Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
– Utfordringene med BPA er så store at ministeren ikke kan skyve dem fra seg
NHFs forbundsleder Tove Linnea Brandvik reagerer sterkt på at helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol ikke kan si noe om når regjeringen kommer med et konkret forslag basert på BPA-utvalgets utredning. – Man kan ikke trekke dette ut i tid, sier hun.
Det haster med å få forbedringer, mente helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) for et år siden da hun mottok BPA-utvalgets offentlige utredning «Selvstyrt er velstyrt» med forslag til forbedringer i BPA-ordningen.
Nå kan ikke Kjerkol si noe om når regjeringen vil komme med forslag til forbedringer. Hun begrunner det med at regjeringen har fått sprikende råd, kostbare råd og råd som utfordrer det kommunale selvstyret.
Det kom nylig fram i et skriftlig svar fra ministeren til stortingsrepresentant Cato Brunvand Ellingsen.
Les mer: KJERKOL: INGEN TIDSPLAN FOR BPA-ENDRING
Likestilling koster penger
Dette opprører og overrasker forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund. Hun satt selv i utvalget som representant for Safo – Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner.
– Jeg vil minne Kjerkol om hva som var mandatet for utredningen som politikerne selv har bestilt, nemlig forslag til hvordan BPA skal bli det reelle likestillingsverktøyet det er ment å være. Ingvild Kjerkol antyder at de foreslåtte forbedringene av BPA-ordningen vil bli dyre for kommunene. Samtidig brytes menneskerettigheter, og kommunene behandler oss funksjonshemmede svært ulikt. Vi kan ikke forvente at likestilling er gratis. Kjønnslikestilling har heller ikke vært gratis, sier Tove Linnea Brandvik til Handikapnytt.
Vi kan ikke forvente at likestilling er gratis.
– Rimeligere enn noe annet
Hun viser til barnehageutbyggingen som var en vesentlig del av likestillingsløftet.
– Det koster, men gevinsten var aktiv samfunnsdeltakelse og yrkesdeltakelse for en stor befolkningsgruppe. Samfunnet vil også tjene på funksjonshemmedes likestilling, understreker hun.
Brandvik viser dessuten til rettighetsfestingen av ordningen.
–TILTAK MÅ PÅ PLASS: Tove Linnea Brandvik, forbundsleder i NHF.
– BPA er rettighetsfestet med et anslag på at rettigheten kom til å gjelde for flere enn 14 000 funksjonshemmede. Med i underkant av 4 000 som har BPA i dag, skulle det være rom for store utbedringer av BPA-ordningen innenfor kostnadsrammene. Analyser som er gjort på vegne av kommunene, viser også at BPA er rimeligere enn alternative tjenester, blant annet fordi en større del av kostnaden går til tjenesteutøvelse hos personen som har assistansebehovet.
Ministerens valg
– Utvalget var uenig, det ble tatt dissens og konklusjonen var sprikende. Er det grunn til å ta selvkritikk på måten utvalgsarbeidet ble gjennomført på?
– Det er ikke uvanlig at slike utvalg har dissenser, og det er statsråden godt vant med. Hun må velge hvem hun vil lytte mest til og hva hun legger størst vekt på, og uansett må hun ikke se bort fra det faktum at utvalget også var enig om en rekke viktige spørsmål om endringer som må på plass, svarer Brandvik.
Hun må velge hvem hun vil lytte mest til og hva hun legger størst vekt på.
Tydelighet og enighet
– Det var enighet om at loven måtte forbedres. Hovedinnstillingen var likhetstrekkene i utvalget: Det må være tydeligere tilgang for flere, tydeligere likestillingsaspekt, tydeligere omfang, tydeligere mulighet, og vi var tydelige på at man måtte kunne bruke BPA uavhengig av sektoransvar, altså om det for eksempel er funksjonsassistanse i staten via Nav, assistanse på videregående som ligger hos fylkeskommunen eller i ulike deler av kommunal sektor, som for eksempel skole, barnehage og fritid.
Kommune og stat
I BPA-utvalgets mandat lå det til grunn at ordningen fortsatt skulle være kommunalt ansvar, men utvalget skulle også utrede konsekvensene av å flytte BPA ut av helselovgivingen. Så ønsket flere i utvalget en tilleggsutredning av å vurdere konsekvensene av å flytte BPA ut av helselovgivningen og over i en statlig ordning.
– Gapte dere over for mye?
– Mandatet ga klare rammer for hva vi skulle gjøre. Det var å levere alternativer for hvordan det kunne forbedres i kommunal sektor. Men utvalget var enig om at det også burde vært åpnet for å se på hvordan en organisering i statlig sektor ville vært, sier forbundslederen.
Brandvik var selv en av fire brukerrepresentanter som tok dissens.
– Dissensen som er levert, er dissens for en løsning i kommunal sektor, i tråd med mandatet. Men vi velger å si at vi samtidig burde ha utredet statlig. Vi har utformet dissensforlaget slik at det med enkle grep kan flyttes over til statlig nivå – men det trengs naturligvis en utredning av det.
Utvalg – en erkjennelse
Hun forventer at rapporten følges opp nå.
– Det er så store utfordringer med BPA at ministeren ikke kan skyve dem fra seg. Både vi som er avhengig av assistansen, kommunene og Stortinget forventer at det nå blir en avklaring av hva regjeringen vil gjøre for at BPA i fremtiden skal bli det likestillingsverktøyet alle partier har sagt at de ønsker seg, sier Tove Linnea Brandvik og peker på erkjennelsen som ligger i det å sette ned et utvalg.
– Et samlet storting og organisasjonene så at det var store forskjeller for folk i hvordan ordningen ble praktisert – både ut fra hvor du bodde og ut fra saksbehandling – og de så at dette måtte ses på. Det betyr at man er nødt til å følge opp. Man kan ikke trekke det ut i tid.
Tiltak må på plass
Hun er positiv til en eventuell tilleggsutredning.
– Dersom ministeren ønsker en tilleggsutredning om en statlig modell, er vi selvsagt åpne for det; det er en løsning både vi og kommunene har stått sammen om. Men det må ikke være til hinder for å få på plass de tiltakene BPA-utvalget sto samlet om, påpeker Brandvik.
NHF vil invitere politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet til samtaler.
