Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Jon Torp fotografert på Humanas stand.
NYE TALL: Det er første gang det finnes tall på dette, sier divisjonsdirektør Jon Torp i Humana omsorg og assistanse om det nye BPA-barometeret. (Foto: Georg Mathisen)

63 norske kommuner uten en eneste innbygger med BPA

I hver sjette norske kommune finnes ingen personer som har brukerstyrt personlig assistanse, viser en ny kartlegging. Mange kommunale ledere vet ikke om deres innbyggere kan velge BPA-leverandør selv eller ikke.

Av Georg Mathisen
Publisert 16.08.2019 06:00

BPA-leverandøren Humana omsorg og assistanse presenterer en oversikt over brukerstyrt personlig assistanse og hva som skjer rundt i kommunene på dette området.

I undersøkelsen har Annalect Norge spurt kommunene anonymt.

– Vi spør om noen funksjonshemmede i kommunen har BPA. 85 prosent sier ja og 15 prosent nei, sier divisjonsdirektør i Humana omsorg og assistanse, Jon Torp. Han leder selskapets BPA-virksomhet.

Humana har spurt et representativt utvalg av kommunene – én av fire. 15 prosent, det er 63 kommuner.

Første gang

Jon Torp viser til at dette er første gangen tallet kommer frem. I de offisielle rapportene fra kommunene – Kostra – skal de nemlig ikke rapportere inn der hvor de har fem eller færre BPA-brukere. Når tallet er så lite, kan det være mulig å identifisere brukerne ut fra rapporteringen.

Men her, i Humanas anonyme rapport, er kommunene spurt om akkurat dette.

I 2017 utarbeidet Uni Research Rokkansenteret en evalueringsrapport om BPA-rettigheten og fant ut at 48 kommuner manglet et BPA-tilbud.

Les mer: FLERE KLAGESAKER ETTER ASSISTANSE-RETTIGHETEN

Men Humana har spurt om noen i kommunen har BPA, ikke om kommunen faktisk har en ordning.

Tror ikke på kommunene

Jon Torp er ikke i tvil om at tallene avdekker at noen som burde hatt BPA, ikke får det:

– At ingen i disse kommunene er i målgruppen for BPA, står ikke til troende! sier han.

Han minner om at kommunene har en plikt til å tilby BPA, og at personer med et stort assistansebehov har rett til å få tjenestene organisert på denne måten:

– Dette er en rettighet, på samme måte som det å gå på skole når du er seks år. Jeg skal love deg at det ville blitt ramaskrik hvis 15 prosent av norske kommuner hadde sagt at de blåser i seksårsreformen, fortsetter Jon Torp.

Dette er en rettighet, på samme måte som det å gå på skole når du er seks år. Jeg skal love deg at det ville blitt ramaskrik hvis 15 prosent av norske kommuner hadde sagt at de blåser i seksårsreformen

Kommunetoppene må tvinges

I undersøkelsen er også kommunene spurt om personer med BPA har fritt brukervalg og kan velge leverandør selv. Halvparten sier ja, 34 prosent nei og 16 prosent vet ikke.

– Helse- og sosialsjefer og enhetssjefer vet altså ikke om det er fritt brukervalg! Kommuner må ta ansvaret sitt inn over seg, men det tror jeg ikke de kommer til å gjøre hvis de ikke blir tvunget til det, sier Torp.

Han har tro på at det blir bedre hvis det kommer en forskrift om BPA i stedet for bare et rundskriv fra regjeringen.

Politikerne for fritt valg

Det viser seg at det er de ansatte lederne i kommunene som stopper fritt brukervalg. Politikerne, på sin side, trykker på for å la brukerne bestemme selv. I de kommunene der det er politikerne som bestemmer, har 71 prosent fritt brukervalg.

I kommunene der administrasjonen avgjør, er det bare 53 prosent som lar brukerne velge selv. Ofte er brukervalget utenfor politisk kontroll – administrasjonen bestemmer i de fleste kommunene.

– Der hvor det er fritt brukervalg, der er det politikerne som har åpnet den døra. Skal du bruke kreftene noe sted på å få til en bedring, så snakk med politikerne i kommunen din, råder Jon Torp.

Han presenterte BPA-barometeret på Arendalsuka.

– Dette satser vi på å gjennomføre årlig, forteller han.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Husk å velge kategorien «Kjøp og betal» i Vipps.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.