«Heller ikke 2021 blir året for likestilling av funksjonshemmede»
STATSBUDSJETTET: Forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund mener regjeringens budsjett for 2021 ikke kommer til å løse de store utfordringene med å sikre likestilling for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Norge.
Arkivfoto: Ivar Kvistum
«Heller ikke 2021 blir året for likestilling av funksjonshemmede. Små bevilgninger på enkeltområder som har vært kraftig underbudsjettert i årevis, løser ikke problemet med at funksjonshemmedes menneskerettigheter brytes hver eneste dag», uttaler hun på NHFs Facebookside.
NHF gir tommelen opp til både de 100 millioner kronene som skal brukes til barn og unge med funksjonsnedsettelser, og økningen på 30 millioner kroner i potten for aktivitetshjelpemidler for voksne.
Les mer: MER TIL AKTIVITETSHJELPEMIDLER NESTE ÅR
Men midlene er ikke på langt nær nok for å dekke de store underskuddene på disse områdene – og sikre at folk ikke får innfridd sine rettigheter, mener NHF-lederen.
Brandvik merker seg midler til å fremme mangfold og motvirke diskriminering knyttet til etnisitet, religiøs tilhørighet og seksuell orientering. Men at det samtidig ikke gis noe til den mest forsømte diskriminerte gruppen, som er funksjonshemmede.
– Regjeringen glemmer de slagrammede
STATSBUDSJETTET: Det er for store geografiske forskjeller på tilbudet om til slagrammede. Mange får ikke den rehabiliteringen og oppfølgingen de trenger.
Dette følger ikke regjeringen godt nok opp i statsbudsjettet, mener Slagforum, som er et samarbeid mellom Afasiforbundet i Norge, Landsforeningen for Slagrammede og LHL Hjerneslag.
Slagforum krever, ifølge en pressemelding, at Stortinget sørger for endringer før budsjettet vedtas endelig.
Blant annet må det bevilges penger til å implementere pakkeforløpet for hjerneslag fase 2, det må gis mer til habilitering og rehabilitering, og det må utdannes flere logopeder.
Slagforum roser samtidig regjeringen for å ha satt av 100 millioner kroner til å styrke kommunenes rammetilskudd for barn og unge med nedsatt funksjonsevne, som følge av smitteverntiltakene i koronapandemien.
Ny tilskuddsordning mot diskriminering
STATSBUDSJETTET: kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja (V) det han kaller et «krafttak for mangfold» i statsbudsjettet for 2021.
Målet er at kunst, kultur, idrett og frivillighet skal inkludere alle uavhengig av kjønn, bosted, etnisitet, seksuell orientering, funksjonsevne, sosial og økonomisk bakgrunn.
Som en del av denne pakka innføres en ny tilskuddsordning mot diskriminering, som skal styrke arbeidet mot diskriminering, rasisme og hatefulle ytringer.
Det er satt av 8 millioner kroner til ordningen, og både frivillige organisasjoner og lokale myndigheter kan søke om midler.
– Jeg vet at mange kommuner og organisasjoner har gode ideer og prosjekter allerede. Sivilt samfunn spiller en viktig rolle i arbeidet mot rasisme, diskriminering og hatefulle ytringer. Gjennom den nye ordningen ønsker vi å fremme mangfold og dialog, uttaler kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja i en pressemelding.
Det er Bufdir, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet som skal forvalte den nye ordningen.
Stortingsflertall for forbud mot barn på sykehjem
I dag sikret Fremskrittspartiet flertall i Stortinget for at ingen kommuner lenger skal plassere mennesker mellom 0 og 50 år på sykehjem mot deres vilje.
– Nå må regjeringen jobbe raskt slik at Stortinget kan vedta nødvendige lovendringer, sier stortingsrepresentant Sylvi Listhaug.
Listhaug advarer mot kommunal BPA
Rådmannen i Moss kommune har foreslått å gjøre ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) til funksjonshemmede helkommunal. Det kan kommunen spare seks millioner kroner i året på, ifølge rådmannen.
Arkivfoto: Britt Knutsdatter Arnhøy
Nå engasjerer stortingsrepresentant Syliv Listhaug (bildet) fra Fremskrittspartiet seg i den lokale debatten om BPA i Moss. Hun advarer sterkt mot å kaste ut de private selskapene som i dag tilbyr å organisere BPA-ordninger for innbyggere med assistansevedtak.
– At Moss kommune og ikke brukeren får kontroll over hvem som skal utføre omsorgen, vil være en katastrofe for en så personlig ordning som BPA. Det vil rasere valgfriheten for dem som trenger det mest, sier Listhaug til Moss Avis.
Hun kaller det en «umyndiggjøring» av funksjonshemmede å nekte dem valgfrihet mellom konkurrerende aktører.
Forslaget om å gjøre BPA-ordningen kommunal i Moss får støtte fra leder for Utvalget for helse og mestring, Remi Sølvberg fra Rødt. Han mener det er «god politikk» at kommunene overtar arbeidsgiveransvaret for de ansatte i BPA-ordningen.
Utvalget skal behandle saken i morgen, tirsdag 6. oktober.
Sylvi Listhaug hadde nasjonalt ansvar for blant annet BPA-ordningen i regjeringen da hun var eldre- og folkehelseminister i fjor.
Oppsagt fordi hun bruker rullestol – tapte i nemnda
Eli Anita Faanes ble oppsagt fra stillingen som frivillig kulturvert i Kimen kulturhus i Stjørdal fordi hun bruker elektrisk rullestol. Nå har Norges Handikapforbund Trøndelag tapt saken de anla på hennes vegne i Diskrimineringsnemnda.
– Jeg ble skuffet da jeg så svaret fra nemda. Jeg hadde tro på at dette var en sak som ville gå min vei, men sånn ble det ikke, sier Eli Anita Faanes til Stjørdalens Blad.
Bakgrunnen for at kulturetaten i Stjørdal mente hun ikke kunne fortsette i jobben etter fire og et halvt år, er nye sikkerhetsforskrifter for brann og evakuering.
Diskrimineringsnemnda fastslår at det er funksjonsnedsettelsen som er den direkte årsaken til at kommunen ikke ville videreføre frivillighetskontrakten med henne, men nemnda støtter likevel kommunens vurdering om at publikumssikkerhet er et saklig hensyn som veier tyngre.
«Kulturvertene skal fungere som førstelinje ved akutte situasjoner og må kunne agere raskt, noe som må tillegges stor vekt», heter det i nemndas konklusjon.
I klagen som Eli Anita Faanes og NHF Trøndelag anla, argumenterer de med at kommunen enkelt kunne legge til rette for oppgaver som kulturvert hvor det ikke ble stilt krav om å kunne gjennomføre en evakuering.
«I praksis har kommunen laget rutiner og krav som er strengere enn nødvendig, og som medfører at personer med funksjonsnedsettelse fratas muligheten til å bidra i samfunnet på lik linje med andre», argumenterer de.
Men nemnda er uenig: «Dersom det åpnes for ulike krav til vertene vil ordningen lett bli mer krevende å administrere.»
Regionkontorleder Kristian Lian i NHF Trøndelag mener saken viser at diskrimineringsvernet for funksjonshemmede er svekket så mye at det ikke flenger fungerer.
– Vi er veldig skuffet og mener det er helt horribelt at nemda sier at dette er en saklig diskriminering. Særlig med bakgrunn i argumentet med at det er tungvint, sier han til Stjørdalens Blad.
Bil kolliderte med rullestol
Rullestolbrukeren ble kjørt bort i ambulanse, men ifølge politiet er ikke skadene alvorlige etter sammenstøtet med en bil på Austevoll i Vestland onsdag.
Det var en kvinne i 60-årene som kjørte bilen som kolliderte med den elektriske rullestolen i 50-sonen. Detaljene i hendelsesforløpet var uavklart da Bergensavisen skrev om saken.
Tapte 105 assistansetimer i uka på å flytte
Mens han bodde i Tromsø og studerte, hadde Kristian Skoglund 168 timer med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i uka.
Etter at han flyttet hjem til Harstad for to år siden, fikk han et vedtak på 63 timer BPA, altså 105 timer mindre.
Det skriver Harstad Tidende.
Slik har det vært i to år, og nå er tilbudet ytterligere forverret. Kommunen reduserer tjenestene på natt slik at 23-åringen – som har muskelsykdommen spinal muskelatrofi type 3 – nå bare får hjelp til å snu seg to ganger, mot tidligere sju ganger.
I stedet har han fått et hjelpemiddel som skal snu ham mekanisk. Men Skoglund mener det bråker så mye at han ikke får sove.
23-åringens mor, Gunhild Skoglund, sier hun er utslitt av å måtte stille opp for sønnen for å snu ham om natten, siden kommunen ikke yter nok.
Kommunalsjef Rita Johnsen sier til avisen at et eksternt firma er leid inn for å vurdere hvordan kommunen praktiserer regelverket for BPA.
Umulig å finne en familiebolig som funker
Frits Ove Åteigen-Solvang bruker rullestol etter en ulykke. Nå er han på utkikk etter et sted å bo for ham selv, kona og de fem barna i hjembyen Hammerfest.
Men så langt har det ikke vært mulig å finne en stor nok bolig som samtidig er tilgjengelig for rullestolbrukere.
Heller ikke de kommunale boligene i byen passer, fordi de er for små. Det virker som man ikke har tenkt på at folk med familie kan ha behov for god tilgjengelighet.
– Det er mange unge som skader seg eller blir syke og ikke kan bo i en ordinær bolig, sier han til NRK.
Hammerfest er ikke alene om å mangle boliger som funker for rullestolbrukere. Det bekrefter forbundsleder i Norges Handikapforbund, Tove Linnea Brandvik, når NRK spør.
I Norge er svært få boliger, både eneboliger og leiligheter, tilgjengelige.
– Jeg vil beskrive det som grov diskriminering. Man har som samfunn en forpliktelse til å tilrettelegge, slik at boligmarkedet er tilgjenglieg for alle grupper, sier hun til NRK.
Uføretrygdede på frivillighetstoppen
En av fire som er uføretrygdede utfører regelmessig ulønnet omsorgsarbeid. Blant dem som er i full jobb, er andelen 17 prosent.
Det kommer fram i levekårsundersøkelsen om helse fra Statistisk sentralbyrå, som er omtalt i magasinet Velferd.
Studenter er den gruppen som i minst grad yter ulønnet omsorg.
Nye trikker på vei til Oslo
– Jeg ser fra til endelig å kunne rulle inn på trikken, sier leder i Norges Handikapforbund Oslo og leder i NHFs samferdselsnettverk, Magnhild Sørbotten, til Aftenposten.
Gleden skyldes at de to første av i alt 87 nye trikker er på vei til Oslo denne høsten. Testkjøring starter i oktober.
I motsetning til de gamle trikkene, skal de nye være universelt utformet: Trappeløse og med fire rullestolplasser i hver.
I løpe av 2024 skal hele parken av blåtrikker være fornyet.
Hets mot Skarstein før «Skal vi danse»
Lørdag debuterer Birgit Skarstein i «Skal vi danse» på TV2, som første rullestolbruker i programmets historie.
Nå skriver Aftenposten at den kjente idrettsutøveren og politikeren må tåle mye hets i sosiale medier for at hun stiller opp i programmet.
(Foto: TV2)
«Om de handicappede absolutt vil danse kan de vel lage sitt eget danseprogram. Nei fysj, hvem vil se på folk i rullestol danse?» er det en som skriver, ifølge avisen.
– Jeg ser at det er en del gørr, sier Skarstein selv til Aftenposten.
Slik hun ser det, er det to typer reaksjoner som går igjen. Den ene er de som mener hun ikke passer inn i programmet fordi hun bruker rullestol.
Men så er det også dem som er nysgjerrige på hvordan hun skal løse oppgaven.
– Og det forstår jeg kjempegodt. Det handler om at de ikke har erfaring med dette her, sier hun.
På Facebook kommenterer Handikapforbundets forbundsleder, Tove Linnea Brandvik, hetsen som Birgit Skarstein nå utsettes for. Hun skriver:
«Når minoriteten kommer inn på majoritetens dansegulv så dukker det opp to forutsigbare reaksjoner. 1: Hvordan skal hun få til dette da? Og 2: Æsj dette er jo dårlig gjort ovenfor majoriteten.
Birgit Skarstein tar denne oppgaven som barrierebryter og rollemodell på alvor. At det er første gang det er med en i rullestol i Skal vi danse betyr ikke at det ikke er mulig, rettferdig eller riktig… det betyr bare at det ikke er gjort før. Vi står opp mot hets og hatske meldinger i kommentarfeltene. Likestilling kommer ikke av seg selv, det krever at vi endrer adferd og holdninger.»
Pizzarestaurant dropper skilt på fortauet etter kritikk
– Aldri mer skal det stå reklamestativ på fortauet foran restauranten vår. Jeg var bare ikke klar over regelen.
Det sier Zalim Dilovan, eier av restauranten My Pizza på Notodden, til lokalavisen Telen.
Det er Blindeforbundet som har kritisert reklameskiltene som pizzarestauranten hadde plassert på fortauet.
Dilovan innrømmer at han ikke kjente til regelen som egentlig forbyr slikt, og han hadde ikke tenkt over problemene det skaper for både syns- og bevegelseshemmede.
Derfor sier han til avisen:
– Jeg beklager!
Nå vil han finne andre måter å markedsføre pizzaen sin på.
Oslo-byråd med bok om sin avdøde sønn
Da Mats Steen døde 25 år gammel, tente vennene hans over hele Europa lys for ham. Venner som foreldrene ikke ante at han hadde.
De så bare at han satt i rullestolen sin nede i kjellerleiligheten sin og spilte dataspill.
Faren til Mats er Robert Steen, byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo. Nå er han aktuell med boken «Om natten lyser stjernene – historien om vår sønn Mats».
I boken tar han, ifølge pressemeldingen fra Aschehoug forlag, opp eksistensielle spørsmål inn i vår digitale hverdag. Kan du etablere levende, virkelige vennskap med mennesker du aldri har truffet? Hva med kjærlighetslivet?
Han forteller hvordan Mats, etablerte sitt internasjonale nettverk gjennom spill-avatarer som satte ham fri fra begrensningene som preget livet hans i den fysiske verden. Her kunne han løpe. Og her fant han kjærligheten.
La parkeringsbeviset opp ned – fikk bot
I to år har ekteparet Gerd Marion og Arne Steen fra Indre Østfold hatt parkeringstillatelse for forflytningshemmede. Nå har de fått bot fordi de har lagt beviset opp ned på dashbordet i bilen.
Det står på parkeringstillatelsen at det skal legges med forsiden opp. Men det står ikke noe om hvilken side som er forsiden. Ekteparet har alltid trodd at forsiden er den siden med navn og bilde av innehaveren, skriver Smaalenenes Avis.
Det var altså feil, og etter å ha parkert på en handikapplass ved Torget legesenter i Askim fant de en parkeringsbot på 900 kroner i ruta. Beløpet ble etter en klage redusert med 300 kroner fordi ekteparet har et gyldig bevis, men fortsatt må de altså betale 600 kroner fordi det er feil vei.
Arne Steen varsler ifølge avisen at han vil ta saken videre til parkeringsklagenemnda.
– Jeg synes ikke dette er rett, sier han.
