Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Alle vil ikke til Azaroth
KOMMENTAR: Virkelighetens verden må legge bedre til rette for en så fri utfoldelse for funksjonshemmede, som den Mads Steen opplevde gjennom spill-avataren Ibelin.
«Ibelin» er en sterk, engasjerende og veldig godt laget dokumentarfilm om det altfor korte livet til funksjonshemmede Mats Steen og mulighetene som spillet World of Warcraft ga ham. Filmen vises på kinoer fra 8. mars, men har i god tid før det både vunnet priser og fått fyldig medieomtale. Mange kommer til å se filmen og holde liv i samtalen om filmen.
Pådrivere for funksjonshemmedes rettigheter kan bruke «Ibelin» for å minne om at dataspill er undervurdert både som sosial arena og som et felt hvor vi trenger tilrettelegging for alles likestilte deltakelse.
LES OGSÅ: Vil vise funksjonshemmedes fortrinn (lenke).
Institusjon med fiberkabel
Samtidig må funksjonshemmedes organisasjoner ruste seg i kampen for likestilt deltakelse på andre felt. Det etterlatte inntrykket etter «Ibelin» må ikke få bli at så lenge datalinjene er gode nok i kjellerstuer og på institusjoner, kan dataspill kompensere for muligheten til å gå på nærskole, bo slik man vil og delta på fritidsaktiviteter. Jeg ser faktisk en reell fare for denne typen misbruk av filmen. Jeg har ikke problemer med å se for meg kommunale saksbehandlere som argumenterer mot å gi flere assistansetimer til en ung funksjonshemmet innbygger ved å si: «Du trenger ikke gå på fritidsklubben eller henge med nabobarna for å få gode venner. Se ‘Ibelin’, og se om ikke dataspill er noe for deg!»
Jeg kan også se for meg argumentet brukt av politikere som mener at tiltakene som skal sikre funksjonshemmedes menneskerettigheter, vil bli for kostbare, og av dem som vi allerede har hørt ta til orde for økt institusjonalisering.
De gode møtene
Bidrar jeg selv til å styrke denne argumentasjonen nå? Nei, ikke når jeg minner om noen av de sterkeste inntrykkene fra filmen:
Mats Steens innsats for at en spillvenninne og hennes sønn kunne komme nærmere hverandre og forstå hverandre bedre, først i spillet, så i virkeligheten.
Da en medspiller ble bekymret for hvordan Ibelin hadde det og tok kontakt for å avtale at de kunne møtes i Oslo og snakke sammen.
Da spillvennene reiste for å delta i Mats sin bisettelse og være nær familien hans.
Spillet erstattet ikke bare personlige møter, men la også til rette for det.
Mats Steen fant sine venner på det virtuelle stedet Azaroth, der ingenting hindret ham i å delta på lik linje med andre og der de andre spillerne kunne bli kjent med og samhandle med ham som de gjorde med andre. Det var mulig fordi han utviklet sin gående (enn si løpende, og svært så muskuløse) avatar – uten funksjonsnedsettelser.
Alle må få velge selv
I den virkelige verden ville universell utforming og fordomsfri tilnærming til funksjonshemmede lagt til rette for de samme nære vennskapene. Siden vårt samfunn ikke er universelt utformet og vi dessverre ikke er flinke til å se forbi folks funksjonsnedsettelser i sosial omgang (og i ansettelsesprosesser), er det mange som ikke har de samme mulighetene her som i for eksempel World of Warcraft. Vi får også høre at Mats Steen vegret seg for å delta på samlinger eller videotreff med sine spillvenner, selv om vi ikke kjenner hans tanker om akkurat hva som hindret ham.
Det er ikke valgene til Mats Steen og hans familie jeg vil ta opp til debatt. Min rett til det er like liten som en kommunal saksbehandlers rett til å erstatte mitt sosiale liv med gaming på et rom i en omsorgsbolig. Og det ville være temmelig feil; jeg er helt lost foran barnas Xbox, fordi jeg ikke har vedlikeholdt spillferdighetene mine siden jeg skrotet min Amiga 500 på 90-tallet.
Vi må alle kunne velge ut fra egne interesser, og funksjonshemmede må fortsette å kjempe for den muligheten.
Helge Olav Haneseth Ramstad,
Redaktør i Handikapnytt
***
Enig eller uenig i det du leser? Skriv gjerne et debattinnlegg og send det til post@handikapnytt.no.
LES OGSÅ: Meninger: When everyone plays, we all win (lenke).
