Enda en kommune stiller skjenkekrav
Flere norske kommuner har allerede vedtatt å knytte forventninger om tilgjengelighet til skjenkebevillinger, og nå følger Nes kommune i Viken etter.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
I kommunens nye forskrift om servering, salg og skjenking av alkohol er det tatt inn et nytt vilkår om universell utforming.
«Alle som søker om skjenkebevilling må redegjøre for lokalenes tilgjengelighet – inkludert toalettene – for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og det oppfordres til å tilstrebe universell utforming av lokalene», heter det i den nye forskriften som ble vedtatt av kommunestyret nylig.
Fra før har blant andre Gjøvik og Sandefjord fattet liknende vedtak.
Les mer: SKAL DU SKJENKE I GJØVIK, MÅ DU GJØRE REDE FOR HVOR TILGJENGELIGE TOALETTENE ER
Oslo S skal få universelt utformede plattformer
I oktober skal rådgivnings- og prosjekteringsfirmaet Rambøll levere en plan til Bane Nor for hvordan Norges største jernbanestasjon, Oslo S, kan bli mer tilgjengelig.
Foto: Ivar Kvistum
Det siste året har Rambøll samarbeidet med Bane Nor om å å lage planen for hvordan man kan oppnå universell utforming på plattformene og på ankomstene til plattformene fra fordelingshall og personundergang.
– Vi i Rambøll er stolte over å kunne være med på å gjøre Norges viktigste kollektivknutepunkt bedre tilgjengelig og funksjonelt for alle reisende, sier Ørjan Lydersen, avdelingsleder Bane i Rambøll, i en pressemelding publisert på selskapets nettsider.
– Prosjektet har utfordret oss både når det gjelder å finne gode løsninger for fremkommelighet på stasjonen og hvordan dette skal gjennomføres i et knutepunkt med en krevende infrastruktur. Tverrfagligheten i prosjektet har vært stor og vi mener bredden i kompetansen vår og hos våre samarbeidspartnere, L2 Arkitekter og Vista Utredning, har vært avgjørende for å få frem de gode løsningene i prosjektet, legger han til.
Byttet fylke for å få BPA
Da rullestolbruker Reidun Andersen ikke fikk noe tilbud om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i hjemkommunen Rennebu i Trøndelag, valgte hun å flytte til Oslo.
– Jeg flyttet fordi jeg ikke fikk den hjelpen jeg skulle ha i Rennebu. Jeg så ingen annen råd enn å flytte på meg, forteller hun til NRK.
Ifølge NRK er det 73 kommuner i Norge som ikke har noe BPA-tilbud til sine innbyggere med funksjonsnedsettelse. Tallet er hentet fra det kommunene selv har rapportert til Helsedirektoratet.
Reidun Andersen har flere ganger siden 2016 fått avslag på søknadene til Rennebu kommune om å få BPA. Søknadene ble avvist med begrunnelse i at hun får nok praktisk bistand gjennom hjemmesyklepleie og aktivitetskontakt.
I Oslo fikk hun derimot innvilget 28 timer i uka BPA.
– Det føles kjempebra. En frihet jeg aldri har hatt før. Jeg kan komme meg ut blant folk og gjøre det jeg vil, forteller Reidun Andersen til NRK.
Til lokalavisa Opdalingen sier Rennebu-ordfører Ola Øie at kommunen må diskutere sin egen praksis.
– Vi ønsker å tilby gode tjenester innenfor de rammene vi har, så denne diskusjonen må vi uansett ta, sier han til avisen.
Norges Handikapforbund Trøndelag skriver i et brev til Rennebu kommunestyre:
«Vi ber politikerne i Rennebu kommune sette BPA på dagsorden og gi klar tilbakemelding på kursendring. Kommunestyret bør sikre innbyggerne i Rennebu mulighet til å leve og delta som den ressursen de er og ikke en kommunal utgiftspost.»
Rekordhøy andel uføretrygdede
Det har aldri tidligere vært registrert en så høy andel uføretrygdede i Norge. Ifølge en pressemelding fra Nav mottar nå 10,5 prosent av alle mellom 18 og 67 år i Norge uføretrygd.
– Dette er en historisk høy uføreandel, konstaterer arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i pressemeldingen.
Ved utgangen av juni mottok 357 500 personer i alderen 18–67 år uføretrygd. Dette er en økning på 2200 personer fra utgangen av mars. Økningen fra 1. til 2. kvartal er på 0,1 prosentpoeng.
Illustrasjonsfoto: Ivar Kvistum
– Antallet personer som mottar uføretrygd fortsetter å øke, og andelen av befolkningen som mottar uføretrygd har aldri vært høyere. Uføreandelen er høyest i de eldste aldersgruppene, men øker også blant de yngste, sier Nav-sjefen.
Ved utgangen av juni mottok 20 800 personer i alderen 18-29 år uføretrygd. Det er en andel på 2,5 prosent av befolkningen i samme aldersgruppe, som også er historisk høy.
Holte synes det er bekymringsfullt at stadig flere yngre risikerer å stå utenfor arbeidslivet mesteparten av sitt voksenliv.
– For å snu utviklingen, må innsatsen økes tidlig i helseforløpet. Uføretrygdede i alderen 25 år og oppover har som regel startet med et langt sykefravær og går deretter over på arbeidsavklaringspenger, sier Holte.
Nær 80 prosent at de som fikk innvilget uføretrygd, har vært gjennom et lengre avklaringsløp før Nav kommer frem til at vilkårene for uføretrygd er oppfylt.
– Det er bare når det foreligger en alvorlig sykdom som utelukker at man kan være i arbeid, at man kan få innvilget uføretrygd uten at man har vært gjennom et arbeidsavklaringsløp, sier Holte.
Sunrise Medical satser på barnehjelpemidler
Hjelpemiddelselskapet Sunrise Medical har kjøpt opp ledende leverandører av barnehjelpemidler, melder selskapet i en pressemelding i dag.
Det stratgeiske oppkjøpet av James Leckey Design, sammen med datterselskapene Firefly Friends og Vida Global, utvider Sunrise Medicals pediatriske produktutvalg betydelig og tilfører ekspertise for tjenester innenfor terapeutiske fag.
Dette gir Sunrise Medical en betydelig økning i porteføljen av høykvalitetsprodukter for barn, heter det i en pressemelding fra selskapet.
– Pediatrisk sektor er strategisk viktig for oss når vi fortsetter å forbedre folks liv. Barn og familier er en del av kjernen i våre tjenester, uttaler Sunrise Medical-gruppens toppsjef, Thomas Babacan, i pressemeldingen.
Sunrise er allerede en distribusjonspartner for Leckey i flere land, blant annet Norge. Oppkjøpet er ment å gi selskapet en sterkere stilling ii blant annet Nord-Amerika, Storbritannia og Tyskland.
Sunrise Medical er et av de store selskapene i hjelpemiddelbransjen internasjonalt, med distribusjon i mer enn 130 land. Selskapet har hovedkvarter i Malsch i Tyskland og 2200 medarbeidere i hele verden.
Her hjemme er Sunrise Medical kjent for mange gjennom Quickie-rullestolene og sittesystemet Jay, for å nevne noe.
Munnbind hindrer munnavlesning
Hørselshemmede etterlyser gjennomsiktige munnbind. De finnes, men så langt ikke i Norge.
Økt bruk av munnbind som smitteverntiltak gjør hverdagen vanskeligere for mange hørselshemmede. Ikke bare blir talen utydeligere når den «filtreres» gjennom munnbindet, men det er heller ikke mulig å lese på munnen hva personen sier.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Mange har tatt kontakt med Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) om dette problemet de siste månedene, skriver bladet Din Hørsel i sin nettutgave.
Gjennomsiktige munnbind som gjør det mulig å fortsatt lese på munnen, kan være en del av løsningen.
Din Hørsel skriver at flere produsenter i andre land for lengst har begynt å produsere munnbind med «vindu», og gjennomsiktige masker til medisinsk bruk.
Men de vil neppe være tilgjengelige i Norge med det første. Din Hørsel har spurt kommunikasjonsdirektør Gunn Kristin Sande i Helse Sør-Øst RHF som forklarer at det bare er tilgjengelig slike munnbind gjennom import fra USA.
Og USA har for tiden eksportforbud for slikt utstyr.
Heller ikke Apotekforeningen kjenner til at medlemmene deres har vurdert å føre hørselsvennlige munnbind.
Sjokkert over manglende kollektiv-tilgjengelighet
Da Anne Marit Fronth-Andersen flyttet tilbake til sitt barndoms Bryne etter å ha bodd mange år i Drammen, ble hun sjokkert over hvor dårlig tilrettelagt for funksjonshemmede kollektivtransporten på Jæren er.
– Jeg er vant til nedsenkbare busser med lavt gulv og uten trapper, der alle – også de som bruker rullestol, rullator, stokk eller går med barnevogn – kan komme seg enkelt inn og ut selv. Det fins visst noen slike busser her på Jæren også, men ofte blir passasjerene møtt av en høy trapp. Jeg er sjokkert av mangelen på tilrettelagt busstilbud her, sier Fronth-Andersen til avisen Jærbladet.
Ifølge kommunikasjonsrådgiver Elisabeth Torstensen i kollektivtransportselskapet Kolumbus er bare fem av 90 busser på Jæren leddbusser med lave gulv. De aller fleste har heis for rullestolbrukere.
Hun sier til avisen at man har valgt å prioritere setekapasitet til skoleskyss. Busser med høye gulv har flere seter.
Kolumbus-informatøren påpeker videre at selskapet arbeider for å «øke bevisstheten» rundt universell utforming.
Strakstiltak for tilgjengelig brygge
Da det viste seg at det nye bryggeanlegget i sentrum av Sandnes, ikke var tilgjengelig for rullestolbrukere, tok kommunen straks affære og sørget for at det ble bygget ramper.
Det var helsefagarbeider Hilde Tornes som ifølge lokalavisen Sandnesposten påpekte mangelen overfor kommunen.
Varaordfører Pål Morten Borgli erklærte straks at dette måtte rettes opp i, og bare få dager etter var bygging av ramper i gang.
Nå kuttes foreldrebetaling for funksjonshemmede barn
Når ferien er over og skolefritidsordningen åpner igjen, vil det ikke lenger bli krevd foreldrebetaling for barn med såkalte «særskilte behov» i skolefritidsordningen (SFO) for elever på 5. til 7. trinn.
Det er bevilget 21 millioner kroner til denne reformen, som trer i kraft 1. august. Endringen er en av flere tiltak for å gjøre SFO rimeligere for familiene.
Les mer: VENSTRE-SEIER: SFO BLIR GRATIS FOR FUNKSJONSHEMEMDE BARN ETTER 4. KLASSE
Den nye ordningen med gratis SFO fra 5. trinn for elever som av ulike grunner trenger SFO også etter 4. klasse, vil gjelde rundt 1.750 barn, ifølge tall fra Kunnskapsdepartementet.
I motsetning til sine jevnaldrende kan de fleste av disse barna ikke være alene uten tilsyn, så to tredeler av dem har fulltidsplass i SFO. SFO-tilbudet til disse barna skal gi foreldrene deres en mulighet til å være i arbeid.
– Mange barn med særskilte behov trenger SFO-plass også etter 4. trinn. Det er også færre andre aktivitetstilbud for denne gruppen. Det er uheldig dersom disse familiene ikke skal kunne benytte SFO-tilbudet fordi det er for dyrt. Derfor legger regjeringen til rette for at disse familiene skal slippe å betale for SFO, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Grunde Kreken Almeland (V) i en pressemelding.
Å få vekk foreldrebetalingen for barn som på grunn av funksjonsnedsettelse må fortsette i SFO etter 4. klasse, har vært en kampsak for Handikappede Barns Foreldreforening (HBF).
Sammen med flere andre mobiliserte foreningen i 2018 flere steder og lyktes med å få flere kommuner til å fjerne foreldrebetalingen for denne gruppen.
Les mer: FORELDREAKSJON MOT «SÆRAVGIFT» I SKOLEFRITIDSORDNINGEN
2,5 millioner kroner til idrett for funksjonshemmede
Ridderuka 2021 får én million kroner. Også fem andre idrettsarrangementer får støtte gjennom tilskuddsordningen til arrangementer for personer med funksjonsnedsettelse.
Det er Kulturdepartementet som tildeler gjennom ordningen som skal bidra til at funksjonshemmede kan delta i idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv.
Totalt er tildelingen som er kunngjort av Kulturdepartementet, på 2,5 millioner kroner.
Disse regionale og nasjonale arrangementene får tilskudd gjennom ordningen denne gangen:
- Foreningen Ridderrennet får 1 million kroner til Ridderuka 2021, en av verdens største årlige vintersportsuker for syns- og bevegelseshemmede.
- Heddal IL får 520 000 kroner til ParaVeka 2021, som består av treningssamlinger, konkurranser, kurs og foredrag.
- Norges idrettsforbund får 350 000 kroner til Superlekene, et vinterarrangement for personer i alle aldre med funksjonsnedsettelse.
- Spenningskurset får 200 000 kroner til Spenningskurset, friluftsliv på vinterstid for barn, unge og voksne med ulike funksjonsnedsettelser og hjelpebehov.
- Norges Svømmeforbund får 220 000 kroner til Landsstevne i svømming i Bergen i 2021 for personer med funksjonsnedsettelse.
- Norges golfforbund får 210 000 kroner til Para Norgescup/EDGA Access Event 2021, en paragolfturnering som inngår i kalenderen til EDGA (European Disabled Golf Association).
Cassandra (16) ble nektet på bussen
To ganger i løpet av samme uke i juni ble 16 år gamle Cassandra Tjong nektet å være med bussen. En av sjåførene skal ha sagt rett ut at han hadde bestemt seg for ikke å ta med rullestolbrukere i koronatiden.
Det skriver VestNytt, lokalavis for Øygarden i Vestland.
Rullestolbruker Cassandra Tjong er helt avhengig av bussen for å kunne være med på aktiviteter.
Kommunikasjonsdirektør i kollektivtransportselskapet Tide, Marianne Frønsdal, sier til avisen at hun er leis seg for at Tjong ikke har fått komme med bussen. Hun understreker at sjåfører bryter selskapets retningslinjer om de nekter rullestolbrukere å komme om bord, også med koronarestriksjonene.
1,1 bistandsmillioner tilbakebetalt etter misligheter
Norges Handikapforbund og Atlas-alliansen har tilbakebetalt drøyt 1,11 millioner kroner til Norad etter avsløringene om korrupsjon og underslag hos en lokal partner i Malawi.
Det kommer fram i oversikten over økonomiske mislighetssaker i 2. kvartal 2020 fra Sentral kontrollenhet i Utenriksdepartementet.
I oversikten er saken beskrevet som «omfattende ulike misligheter hos lokal partner».
Konsekvensene av forholdene som var avdekket i fjor, ble at NHF trakk seg helt ut av alle prosjekter i landet.
Dermed ble det også full stans i et utvekslingsprosjekt, der meningen var å bygge samarbeid og relasjoner mellom aktivister i Norges Handikapforbunds Ungdom og ungdomsavdelingen i den lokale samarbeidsorgansiasjonen Fedoma.
Les mer: HANDIKAPFORBUNDET TREKKER SEG UT AV MALAWI ETTER KORRUPSJONSAVSLØRING
Tilbakebetalingen fra NHF og Atlas-alliansens Malawi-porsjekt utgjør godt over halvparten av de drøyt to millioner kronene som totalt ble betalt tilbake fra totalt 14 ulik bistandsprosjekter. Dette er med andre ord den absolutt største tilbakebetalingssaken i 2. kvartal i år.
– Bistand fungerer, men noen ganger går det galt. Det tragiske er at det da går ut over dem som har minst, uttalte leder for NHFs internasjonale avdeling, Eirin Næss-Sørensen, til Handikapnytt i desember i fjor.
Hun siktet til de mange som skulle fått bedre livsvilkår gjennom NHFs prosjekter, og til uskyldige ansatte i samarbeidsorganisasjonen som mistet jobb og inntekt fordi noen brukte bistandsmidler til å berike seg selv.
Flere stasjoner får assistansetjeneste
I løpet av året blir det assistansetjeneste på ytterligere to jernbanestasjoner i Norge: Hamar og Nationaltheatret i Oslo.
Det er Bane Nor som melder dette på sine nettsider.
Fra før tilbys assistansetjeneste på 11 stasjoner: Oslo S, Lillestrøm, Oslo lufthavn Gardermoen, Lillehammer, Trondheim S, Bergen, Ski, Sandvika, Asker, Drammen og Tønsberg. Sistnevnte ble med i ordningen i mai.
Assistansetjeneste er et gratis tilbud der du blir møtt og fulgt gjennom stasjonen, til billettautomatene og videre til plattformen. Der overtar togpersonalet som skal sørge for at du kommer om bor i toget.
Tilsvarende, har du bestilt assstansetjenste ved ankomst, skal du bli møtt på perrongen når du går av.
Synshemmede utgjør litt over halvparten av dem som bruker tjenesten. Men det blir også stadig flere eldre som har oppdaget tilbudet.
Tjenesten er gratis, og nå skal det også være enklere å bestille den ved hjelp av Bane Nors nye, elektroniske skjema. Men det er én hake: Du må helst bestille assistansen 24 timer i forveien.
– Dersom du bestiller minst 24 timer i forveien, vil vi stort sett alltid kunne tilby hjelp på ønsket tidspunkt. Så lenge bestillingen mottas i Kundesenterets åpningstid, vil vi bestrebe oss på å skaffe assistanse også på kortere varsel enn 24 timer, men da kan det noen ganger by på problemer, uttaler avdelingsleder Kamal Kamboj i Bane Nors kundesenter.
Studenter lager brillestyring til rullestol
Hva tenker du om å ha styresystemet for den elektriske rullestolen bygd inn i brillene dine, vel å merke uten at brillene ser ut som noe annet enn helt vanlige briller?
Det er denne ideen tre bachelorstudenter ved teknologidesign og ledelse ved NTNU i Gjøvik har jobbet med å sette ut i livet det siste halvåret. Målgruppen for produktet er tenkt å være folk som ikke har førlighet i armene. Tanken er at man skal kunne manøvrere stolen med hodebevegelser som fanges opp av brillene.
– Et av målene var at det ikke skulle se ut som et hjelpemiddel, men som en vanlig brille med styringssystemet gjemt inni, sier student Harald Thingbø (23) til Oppland Arbeiderblad.
Han har samarbeidet med Monika Saug Bakkehaug (26) og Mehwish Awan (31) om prosjektet.
Underveis har de søkt råd hos Inger Lise Stubsjøen Martinsen fra Tynset, rullestolbruker gjennom 30 år.
Opprustet – men fortsatt utilgjengelig
Kolåsveien i Son sentrum i Follo-kommunen Vestby er nylig satt i stand og oppgradert. Men leder Jon Warhuus i Soon og Omegn Vel er ikke fornøyd med det nye fortauet.
Han mener det er anlagt med en altfor høy kant som skaper en barriere for mennesker som bruker rullestol eller rulator.
– Son sentrum skal være tilgjengelig for alle, sier han til Vestby Avis.
Byggeleder Johan Sigmund Hansen i Viken fylkeskommune innser at løsningen ikke er optimal, men forklarer det med at det ikke er plass til en fullgod løsning på stedet.
