Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Sylvi Listhaug
HØRING: Eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) håper forslaget om å fjerne aldersgrensen for folk som har innvilget BPA snart kan sendes på høring. (Foto: Britt Knutsdatter Arnhøy)

BPA-minister Listhaug varsler slutten på 67-årsgrensen

Får eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) det som hun vil, blir det snart slutt på at mennesker som mottar brukerstyrt personlig assistanse kan miste ordningen ved fylte 67 år.

Av Britt Knutsdatter Arnhøy
Publisert 17.06.2019 15:52

– I Granavoldenplattformen har vi sagt at vi raskt vil fjerne den øvre aldersgrensen på 67 år for rett til brukerstyrt personlig assistanse for dem som allerede har fått innvilget ordningen, skriver Sylvi Listhaug inen e-post til Handikapnytt.

Og hun fortsetter:

– Vi håper at vi snart kan sende et forslag om dette på høring.

BPA ble rettighetsfestet i pasient- og brukerrettighetsloven fra 1. januar 2015. For å ha rett til BPA er ett av kriteriene at du må være under 67 år.

Vi håper at vi snart kan sende et forslag om dette på høring.

For ALS-syke Elsa Marie Knudsen i Sande kommune i Vestfold skapte dette kriteriet stor fortvilelse i fjor, noe flere medier skrev om. Etter mange år med BPA-ordning fikk Knudsen et brev i posten da hun fylte 67 år med beskjed om at ordningen kom til å opphøre.

Sylvi Listhaug, som da var stortingsrepresentant, besøkte Knudsen og erklærte:

– Dette er flaut for Sande.

Problemer med flytting

Til Handikapnytt skriver Listhaug at møter med brukere og pårørende er utrolig viktig.

– Det er i slike møter jeg får innspill om hvor skoen trykker, og jeg tar disse tilbakemeldingene på største alvor. Noen BPA-brukere har eksempelvis tatt opp problemer med å flytte mellom kommuner. Flere av disse problemstillingene inngår i punktene i regjeringsplattformen. Dette er et av spørsmålene utvalget vil se på.

Utvalget hun viser til er det som skal lede det varslede arbeidet med NOU-en (Norges offentlige utredninger) om BPA.

Utvalg etter sommerferien

Når setter dere i gang arbeidet med NOU-en? Og når er målsettingen å være ferdig?

– Vi er godt i gang med prosessen, men å nedsette et utvalg og utforme et mandat er et omfattende arbeid. Utvalget vil bli nedsatt etter sommerferien.

Hvem skal være med i utvalget som skal utarbeide NOU-en?

– Dette vil bli offentliggjort når det er klart. Jeg er opptatt av at brukere skal være godt representert i arbeidet. 

I lys av den ulike praktiseringen og forståelsen av BPA-ordningen med blant annet Nittedal kommune som nyeste eksempel – hvor langt er du villig til å gå når det gjelder å instruere kommunene når det gjelder BPA?

– Målet mitt er at vi sammen kommer frem til en felles forståelse av hvordan denne ordningen skal fungere. Dersom man ønsker å instruere kommunene må dette gjøres gjennom lov. Om det er behov for en annen regulering av BPA-ordningen enn den vi har i dag, er noe utvalget blant annet vil kunne se nærmere på.

67-årsregelen

Selv om selve rettigheten til BPA er avgrenset til personer under 67 år, betyr ikke det at alle automatisk mister tjenesten når de når denne alderen.

I regjeringens rundskriv om BPA heter det:

«Når en person fyller 67 år, er vedkommende ikke lenger omfattet av rettigheten. Departementet legger imidlertid til grunn at BPA ofte vil være en hensiktsmessig måte å organisere tjenester på også til brukere over 67 år. Departementet vil i denne sammenheng understreke at overfor brukere som faller utenfor rettigheten, har kommunen en plikt til å ha et tilbud om BPA, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8. Dette gjelder også når brukeren er over 67 år. En eventuell avvikling av BPA-ordningen når brukeren fyller 67, må varsles og planlegges i god tid, slik at overgangen til et annet tjenestetilbud skjer på en forutsigbar og forsvarlig måte for brukeren.»

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Husk å velge kategorien «Kjøp og betal» i Vipps.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.