Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Vårt felles minne gjennom Sophies Minde
Thomas V. H. Hagens treårige dykk i historien til Sophies Minde har ført til en bok om utviklingen av behandlingstilbud og holdninger. Boka lanseres 18. mars.
– Historien går i sløyfer, sier Thomas V. H. Hagen.
Han har studert holdninger til funksjonshindrede på slutten av 1800-tallet som var mer humanistiske og moderne enn i dag. Og han har sett hvordan den sunne folkekroppen ble idealet etter Den andre verdenskrig og preget tilnærmingen til bevegelseshindrede.
– Frem til cirka 1980-tallet ser vi, både på Sophies Minde og i tilnærmingen til bevegelseshemmede for øvrig, oppfatningen at rullestol var et nederlag, at nedsatt bevegelsesevne skyldtes avvik eller at man hadde for lite kunnskap til å kunne fikse kroppene. Det oppsto et eget språk som ble brukt i journaler, med begrep som «en daddelfri gange» som mål for behandling.
Dette er noe av det historikeren formidler i en nesten 800 sider tykk bok om Sophies Minde. Thomas V. H. Hagen har jobbet i Stiftelsen Arkivet i Kristiansand og er vant til en menneskerettsbasert tilnærming til historien.
En viktig fag-arena
– Jeg har jobbet mest med krig og konflikter, men også med samfunnets evne til å takle demokratiske utfordringer, ekskluderende praksis og evnen til å inkludere, sier han.
I bagasjen hadde han også tre års arbeidserfaring fra en skole for døve og litt arbeid med døves historie. Som voksen har han ikke hatt noe med Sophies Minde å gjøre, men som han nevner i innledningen til boka, hadde han et lite opphold der tidlig i barndommen.
Han beskriver en institusjon som har jobbet med alle deler av samfunnsmaskineriet.
– De har drevet med alt fra utdanning til sykehus til politikkutforming, sier han.
– Uten Sophies Minde som fagarena og praksisarena hadde samfunnet sett annerledes ut.
Han viser til hvordan ortopedi utviklet seg som fag med utgangspunkt i institusjonen, og han snakker om det ortopedi-tekniske verkstedet som startet som kommersiell virksomhet på slutten av 1800-tallet og la grunnlaget for senere hjelpemiddelordninger.
– På verkstedene har mange fått veldig mye hjelp, og jeg har hørt mange positive beskrivelser.
Har ikke holdt noe tilbake
I arbeidsprosessen har Thomas V. H. Hagen forholdt seg til en bok-komite, der vi finner tidligere daglig leder i stiftelsen og tidligere direktør ved Sophies Minde, Geir Westerberg, sosiolog Per Koren Solvang, lege og historiker Anne Kveim Lie, nå pensjonert politisk rådgiver Guri Henriksen i Norges Handikapforbund og forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen.
– I forprosjektet ble det beskrevet tydelig at en del av oppgaven var å granske alle sider ved virksomheten, og bokkomiteen har aldri vært interessert i at noe skulle holdes tilbake, forteller Thomas V. H. Hagen.
Dermed forvalter han historiene både til dem som tilbragte år av barndommen på Sophies Minde og fikk god hjelp og til dem som fikk kroppen ødelagt gjennom feilbehandling.
Norgeshistorien gjennom et prisme
– Jeg vil at de som kjenner institusjonen godt, skal kunne gjenkjenne noe, og så er jeg mest ydmyk overfor dem som har risikert noe ved å dele sin historie med meg. Jeg vil øke anerkjennelsen til deres erfaringer, sier han.
Og det han har hørt, lest og lært handler ikke bare om Sophies Minde og opplevelser derfra. Det handler, som han sier, om Norge. Og boka handler om at ting ikke alltid blir bedre og bedre for alle, gjennom beskrivelser av at personer og grupper har fått merkelapper ut fra overfladiske egenskaper, parallelt med en utvikling av «tiltak for vanføre» beskrevet som en fremskrittshistorie.
– Jeg har sett på historien gjennom Sophies Minde som et prisme.
Sophies Minde
- Stiftelsen Sophies Minde ble opprettet i 1897 av Oscar 2. Stiftelsen ble finansiert av gaven på 300.000 kroner som han og dronning Sophie hadde fått av det norske folk etter 25 år ved tronen.
- Det er dronning Sophie stiftelsen er oppkalt etter.
- Utgangspunktet for stiftelsen var «Arbeidsskole for Vanføre», det første organiserte arbeidet for funksjonshindrede i Norge, fra 1892.
- Skolen Sophies Minde åpnet i 1902.
- Stiftelsen fikk ny poliklinikk og ortopedisk verksted i 1927.
- Den ortopediske virksomheten drives fortsatt, som Sophies Minde Ortopeditekniske Avdelinger.
- Den er ikke en del av Stiftelsen Sophies Minde, men også stiftelsen eksisterer.
- Stiftelsen Sophies Minde deler nå ut midler fra salget av eiendommen i Trondheimsveien i Oslo, til stipender og prosjekter som skal fremme bevegelseshemmedes deltakelse og likestilling.
- Senere ble stiftelsen Statens senter for ortopedi, som i 1995 ble slått sammen med Rikshospitalet.
- (Kilder: snl.no, ssm.no og Guri Henriksen)
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
