Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Vet ikke om hun får puste
Blir hun uten strøm lenger enn to dager, får ikke Guro Skjetne oksygen.
– Det er greit at vi skal sørge for å ha mat, vann og ved for å klare oss ei uke, men uten strøm hjelper ikke noe, sier Guro Skjetne fra Levanger.
Ulik beredskap
Hun er avhengig av pustemaskin på natta. En fulladet pustemaskin virker gjennom hele natta. Hun har to maskiner å bytte mellom. Det betyr at etter to døgn uten strøm får hun ikke puste om natta.
– Min erfaring er at vi som er avhengige av hjelpemidler som går på strøm, må legge inn en stor innsats i å utrede på egen hånd hva vi skal gjøre i en situasjon med strømbrudd. Det er svært ulikt i kommunene rundt omkring om de har en beredskapsplan for dette eller ikke, og om de som har en plan, overhodet har informert relevante brukere om dette.
LES MER OM BEREDSKAP:
Mangler plan for beredskap (lenke).
Slik styrker BPA-leverandørene beredskapen (lenke).
Guro Skjetne savner nasjonale føringer for beredskap for funksjonshemmede.
– Hva med dem som trenger helsehjelp? Og blant funksjonshemmede er det mennesker som er avhengige av strøm til alt fra seng og rullestol til hjemmerespirator.
Guro Skjetne bruker også elektrisk rullestol, men bare utendørs.
Selv har hun sendt epost til Levanger kommune og spurt hva hun skal gjøre hvis strømmen blir borte.
Oversikt over tjenestemottakere
Til Handikapnytt sier Anette Tiller Skjervø i Levanger kommune at kommunen har oversikt over dem som har omsorgstjenester.
– I beredskapssammenheng vil man ha tiltak på plan og oppfølging, sier hun.
– Ved strømbrudd har vi nødaggregat som settes på, slik vi nylig gjorde på et helsetun, og da prioriteres pustemaskiner. Det er nødstrømtilknytning på sykehus, sykehjem, omsorgssentre og så videre. Og så har vi også en plan hvis nødaggregatet går ned. For dem som bor hjemme, kartlegger vi risikomomentet og sender ut nødaggregat. Da er det hjemmehjelp som melder inn behovet.
Anette Tiller Skjervø sier at for dem som ikke mottar omsorgstjenester, er det egenberedskap som gjelder.
– Hvis noe er problematisk, må en ta kontakt med nærmeste lokalisasjon. Hvis mobilnettet går ned, kan en også bare møte opp på døra.
– Hvordan er de det gjelder, orientert om prosedyrene?
– Der det er nødaggregat, er det automatikk i informasjonsflyten, og ved akutt krise vil vi gi nødvendig informasjon til dem det gjelder.
Prosedyrene som Anette Tiller Skjervø beskriver, er en del av Levanger kommunes beredskapsplanen og risiko- og sårbarhetsanalysen. Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sin kommuneundersøkelse gjennomførte Levanger sin ROS-analyse så nylig som i fjor, og den overordnede beredskapsplanen reviderte de sist i 2023.
- Forskrift om kommunal beredskapsplikt pålegger kommunene blant annet å gjøre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse), drive helhetlig beredskapsarbeid og utarbeide en beredskapsplan.
- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) undersøker hvert år i hvilken grad kommunene følger forskriften. Resultatet av Kommuneundersøkelsen legger de ut på nettsiden sin. Der kan du blant annet lese når kommunen sist gjennomførte ROS-analyse og om kommunen der har vurdert evnen til å opprettholde helse- og omsorgstjenester hvis noe uønsket skulle skje.
- På nettsiden sikkerhverdag.no skriver DSB blant annet om egenberedskap for funksjonshemmede. Dette er noen av rådene de gir:
- Øv på krise så du oppdager utfordringer på forhånd.
- Alle som kan bør ha en plan for å klare seg hjemme i én uke uten hjelp fra myndighetene.
- Snakk med familie, venner, naboer, assistenter eller andre så de vet hvordan de kan hjelpe deg i en krise.
- Ha et ark med viktig informasjon om din tilstand, viktige kontaktpersoner, og hvordan andre kan hjelpe deg.
