Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Slik blir du en god arbeidsleder for egne assistenter
Vær tydelig allerede på jobbintervjuet om hva du ønsker deg, gi assistenten en meningsfull arbeidshverdag og sørg for gode lønns- og arbeidsvilkår.
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en ordning som setter personer med assistansebehov i førersetet. Du er selv arbeidsleder for dine egne assistenter og styrer hva de skal gjøre når de er på jobb.
Hvordan kan du fylle denne rollen så godt som mulig?
– Min viktigste leveregel når det kommer til BPA, er at jeg får ikke bedre assistenter enn jeg gjør dem til selv, sier Monica Haugen.
Hun har selv hatt assistanse i over 40 år, og jobber i dag som psykolog i Mio BPA. Hennes BPA-ordning med fem til seks faste assistenter gjør det mulig for henne å leve et selvbestemt liv med jobb, familie og fritidsaktiviteter.
Jeg får ikke bedre assistenter enn jeg gjør dem til selv.
– Dersom jeg er misfornøyd med en assistent, må jeg gå i meg selv. Hvorfor fungerer det ikke så godt som jeg ønsker? Har jeg gitt god nok opplæring? Hvordan kommuniserer jeg med assistenten? Ofte finner jeg svarene her, sier Monica
Samarbeid som i en dans
Monica beskriver samarbeidet mellom arbeidsleder og assistent som en dans der arbeidsleder er føreren – man må finne takten sammen for å få det til å flyte, og det er viktig å ikke tråkke hverandre på tærne.
– Jeg har tro på å ha gode rammer, samt å være tydelig. Allerede på jobbintervjuet legges grunnlaget for godt samarbeid. Forventningsavklaringer, stillingsbeskrivelsen samt det å kjenne etter kjemi er viktige verktøy for å finne ut hvordan jeg best mulig kan samarbeide med den potensielle assistenten. Vær så konkret som mulig, fortell om oppgavene som skal løses og hvordan arbeidsdagen vil være, sier hun.
Monica er også opptatt av at assistenten skal ha en meningsfull arbeidshverdag. Derfor er hun nøye med å forklare hvorfor oppgaven må løses på den gitte måten, og hvor viktig bidraget til assistenten er for hennes livskvalitet og deltakelse i samfunnet.
– Når du er assistent, kan det være en del venting. For at dette skal oppleves meningsfylt, er det viktig å forklare hvorfor assistentens passivitet er den viktigste oppgaven akkurat nå. Forklare at han/hun må være tilgjengelig for meg mens jeg sitter i møte, og at det er viktig for at jeg skal være politisk aktiv. Jeg pleier også å si til assistentene at de kan ta med skolearbeid eller en bok – dersom jeg på forhånd vet at det blir en del ventetid på denne arbeidsøkten, sier hun.
Nær relasjon – ensom rolle
Monica minner også om at det å være assistent i en BPA-ordning er en til tider ensom rolle. Man har som oftest ikke kolleger som man omgås med til daglig. Arbeidsleder er den du tilbringer arbeidsdagen sammen med.
– Det kan fort bli en nær relasjon, men samtidig er det viktig å huske at dere har et profesjonelt forhold. Det er du som arbeidsleder som har ansvaret, du må gi tydelige rammer og være autoritær på en god måte.
Det kan fort bli en nær relasjon, men samtidig er det viktig å huske at dere har et profesjonelt forhold.
Å være arbeidsleder i en BPA-ordning kan være både utfordrende og slitsomt. Oppgavene er mange; du har personalansvar med fokus på blant annet arbeidstidsbestemmelser og helse, miljø og sikkerhet (HMS). Du har ansvar for å lage gode arbeidsplaner, samt forebygge uenigheter og konflikter.
– Selv om BPA er et utrolig godt likestillingsverktøy, er det ikke gitt at det passer for alle. Men for meg er BPA helt avgjørende for at jeg skal kunne leve livet mitt akkurat på den måten jeg selv ønsker, sier Monica.
KLARE OG GODE VILKÅR: Ingrid Thunem er blant annet opptatt av at assistentene har gode lønns- og arbeidsvilkår og at hun og assistentene har en vennskapelig tone. (Foto: Britt Knutsdatter Arnhøy)
Leder i eget liv
Ingrid Thunem har hatt BPA siden 2011, og jobber som spesialrådgiver i Medvind Assistanse.
– Det å være arbeidsleder i en BPA-ordning gjør at jeg kan være leder i mitt eget liv, mener Ingrid.
Det å være arbeidsleder i en BPA-ordning gjør at jeg kan være leder i mitt eget liv.
Hun beskriver det å få BPA som helt avgjørende for at hun kunne bygge et nytt liv, og fortsette å ha en uforutsigbar hverdag med mye reising. I tillegg er det en del medisinske prosedyrer som assistenten må bidra til.
Dette er noe hun forteller om i intervjusituasjonen, slik at assistentene vet hva de går til.
– Det er viktig å være så konkret som mulig i intervjusituasjonen. Hvis du for eksempel driver med ridning eller klatring, er det vesentlig å ha en assistent som har lyst til å være med på dette.
Før Ingrid fikk BPA selv, tok hun en grundig runde hos ulike BPA-leverandører der hun stilte tre spørsmål som er viktig for henne:
- Hvor mye må jeg forvente å gjøre selv, og hva kan jeg få hjelp til ved for eksempel sykdom?
- Hvordan er det med dekning av driftsmidler, for eksempel ved reise?
- Får assistentene lønn etter tariff?
– For meg som arbeidsleder betyr det mye å ha en leverandør i ryggen, som kan bistå med for eksempel opplæring av arbeidsledere, eller dersom det oppstår en konflikt. Det er et kriterium at assistentene får gode lønns- og arbeidsvilkår, slik at de ønsker å jobbe for meg lenge. De fleste assistentene mine har jeg hatt i lang tid, en har vært med meg helt siden 2011, sier Ingrid.
Hun legger også vekt på at arbeidsleder og assistent har en god og vennskapelig tone.
– Jeg legger meg nok ganske midt på treet med hvor mye jeg deler. Når vi er så mye sammen, synes jeg det er unaturlig å ikke dele noe. Samtidig skal ikke assistenten være en «klagemur» – da ringer jeg heller mamma eller en venninne, sier hun.
Viktig arbeidserfaring
Både Monica og Ingrid mener det å være arbeidsleder har gitt dem viktig erfaring som de kan bruke både i jobbsammenheng og på andre arenaer.
– Dersom jeg skal ta en master i erfaringsbasert ledelse, vil det å ha vært arbeidsleder i BPA-ordning telle som praksis, forteller Ingrid.
***
Denne artikkelen ble først publisert i BPA-magasinet – en spesialutgave av Handikapnytt (05/22)
