og fylkeskommunen ønsker å legge til rette for dette. I rundskriv I-9/2015 står det at det vanligvis ikke tildeles BPA i skoletiden, men når dette er ønskelig, bør en søke å finne løsninger som kan ivareta helheten i tjenestene brukeren mottar. Dette kan også være hensiktsmessig ut fra et barnets beste-perspektiv.
– Er det forenlig med prinsippene for BPA, om at den funksjonshemmede selv leder assistansen?
– Med personlig assistanse menes blant annet hjelp til aktiviteter knyttet til dagliglivets gjøremål, og som eleven uansett vil ha behov for hjelp til, også utenfor skoletid. Det kan blant annet være hjelp til forflytning, av- og påkledning, spising, toalettbesøk, håndtering av hjelpemidler, enkel administrasjon av legemidler og andre behov knyttet til dagliglivets gjøremål. Her kan assistenten følge samme prosedyre som i dens arbeidsforhold som BPA, hvor det normalt er eleven som er arbeidsleder, skriver Kathrine Gade Rasmussen.
– Med opplæringsassistanse menes oppgaver som følger av skolens plikt til å tilrettelegge slik at eleven får forsvarlig utbytte av opplæringen, samt andre oppgaver som følger av elevens vedtak om spesialundervisning. I dette arbeidet er assistenten under instruksjon av den/de lærere som har ansvaret for elevens opplæring, samt deres ledere.
– Hvis den som har assistansen, er borte fra skolen, hvordan skal assistansetimene føres da?
– BPA-leverandør har fortsatt arbeidsgiveransvar, og fakturerer skolen for antall timer som er benyttet som assistent i skolen.
Oppfordrer til å ta kontakt
Seniorrådgiver Marit Aarflot er den ansatte hos Statsforvalteren som Elin Langdahl har vært i kontakt med.
– Det trer i kraft en ny opplæringslov med en ny paragraf om personlig assistanse, men jeg har sagt til denne moren at jeg ikke kan forstå at det fører til endringer i BPA-ordningen, sier hun til Handikapnytt.
Marit Aarflot jobber i barnehage- og utdanningsavdelingen og tar forbehold om at BPA ikke er hennes felt.
Hun kjenner ikke til at Akershus fylkeskommune har vært i kontakt med Statsforvalteren for å avklare hvordan assistansen skal fungere i skoletida, men hun oppfordrer dem til å ta kontakt.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!