Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrettfoto av Anette Trettebergstuen
BER OM EKSPERTHJELP: Anette Trettebergstuen har oppnevnt et ekspertutvalg og bedt dem besvare spørsmål som regjeringen er usikre på i forbindelse med at funksjonshemmedes menneskerettigheter skal inn i norsk lov. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

Tre eksperter skal besvare regjeringens CRPD-spørsmål

Tre juridiske eksperter skal bruke 2023 på å vurdere hvordan FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skal tas inn i norsk lov. Utvalget skal blant annet finne ut hva som skjer dersom norsk rettspraksis blir beskyldt for å være i strid med konvensjonen.

Handikapnytt
Publisert 02.12.2022 15:33

Regjeringen har erklært at den vil gjøre CRPD – FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter – til en del av norsk lov, gjennom en såkalt ratifikasjon.

Funksjonshemmedes organisasjoner og menneskerettsaktivister har etterlyst framdrift i dette arbeidet, og kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) kunngjorde tidligere i høst at det skal nedsettes et ekspertvalg som skal utrede hvordan CRPD kan innlemmes i norsk lov.

Kompetente jurister

Nå er utvalget oppnevnt. Leder blir høyesterettsdommer Hilde Indreberg, og hun får med seg professor Kjetil Mujezinovic Larsen og tidligere regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs.

– Det er tre svært kompetente og erfarne jurister som har påtatt seg denne oppgaven. Problemstillingene som må vurderes før regjeringen kan sende et forslag om inkorporering på høring er kompliserte, og jeg ser fram til å få utredningen på mitt bord, sier statsråd Anette Trettebergstuen i en pressemelding.

Utvalget skal være ferdig med sin utredning innen utgangen av 2023.

Hvilken lov?

I mandatet heter det at «det juridiske ekspertutvalget skal utrede inkorporering av CRPD i norsk lov og gi en anbefaling om hvordan konvensjonen bør inkorporeres. Utvalget skal beskrive de rettslige konsekvensene av inkorporasjon som måte å gjennomføre CRPD, sammenliknet med andre gjennomføringsmåter», heter det i mandatet.

Utvalget skal særskilt vurdere inkorporering i menneskerettsloven. Et annet alternativ utvalget må vurdere, er inkorporering i likestillings- og diskrimineringsloven.

Fra funksjonshemmedes organisasjoner er det et samlet og entydig krav om at CRPD på inn i menneskerettsloven, der andre internasjonale konvensjoner som barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen allerede er tatt inn.

Manglende samsvar

I mandatet beskriver oppdragsgiveren noen problemstillinger som utvalget skal søke å belyse. Det dreier seg om hva som vil skje dersom det er strid mellom norsk rett og konvensjonen – og konvensjonen går foran andre lovbestemmelser. Utvalget skal også se om det kan områder der norsk rett ikke er i samsvar med konvensjonens krav, og om det vil være behov for lovendringer.

«Utredningen skal omfatte en vurdering av hvordan inkorporasjon av CRPD vil kunne påvirke rettskildebildet i situasjoner hvor det kan bli reist spørsmål om Norges tolkningserklæringer er i overensstemmelse med konvensjonen», heter det i mandatet.

Utvalget skal videre vurdere i hvilken grad inkorporering av CRPD i menneskerettsloven er forenlig med kriteriene som tidligere er lagt til grunn for å ta konvensjoner inn i menneskerettsloven, og hvilke konsekvenser det eventuelt kan få for gjennomføringen av andre menneskerettighetsforpliktelser.

Usikre på CRPD-komiteen

I mandatet går det tydelig fram at regjeringen er usikre på hvordan CRPD-komiteen i FN tolker konvensjonen, særlig knyttet til tvang.

«Av tolkningserklæringene følger det at CRPD åpner for fratakelse av rettslig handleevne (tvungent vergemål) og for tvungen omsorg og behandling, herunder tvungent psykisk helsevern, der slike tiltak er nødvendige, som en siste utvei og underlagt rettssikkerhetsgarantier. Andre sammenlignbare stater deler denne forståelsen», skriver regjeringen i mandatet.

Det er her usikkerheten knyttet til CRPD-komiteen kommer fram:

«FN-komiteen for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD- komiteen), som overvåker statenes gjennomføring av konvensjonen, har gitt uttrykk for en annen forståelse. Spørsmålet om hvilken vekt CRPD-komiteens uttalelser har, er i dag rettslig uavklart.»

Det er særlig en høyesterettsdom fra 2016 som opptar regjeringen og som den vil ha utvalget til å vurdere i lys av en inkorporering av CRPD. Dommen fastslo at en kvinne, som var psykiatrisk pasient, skulle fratas sin rettslige handleevne i økonomiske forhold, og at vergemålsloven som gir adgang til et slikt inngrep, måtte legges til grunn selv om den skulle være i strid med FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne. 

Stort og viktig skritt

– Vi vet at folk med funksjonsnedsettelser opplever diskriminering og ekskludering på mange områder, blant annet i utdanning, i arbeidslivet og i fritidsaktiviteter. Vi må gjøre rettighetene deres mer kjent, og med dette tar regjeringa et stort og viktig skritt på veien mot å gjøre CRPD-konvensjonen til norsk lov. Det er på tide, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen i pressemeldingen fra departementet.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.