Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
– Uten en åpen prioriteringsdebatt vil blålys vinne og kronikere tape
Samfunnet må ta en åpen diskusjon om hvordan knappe ressurser i helse- og omsorgssektoren skal prioriteres. Om tilfeldighetene får styre, vil funksjonshemmede tape, advarer leder i Helsepersonellkommisjonen, Gunnar Bovim.
Helsepersonellkommisjonen ble oppnevnt av regjeringen for å finne ut hvordan Norge kan sikre at det er nok fagfolk til å løse oppgavene i helse- og omsorgssektoren i fremtiden.
I utredningen som ble overlevert tidlig i februar, skriver kommisjonen om muligheten for å hente ut «stordriftsfordeler» ved å samlokalisere boliger for funksjonshemmede med et stort behov for tjenester.
Dette reagerte stortingsrepresentant Cato Brunvand Ellingsen (SV) på. Han tok opp bekymringen i et spørsmål til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
Statsråden svarte med å fastslå at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) gir funksjonshemmede rett til å velge bosted og boform selv.
Les mer: KJERKOL: FUNKSJONSHEMMEDE SKAL KUNNE VELGE SELV HVOR DE VIL BO
Ingen rettighetsvurdering
Gunnar Bovim ledet Helsepersonellkommisjonen. Den tidligere rektoren ved NTNU og administrerende direktøren ved St. Olavs hospital i Trondheim sier til Handikapnytt at spørsmål om funksjonshemmedes menneskerettigheter ikke var en del av utvalgets drøftinger.
– Vår kontekst var prioriteringer av personell i helse- og omsorgssektoren. Vi har ikke gjort en særlig vurdering av funksjonshemmedes rettighetsbilde, men pekt på at i en situasjon med knapphet på personell, må vi hele tiden være villig til å drøfte hva som er forholdsmessig personalbruk, sier Gunnar Bovim til Handikapnytt.
Binder opp personell
Underveis i arbeidet ble Helsepersonellkommisjonen presentert for eksempler på innbyggere med behov for oppimot 20 årsverk med helsefaglig kompetanse for å kunne bo hjemme.
– I et prioriteringsperspektiv er dette problematisk for små kommuner fordi det binder opp en stor andel tilgjengelig personell i hele kommunens omsorgstilbud. Kommunene forklarte at behovet for personell ville blitt vesentlig lavere om man samkjører mer, forteller Gunnar Bovim.
Dette var bakgrunnen for avsnittene i utredningen som fikk stortingsrepresentant Cato Brunvand Ellingsen til å stille spørsmålet til Kjerkol.
Gunnar Bovim understreker at Helsepersonellkommisjonen ikke gikk inn i noen menneskerettsvurering, men holdt seg til et prioriteringsperspektiv.
– Det kan hende at i en situasjon med knapphet på ressurser vil mange gruppers rettigheter satt på strekk. Noe som sett fra Stortingets perspektiv kan være en liten rettighetsutvidelse, kan binde opp mye for en liten kommune, sier kommisjonslederen.
Noe som sett fra Stortingets perspektiv kan være en liten rettighetsutvidelse, kan binde opp mye for en liten kommune.
Flere eldre, færre i arbeid
Prioriteringsdebatten springer ut av endringer i befolkningssammensetningen. Gunnar Bovim forklarer at andelen av befolkningen over 67 og særlig over 80 øker formidabelt. Samtidig er det for første gang på 150 år ingen økning i antallet nordmenn i arbeidsfør alder.
– Mens vi før kunne innvilge oss to nye sykepleiere og likevel få en ingeniør, blir det nå to færre i industrien for å få to nye sykepleiere. Det gjør at vi kommer i en helt annen situasjon enn før, påpeker han.
Unngå at tilfeldigheter styrer
Han sier til Handikapnytt at han har stor forståelse for at en diskusjon om ressursbruk oppleves problematisk og truende for dem som er mest avhengige av tjenester fra helse- og omsorgstjenestene.
Likevel mener han prioriteringsdebatten er helt nødvendig å ta, og at det er i funksjonshemmedes interesse at den blir ført grundig og skikkelig.
– Vi må være villige til å snakke åpent om dette som samfunn. Hvis ikke, blir det tilfeldig og opp til den enkelte kommunes behov. Vi får variasjoner som kan slå urettferdig ut. Og da vil det typisk være slik at blålys går foran kronikerne, sier han.
Vi får variasjoner som kan slå urettferdig ut. Og da vil det typisk være slik at blålys går foran kronikerne.
Prioritering handler om å avveie mellom legitime behov, mener Bovim. Det første man da må gjøre, er å snakke sammen.
– Det omsorgspersonellet vi har tilgjengelig, må brukes til de høyest prioriterte oppgavene. Så er det opp til samfunnet og lovgiver å prioritere, sier han.
Angst for å bli marginalisert
– Hva tenker du om funksjonshemmedes rettigheter i en slik sammenheng?
– Rettigheter gis for å beskytte dem som trenger det. Men de med rettigheter må også få være med i samtalen. Jeg skjønner angsten for å bli marginalisert, men ingen land i Europa har bedre forutsetninger for å jobbe godt med dette temaet. Vi har mange ansatte i helse- og omsorgssektoren, god økonomi og sterke demokratiske mekanismer, sier Gunnar Bovim.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
