Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Bystyresalen sett ovenfra.
GJENNOMSLAG: Politikerne i denne salen ønsker enstemmig å gjøre brukerstyrt personlig assistanse til et likestillings- og frigjøringsverktøy. (Foto: Rune Sævig, Bergens Tidende, NTB Scanpix)

BPA-gjennomslag i Bergen bystyre

Brukerstyrt personlig assistanse skal fungere som et likestillings- og frigjøringsverktøy, slår Bergen bystyre enstemmig fast. – En svært viktig seier, men kampen er på ingen måte over, sier leder i Handikapforbundet i Bergen, Guri Anne Nesdal Egge.

Av Ivar Kvistum
Publisert 31.01.2020 12:00

Politikerne i Bergen bystyre vil sikre at ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) «fungerer etter hensikten og at den benyttes som det frigjørings- og likestillingsverktøyet den er ment å være».

Politikerne ønsker også å fjerne regelen om at en person med BPA ikke kan oppholde seg utenfor kommunen i mer enn fem uker per år.

Forsømmer ansvaret

Vedtaket ble fattet i bystyrets møte 29. januar etter en interpellasjon fra Frp-representant Marte J. Monstad.

I interpellasjonen fastslo hun at mange kommuner fortsatt ikke er sitt ansvar bevisst selv om BPA ble rettighetsfestet i 2015.

«Det er dessverre kommuner som fortsatt forsømmer ansvaret sitt, både gjennom manglende kunnskap og vilje. Mange kommuner forstår ikke forskjellen mellom BPA og ordinær pleieomsorg, og det er få kommuner som er gode nok på å informere brukerne om rettighetene deres», skriver Monstad i interpellasjonen.

Portrett av Marte J. Monstad.

IKKE BRA NOK: Marte J. Monstad fra Fremskrittspartiet konstaterte at mange bergensere ikke får det BPA-tilbudet de har krav på og behov for. (Foto: Bergen kommune)

Bekymringsfullt i Bergen

Hun viste til at mange, både personer med BPA og deres pårørende, vitner om at det er store utfordringer med tjenesten også i Bergen.

Det er mangel på informasjon om tilbud, manglende kunnskap om ordningen hos ansatte, og tildelingspraksisen varierer fra bydel til bydel, ifølge Monstad.

«Dette er svært bekymringsfullt. Alle mennesker skal ha de samme mulighetene og rettighetene til å leve fullverdige liv. Brukerstyrt personlig assistanse skal bidra til at de som har nedsatt funksjonsevne og et behov for bistand kan leve normale liv», framholder hun.

Fullstendig gjennomgang

Hun foreslo derfor å be byrådet ta en «fullstendig gjennomgang av hvorledes Bergen kommune forvalter BPA-ordningen, med mål om å sikre at ordningen fungerer etter hensikten».

Forslaget i Monstads interpellasjon ble vedtatt. Byrådet pålegges å rapportere tilbake til bystyret og legge fram en plan for å forbedre BPA-tilbudet i Bergen kommune.

Brukerstyrt personlig assistanse
  • Brukerstyrt personlig assistanse – forkortet BPA – er en måte å organisere den praktiske assistansen som funksjonshemmede trenger i hverdagen.
  • Prinsippet er at den enkelte funksjonshemmede selv er arbeidsleder for sine assistenter og bestemmer hvordan assistansen skal brukes.
  • På den måten skal enkeltmenneskets frihet og selvbestemmelse ivaretas bedre enn gjennom tradisjonelle pleie- og omsorgstjenester organisert av kommunen.

Vil oppheve reiseforbud

Men bystyret gikk lenger. I tillegg til forslaget i Frp-politikerens interpellasjon ber politikerne også om en gjennomgang av den «særbergenske femukersregelen, etter tilleggsforslag fra Rødt.

Denne regelen sier at personer med BPA ikke kan oppholde seg utenfor kommunen i mer enn fem uker per år. «Dette gjør at personer med funksjonsnedsettelser som trenger assistanse, ikke kan ta arbeid som krever mye pendling, ikke kan dra på utveksling i studietiden, og i verste tilfellet ikke kan dra på ferie eller besøke familie utenfor Bergen», heter det i bystyrets vedtak.

Det var denne regelen som i 2015 hindret daværende psykologistudent Karina Harkestad i å si ja til et opphold ved det prestisjetunge Berkeley-universitetet i USA.

Les mer om saken her: KOMMUNEN GIR STUDENT REISEFORBUD

Gjennomgangen som bystyret har bestilt fra byrådet skal inneholde en vurdering av hvordan studenter med funksjonsnedsettelse får en likestilt mulighet til å ta utdanning.

Den skal også ta opp hvordan retten til BPA også etter fylte 67 år kan gi eldre med nedsatt funksjonsevne et aktivt og selvstendig liv. Dette kom med i vedtaket etter et forslag fra SV.

Portrett av Guri Anne Nesdal Egge.

SYSTEMATISK ARBEID: Leder Guri Anne Nesdal Egge i NHF Bergen forteller om et systematisk og langvarig arbeid for å få politikerne til å se at BPA skal være et likestillingsverktøy. (Arkivfoto: Ivar Kvistum)

Langvarig arbeid

Bergen bystyres BPA-vedtak ble mottatt med stor glede i Norges Handikapforbund i byen. Leder i NHF Bergen, Guri Anne Nesdal Egge, forklarer at dette er et resultat av langvarig arbeid og dialog med politikerne.

– Det startet 20. februar i fjor da vi var i helse- og omsorgskomiteen i Bergen og fortalte dem hvordan det sto til. Etter møtet har vi hatt tett dialog med en rekke politikere, sier hun til Handikapnytt.

Egge forteller at mange funksjonshemmede i Bergen sliter med altfor få timer BPA til å kunne leve selvstendige og likestilte liv.

– Det gis bare nok timer til å dekke basale behov. Kommunen ser ikke at BPA kan sette folk i stand til å bo hjemme og klare seg mer selv, dersom de får nok timer, sier hun.

Politikere på kakefest

Førstkommende tirsdag inviterer NHF Bergen bystyrepolitikerne til kakefest i Amalies Hage i Bergen offentlige bibliotek for å feire BPA-gjennomslaget. Men selv om det enstemmige vedtaket er et stort gjennomslag, regner ikke Handikapforbundet kampen for vunnet.

– Kampen er på ingen måte over. Det merket vi på innlegget til helsebyråden. Vi har en steintøff administrasjon i Bergen som ser ut til å mene at alt er som det skal på BPA-feltet, sier Egge.

– Men det blir litt lettere å slåss når vi har et enstemmig bystyre på vår side. Ordlyden, der de presiserer at BPA handler om likestilling og deltakelse, er også viktig for oss. Det var mange politikere som tok ordet i saken. Det de sa, skal vi selvsagt huske, legger hun til.

Rettelse, 31. januar 2020 kl. 12.45: Vi presiserte hvem som hadde foreslått hva av Rødt og SV.

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.