Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Werner står i døråpningen til et provisorisk handikaptoalett.
DU TRENGER IKKE SPEIDE LANGT: Speiderlandsleiren har langt flere handikaptoaletter enn behovet tilsier, men vannklosetter var det ikke mulig å skaffe nok av. Rørlegger John Werner sørger for vann og avløp til 9000 speidere. (Foto: Georg Mathisen)

Speidere sikrer tilgjengelig landsleir med bøttedoer

Det var ikke mulig å skaffe nok handikaptoaletter med vann, så 9000 speidere må ta til takke med provisoriske festivaltoaletter når de samles til landsleir lørdag. Men dassene er til gjengjeld tilgjengelige.

Ivar Kvistum
Publisert 27.06.2017 09:41

Ambisjonene var store, men toalettleverandørene klarte ikke å følge opp.

– Vi bygger 209 provisoriske toaletter. Utgangspunktet vårt var at vi skulle ha 209 vannklosetter, men det får vi ikke til fordi vi ikke klarer å skaffe nok handikaptoaletter, forteller Øyvind Pedersen.

Han er driftssjef på landsleiren til Norges speiderforbund. Hvert fjerde år samles tusenvis av speidere fra hele landet på leir.

Du skal komme deg frem med rullestol, også hvis det blir gjørme.

Akkurat nå bygger nærmere 200 frivillige opp leirområdet på Rønvikjordene rett utenfor Bodø sentrum.

Lørdag 1. juli åpner landsleiren offisielt, men mange speidere er ventet å tjuvstarte et par dager tidligere.

– Tragisk

– Det er direkte tragisk at vi må bruke festivaltoaletter, sier Pedersen.

Han snakker om plasttoaletter uten vann, som må tømmes manuelt når de er fulle.

Speiderleiren har koblet opp drikkevann og dusjer for å håndtere 9000 ungdommer på det som vanligvis er et jordbruks- og turområde.

Men når vann og mat skal ut igjen, må de stort sett klare seg med mer primitive løsninger.

– Vi har to ordentlige anlegg med avløp. Ellers har vi plast-festivaltoalettene. Det er greit nok, og de ligger innenfor forskriften og er universelt utformet. Men vi ønsker å vise at det er mulig å lage en leir der du ikke skal trenge å tenke på at du har en funksjonshemning og hvordan du skal løse det når du er på leir, sier han.

Vann – mest i Norge

John Werner er rørlegger og festivalspesialist. Han reiser rundt mellom leirer, festivaler og konserter i hele Skandinavia og sørger for alt fra oppvaskmaskiner bak scenen til midlertidige toaletter for publikum.

Danske Werner møter ikke det samme ønsket om vannklosetter utenfor Norge:

– I Danmark bruker vi mest festivaltoaletter uten avløp, og ikke vannklosetter. Det er det samme i Tyskland. Men vi har også HC-vannklosetter mange steder, understreker Werner.

Bilde av bussholdeplass med ledelinje.

HERETTER BEREDT: Rett ved siden av leirområdet har Bodø kommune fått laget universelt utformede bussholdeplasser. De følges opp med nye turstier som blir liggende igjen når speiderne reiser hjem. (Foto: Georg Mathisen)

Mer enn behovet

Øyvind Pedersen og speiderleirarrangørene er opptatt av å tilrettelegge, selv om han er klar over at det ikke er mange speidere med funksjonsnedsettelser på en landsleir.

– Vi legger opp til elleve toalettpunkter totalt, og ti av dem blir tilrettelagt for rullestolbrukere. Vi tilrettelegger mye mer enn behovet, men kort vei til toalettet skal være en del av opplevelsen her. Og du skal komme deg frem med rullestol, også hvis det blir gjørme, lover Pedersen.

Speiderleiren går på et 850 mål stort område, og de fleste på leiren skal ha maksimalt 150 meter å gå for å komme seg på do.

Universell etterbruk

Speiderlandsleiren skal også sørge for viktig etterbruk for bevegelses- og synshemmede, og har fått spillemidler til å gjøre den jobben.

Mange av internveiene som bygges på området, skal bli igjen som permanente turveier med universell utforming.

De flate Rønvikjordene brukes til gress til dyrefôr, men det er også opparbeidet turstier på området.

– Vi prøvde faktisk å utvikle en helt ny løsning sammen med et lokalt firma: En elektronisk ledelinje der vi gravde ned en kabel; et sensorbånd i bakken. Så kunne du ha sensorer i en stokk eller i skoene slik at du kunne få vibrasjoner hvis du gikk utenfor ledelinjene. Men tid, krefter og ressurser strakk dessverre ikke helt til, sier driftssjef Øyvind Pedersen.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.