Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Sleepy adult male trying to turn off alarm clock, lack of sleep, stress

Fikk nei til mer BPA: Må sove alene med skremmende hallusinasjoner

Går du til Diskrimineringsnemnda for å få flere timer med brukerstyrt personlig assistanse (BPA), skal det mye til å få medhold mot kommunen og statsforvalteren.

Av Ivar Kvistum
Publisert 04.01.2022 12:55

Den 44 år gamle mannen er døvblind og har sterk redusert smaks- og luktesans etter en kreftbehandling han gjennomgikk som barn. I 2018 søkte han om brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Først sa kommunen nei, men etter en klage til daværende fylkesmannen fikk han innvilget 41 timer i uken.

Men dette er ikke nok til at 44-åringen kan ha et sosialt liv og ivareta helse, hygiene og husholdning, mener han selv.

Og siden han fikk vedtaket, er helsetilstanden hans blitt verre og assistansebehovet større.

Utrygg og redd

Stadig hyppigere synshallusinasjoner og anfall knyttet til sansetapet gjør ham deprimert og isolert. Det er særlig når han er alene om kvelden og natten at anfallene kommer. Han «ser» skikkelser som oppleves svært realistiske. De gjør ham utrygg og redd.

Når han ikke er alene, får han færre anfall og føler seg tryggere.

Trygghetsbehovet handler dessuten om mer enn følelser, mener han. Siden han ikke kan sove med høreapparatet på, og dessuten har sterkt redusert luktesans, vil han verken høre brannalarmen eller kjenne røyklukt om han sover alene.

Han har en sengevibrator som skal varsle, men den den skiller ikke mellom brannalarm, telefonen eller dørklokken.

«Forsvarlig nivå»

Dette er bakgrunnen for at mannen søkte om døgnkontinuerlig BPA, 168 timer i uken.

Han viser til spesialistuttalelser som vurderer at han har behov for mer assistanse.

Men kommunen sa likevel nei. Det samme gjorde statsforvalteren.

Kommunen mener tjenestene 44-åringen mottar, ligger på et «forsvarlig nivå» og at «vedtaket er relativt romslig og gir full anledning til fleksibilitet når det gjelder å gjennomføre lystbetonte aktiviteter».

Statsforvalteren deler denne vurderingen, og ser heller ikke behov for at mannen trenger noen hos seg om natten, til tross for spesialistuttalelsene.

Da 44-åringen klaget statsforvalteren inn for Diskrimineringsnemnda, viste han til paragraf 20 i likestillings- og diskrimineringsloven. Den skal gi personer med funksjonsnedsettelse «rett til egnet individuell tilrettelegging av kommunale tjenestetilbud».

Overprøver ikke faglige vurderinger

Men så enkelt er det ikke, ifølge Diskrimineringsnemndas vurdering.

Nemnda viser nemlig til forarbeidene til loven, altså proposisjonen (saksdokumentet) som ble lagt fram da Stortinget skulle vedta loven. Der går det fram at denne bestemmelsen i likestillings- og diskrimineringsloven ikke gir noen nye materielle rettigheter, altså at den ikke gir rett til mer eller flere tjenester ut over det som følger av andre lovbestemmelser.

Den samme lovproposisjonen sier dessuten at Diskrimineringsnemnda skal legge vekt på vurderingene og anbefalingene fra sektormyndighetene – i dette tilfellet kommunen og statsforvalteren – når de vurderer om retten til individuell tilrettelegging er oppfylt.

«Det skal mye til før faglige vurderinger av hva som er fornuftig og rimelig individuell tilrettelegging tilsidesettes av håndhevingsorganene på diskrimineringsfeltet», heter det i lovproposisjonen.

Dersom Diskrimineringsnemnda skal komme til motsatt konklusjon av sektormyndighetene, må vurderingene deres framstå som klart feilaktige og dårlig begrunnet.

Og slik er det ikke i denne saken, mener Diskrimineringsnemnda.

«Ettersom to fagorgan allerede har behandlet søknaden (..), vil nemndas prøvingsadgang i den forbindelse være begrenset.»

Og:

«Nemnda er av den oppfatning at (44-åringens) søknad er vurdert på en forsvarlig og tilstrekkelig måte av (statsforvalteren.»

Viste til CRPD

Dette er det andre BPA-vedtaket som Diskrimineringsnemnda har vurdert nylig, og i sitt eget nyhetsbrev konkluderer klageorganet med at «praksis så langt viser at det skal en del til før slike vedtak kan anses i strid med diskrimineringsregelverket». 

I juni 2020 ga nemnda en uttalelse i en sak som en mann hadde reist mot daværende Fylkesmannen i Oslo og Viken på et liknende grunnlag.

Mannen viste til at FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) måtte få vurdering for hvordan det såkalte forsvarlighetsprinsippet i helse- og omsorgstjenestene skal vurderes.

Også her viste nemnda til den samme lovproposisjonen og punktet om at det skal mye til å sette til side faglige vurderinger.

Les mer om denne saken her: KREVDE FLERE BPA-TIMER FOR Å LEVE I FRIHET – TAPTE I DISKRIMINERINGSNEMNDA

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende oss for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «støtte til Handikapnytt».

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Din støtte gjør det mulig for oss å fortsette arbeidet. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen oss i redaksjonen


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.