Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Bilde av flere parkerte sykler for funksjonshemmede utenfor en hytte.
HØYERE EGENANDELER: En rapport skrevet for regjeringen anbefaler høyere egenandeler enn i dag for aktivitetshjelpemidler for voksne. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

Vil øke egenandeler – selv om det fører til at flere ikke får råd til hjelpemidler

Regjeringen bør vurdere å øke egenandelene på aktivitetshjelpemidler for voksne over 26 år, for å hindre at ordningen blir for dyr. Det anbefaler konsulentselskap i ny rapport.

Av Ivar Kvistum
Publisert 25.09.2020 11:29

Siden 2014 har det vært mulig for funksjonshemmede over 26 år å søke om aktivitetshjelpemidler, for eksempel spesialbygde sykler og skiutstyr.

I motsetning til annen hjelpemiddelformidling er denne ordningen begrenset av en bevilget pott over statsbudsjettet, og det er en egenandel på 10 prosent av hjelpemiddelets pris, begrenset oppad til 4000 kroner.

De siste par årene har det vært slutt på pengene i ordningen lenge før året er over. Dermed har mange blitt avvist, med beskjed om å søke på nytt neste år.

Les mer: NÅ ER DØRA STENGT FOR Å SØKE OM AKTIVITETSHJELPEMIDLER I ÅR

Færre får råd

Nå har konsulentselskapet Oslo Economics levert en evaluering av AKT26-ordningen på oppdrag fra Arbeids- og sosialdepartementet.

Og en av anbefalingene er at «man vurderer å øke andelen noe, slik at flere brukere får tilgang til aktivitetshjelpemidler».

Anbefalingen gis til tross for at man vet at dette også vil føre til at noen dermed ikke vil ha råd til å søke om hjelpemidler som skal gi dem et mer aktivt liv.

«Selv en mindre økning i egenbetalingen vil kunne medføre at færre får råd til aktivitetshjelpemidler», heter det i rapporten.

I rapporten regner Oslo Economics på et eksempel der egenandelen økes fra dagens 4000 kroner til 5000 kroner. Man anslår at dette vil redusere etterspørselen etter aktivitetshjelpemidler noe, men ikke så mye at det regjeringen opprinnelig ville bruke på ordningen er nok.

Interesse opp mot betalingsevne

– Som for alle formål er det knapphet på budsjettmidler og politikerne må prioritere mellom ulike formål og mellom pasienter, skriver partner Erik Magnus Sæther i Oslo Economics i en e-post til Handikapnytt.

– Det er en viktig avveining mellom å ha systemer som gir rask tilgang, at søknadsordningen er rettferdig og at man sikrer at brukeren faktisk er så interessert at utstyret blir brukt, opp mot brukernes betalingsevne. Egenandelen utgjør en begrenset andel av kostnadene og har vært uendret i flere år, fortsetter han.

– Hvor grundig har dere gått inn i hvor høye egenandeler folk i denne målgruppa kan håndtere? Har dere sett det opp mot levekårsundersøkelser, totalbyrden av egenandeler, for eksempel?

– Egenandelsnivået det er snakk om her, er for de fleste produktene vesentlig under hva ikke-handikappede må betale for tilsvarende utstyr, svarer Erik Magnus Sæther.

Egenandelsnivået det er snakk om her, er for de fleste produktene vesentlig under hva ikke-handikappede må betale for tilsvarende utstyr.

Han forklarer at Oslo Economics har analysert virkningen av egenandeler på ulike nivåer og drøftet konsekvensene.

– Vi skriver i rapporten at man i fastsettelsen av egenandelen bør ta høyde for flere aspekter: Funksjonshemmede skal kompenseres for merutgiftene i forhold til ikke-funksjonshemmede. Mottakerne bør, i tillegg til forvaltningen, ha insentiver til å velge rimelige løsninger innenfor behovsdekningen. Og personer som er særlig dårlig stilt økonomisk, bør ikke ekskluderes fra ordningen, skriver Sæther til Handikapnytt.

Behov: 200 millioner kroner

De siste årene er det blitt satt av cirka 50 millioner kroner hvert år i statsbudsjettet til aktivitetshjelpemidler for voksne. De siste par årene har ikke det vært nok, og i år sørget man for en dobling til totalt 100 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett, slik at pengene holdt til august.

Oslo Economics har regnet ut at dette fortsatt er altfor lite for å møte behovet, som ifølge rapporten er på cirka 200 millioner kroner i året.

«Hovedutfordringen er at det samlede utgiftsbehovet er større enn de bevilgede midlene», heter det i rapporten.

«Det er dermed en ubalanse mellom hvilke behov ordningen innrettet for å dekke og hva ordningen har økonomi til å dekke. Dette gjør at det til dels blir tilfeldig hvem som får tildelt hjelpemidler.»

Nei til løsningen som sikrer alle tilgang

Oslo Economics foreslår flere grep som skal gjøre AKT26-ordningen mer effektiv og mer rettferdig, blant annet ved å sørge for at tildelingene i større grad dekker de største behovene.

Men selskapet foreslår ikke å ta disse hjelpemidlene inn i den ordinære hjelpemiddelformidlingens overslagsbevilgning.

Dette til tross for at en slik løsning er «det eneste alternativet som sikrer tilgang til aktivitetshjelpemidler for alle som kvalifiserer for ordningen.»

Men samtidig peker rapporten på at dette vil gjøre ordningen mye dyrere, både fordi det blir flere eldre som trenger hjelpemidler og fordi det kommer stadig nye og mer avanserte hjelpemidler.

– Prioriteringsspørsmål

– Dere drøfter muligheten for overslagsbevilgning, men anbefaler det ikke. Ligger det begrensninger eller premisser i oppdraget fra Arbeids- og sosialdepartementet som tilsier at det ikke er en mulig anbefaling fra dere?

– I konkurransegrunnlaget/mandatet fra ASD i sin tid sto det: «Det bes om at ulike alternativer for innretningen av ordningen utredes, hvorav minst ett alternativene er kostnadsnøytralt.». I rapporten påpeker vi at hvor mye ressurser som skal brukes på denne ordningen er et prioriteringsspørsmål, som det igjen er opp til våre politikere å vurdere. Det er viktig å ha med seg at bevilgningen til denne type tiltak allerede er økt vesentlig i år, svarer Erik Magnus Sæther i Oslo Economics.

– Allerede for dyrt for mange

I rapporten gir både Norges Handikapforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon sine synspunkter på ordningen.

Begge mener AKT26 bør finansieres av en overslagsbevilgning som andre hjelpemidler, og at taket på egenandeler bør beholdes på 4000 koner som i dag.

«Dagens tak er allerede høyt for mange med lave levekår og høye ekstrautgifter. Taket må derfor ikke øke og taket må ikke tas bort», argumenterer NHF og FFO i rapporten.

Klikk her for å lese rapporten om aktivitetshjelpemidler fra Oslo Economics (ekstern lenke).

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.