Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Slik får du ja på søknaden om brukerstyrt personlig assistanse
Hvordan øker du muligheten for at kommunen sier ja til søknaden din om brukerstyrt personlig assistanse? Interessepolitisk rådgiver Monica Haugen i Handikapforbund ser bak myndighetenes pene formuleringer og deler sine beste tips.
Å få innvilget brukerstyrt personlig assistanse (BPA) kan noen ganger sammenlignes med å vinne i Lotto.
Mange opplever å få avslag selv om de har rett på tjenesten.
Imidlertid er det mye du kan gjøre selv for å øke sjansen for et ja.
– Mange kommuner er gode til å finne unnskyldninger for hvorfor du ikke bør få BPA, eller for å gi deg færre timer enn du trenger, sier interessepolitisk rådgiver Monica Haugen i Norges Handikapforbund (NHF).
Derfor er det veldig viktig at du lager en god og grundig søknad der du gir saklige argumenter for at BPA er den riktige løsningen for ditt assistansebehov.
Hva er BPA ment til?
På Helsenorge.no står det beskrevet at «Formålet med BPA – brukerstyrt personlig assistanse – er å gi personer med stort hjelpebehov større frihet til å styre tjenestene og hverdagen selv». Mange erfarer at kommunene har andre og langt snevrere forståelse av hva det innebærer, forklarer Haugen.
– Kommunene har lett for å fokusere mest på de grunnleggende behovene dine. Men formålet med BPA er at du skal ha mulighet til å leve som et helt menneske. Det å få assistanse skal gjøre at du kan ivareta dine rettigheter og plikter som innbygger – betale regninger, gå på jobb, følge opp barna dine. Med BPA trenger du ikke å tilpasse deg turnusen til hjemmetjenesten, det er en fleksibel ordning som uten tvil gir økt livskvalitet, sier hun.
Formålet med BPA er at du skal ha mulighet til å leve som et helt menneske.
Med BPA kan du for eksempel få mulighet til å studere, jobbe, delta i frivillige organisasjoner eller engasjere deg i samfunnet på andre måter.
Når praktisk bistand og opplæring organiseres som BPA, er det brukeren selv, eventuelt med bistand, som organiserer og leder arbeidet assistentene utfører. Det er et krav at arbeidslederrollen blir forsvarlig ivaretatt. For barn med BPA er det som regel en av foreldrene som er arbeidsleder.
- BPA er en måte å organisere den praktiske assistansen som funksjonshemmede trenger i hverdagen.
- Hovedprinsippet er at den enkelte funksjonshemmede selv er arbeidsleder for sine assistenter og bestemmer hvordan assistansen skal brukes.
- På den måten skal enkeltmenneskets frihet og selvbestemmelse ivaretas bedre enn gjennom tradisjonelle pleie- og omsorgstjenester organisert av kommunen.
Hvem kan få BPA?
Ifølge lovverket har du rett til å få BPA dersom du er under 67 år, og har behov for bistand ut over 2 år og mer enn 32 timer per uke. I fjor ble loven endret slik at du også beholder rettigheten etter at du fyller 67 år, dersom du har hatt den fra før.
Dersom hjelpebehovet ditt er mellom 25 og 32 timer per uke, har du rett til BPA dersom kommunen ikke kan dokumentere at dette ikke vil være vesentlig dyrere enn å bruke alternative tjenestetilbud.
Men også hvis du har assistansebehov under 25 timer i uka, har kommunen plikt til å vurdere om det er hensiktsmessig med BPA uansett timetall.
– Det er ikke nødvendigvis sånn at kommunen er enig med deg i at du trenger så mange timer assistanse. Du må være forberedt på å få spørsmål som «må du gå på do så ofte», «må du dusje hver dag», «kan familien din/ektefellen din assistere deg», «det var ditt valg å få barn – det må du selv ta ansvar for», sier Haugen.
JOBB MED SØKNADEN: Interessepolitisk rådgiver Monica Haugen råder deg til å legge mye arbeid i BPA-søknaden. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)
Lag en grundig søknad
Hun anbefaler at du så nøyaktig som du klarer beskriver ditt assistansebehov, og hvordan dette er nødvendig for å få hverdagen til å fungere.
– Lukk gjerne øynene og forestill deg din drømmedag. Hva skal til av assistanse for at du kan være den personen du ønsker? Hva vil du gjøre, og hvordan kan det å ha BPA hjelpe deg til å få til dette? Erfaring viser at de som legger ved en «døgnklokke», har størst sjanse til å få søknaden innvilget.
Haugen forstår at det er vanskelig å føre et nøyaktig regnskap over din egen tidsbruk, men dette er viktig å gjøre.
– Saksbehandlere blir gjerne litt imponert dersom søkeren har gjort seg flid med søknaden og gjort en grundig vurdering av hvor mange timer assistanse det er behov for.
Det er mye som skal med i en søknad. Samtidig er det viktig at den ikke er for lang.
– Skriv maks tre A4-sider. Det blir fort et ork å lese veldig lange søknader, sier Haugen.
Lukk gjerne øynene og forestill deg din drømmedag. Hva skal til av assistanse for at du kan være den personen du ønsker?
Barn kan få BPA
Barn med assistansebehov kan få BPA i stedet for eller i tillegg til tradisjonelle tjenester som støttekontakt og avlastning på institusjon.
– Dersom du er funksjonshemmet som barn, vil du trolig ha et vedvarende assistansebehov. Det er derfor en god løsning å få BPA allerede som barn, slik at du blir vant til å ha assistenter rundt deg, mener Haugen.
Hun hadde selv assistenter da hun var barn, og opplevde at dette gjorde henne mer jevnbyrdig med vennene sine. I stedet for å være på avlastning på institusjon, kan barnet være hjemme i sitt eget miljø og delta i faste aktiviteter.
– Assistanse for barn kan også være av hensyn til foreldrene, som kan være i jobb dersom barnet har BPA.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
Kommunens «hemmelige tjenester»
Du søker din bostedskommune om å få BPA. Ifølge Helsenorge finner du informasjon om hvordan du søker BPA på nettsidene til din hjemkommune, eller ved å henvende deg til kommunen.
Men:
– Det er ikke alltid så enkelt å få informasjon om BPA fra kommunen. Det er som en slags «hemmelig tjeneste» i mange kommuner. Så jeg anbefaler å be om råd fra andre som har BPA, eller fra en av leverandørene, råder Monica Haugen.
Det er ikke alltid så enkelt å få informasjon om BPA fra kommunen. Det er som en slags «hemmelig tjeneste» i mange kommuner.
Hvis du synes det er vanskelig å skrive søknader og klager, er det flere av BPA-leverandørene som tilbyr bistand med søknadsskriving. Et annet alternativ er å ta kontakt med din egen forening, som har likepersoner som ofte kan hjelpe.
Mange har opplevd å få et muntlig avslag når de ringer kommunen og spør om BPA, men Haugen oppfordrer sterkt til å søke likevel.
Når du har søkt, har kommunen plikt til å gi deg en skriftlig avgjørelse (enkeltvedtak) enten du får innvilget BPA eller ikke. Vedtaket skal være begrunnet, og inneholde informasjon om klageadgang og klagefrist.
– Kommunene gir mange avslag. Dersom du får avslag på søknad om BPA, kan du klage til statsforvalteren (tidligere fylkesmannen, red.anm.) i ditt fylke. Praksis viser at 41 prosent av klagene som kommer inn, blir omgjort. Så forvent gjerne et avslag, og forbered deg på å klage, sier NHFs interessepolitiske rådgiver.
***
Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Handikapnytt 01/21.
Som medlem i Norges Handikapforbund mottar du magasinet seks ganger i året. Abonnementet er inkludert i medlemskontingenten.
Klikk her for å bli medlem.
