Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
For Aurora (21) var trakassering fra kunder en del av hverdagen på jobb
Noen kunder sa de ikke ville spise maten hun hadde lagd. Andre snakket nedsettende om den seksuelle legningen hennes. Men Aurora Kobernus lot seg ikke knekke.
– Jeg er vant til å bli trakassert og snakket stygt til. Men det var først da jeg satte meg ned for å skrive om opplevelsene mine at det gikk opp for meg at det er diskriminering jeg er utsatt for.
Det forteller 21 år gamle Aurora Kobernus til Handikapnytt.
På FN-dagen for funksjonshemmede 3. desember framførte hun sin egen tekst om seg selv på et arrangement der organisasjonen Unge funksjonshemmede presenterte en rapport om diskrimineringen som dobbeltminoriteter møter i arbeidslivet.
Med dobbeltminoritet menes personer som i tillegg til å ha nedsatt funksjonsevne også har en annen, diskrimineringsutsatt minoritetsidentitet.
Aurora Kobernus har hudsykdommen psoriasis. Hun definerer seg også som skeiv. Og hun holder sine engelske røtter høyt.
– Det er faktisk ikke selvsagt at en utenlandsk identitet blir respektert når man ser norsk ut. Andre, som med utenlandsk utseende, har gjerne det motsatte problemet, bemerker hun om det siste.
Nedsettende kommentarer
Før hadde Aurora ekstrajobb i en storkiosk og opplevde ofte nedsettende kommentarer – både på grunn av huden sin og på grunn av hårfargen og hva stilen hennes signaliserte om seksuell orientering.
Det hadde vært lettere om det bare hadde vært én ting, for eksempel blått hår. Da kunne jeg konsentrere meg om å takle det.
– Det hadde vært lettere om det bare hadde vært én ting, for eksempel blått hår. Da kunne jeg konsentrere meg om å takle det. Men det blir så mye, forklarer Aurora, som til daglig studerer helseleledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo.
Ikke tatt på alvor
Hun jobbet sent, og mange av kundene var voksne, fulle folk – minst dobbelt så gamle som henne selv. Noen ganger gikk trakasseringen over i det direkte truende. Men Aurora opplevde ikke at arbeidsgiveren tok det på nok alvor.
– Jeg merket hvor store holdningsforskjeller arbeidsgivere kan ha da jeg senere begynte å jobbe med barn i Blindeforbundet. Der har de et helt avslappet forhold til at jeg må bruke litt tid midt på arbeidsdagen på å smøre meg. Eller at jeg ikke alltid kan bade i klorvann med ungene som er på leir. Det er aldri noe som er et problem, forteller hun.
Aurora erfarer at barna hun møter i jobben, har et helt åpent og avslappet forhold til annerledeshet.
– Når jeg ledsager noen som holder i armen min, kjenner de at det er meg på grunn av huden min. Det blir en slags signatur. Og som en sa: Du klør. Jeg ser ikke.
Flere identiteter – mer diskriminering
Aurora Kobernus var kåret til vinner i en skrivekonkurranse som Unge funksjonshemmede hadde utlyst i forbindelse med rapporten, og teksten hennes er publisert i heftet sammen med funnene.
Her kan du se video av Aurora som leser sin egen tekst på seminaret. (Teksten fortsetter under videoen):
– Våre funn tyder på at om du tilhører flere minoriteter, er du mer utsatt for diskriminering. Det forteller folk som selv hører til denne gruppa, og mange har opplevd å bli diskriminert på flere ulike grunnlag.
Det forklarte Eivind Digranes, prosjektleder for arbeidsliv og diskriminering, da han presenterte rapporten «Dobbelminoritet – dobbelt diskriminert» på Kulturhuset i Oslo mandag 3. desember.
Tre av fire
De vanligste grunnlagene for diskriminering er funksjonsevne og etnisitet, men det kan også være seksuell orientering, kjønnsidentitet eller religion.
Mange unge dobbelminoriteter forteller om omfattende diskriminering i jobbsøking, på arbeidsplassen og i hjelpeapparatet.
Diskrimineringen kan skje ved at man blir forbigått ved ansettelser eller muligheter på jobben, får nærgående spørsmål på intervju, ikke får tilrettelegging, opplever trakassering, vold eller trusler på jobb eller mister jobben på usaklig grunnlag.
Hele tre av fire i spørreundersøkelsen oppgir at de har hatt slike negative erfaringer.
Diskriminering går utover unge dobbelminoriteters psykiske helse, påvirker forventninger til livet, effektivitet, åpenhet og deltakelse i arbeidslivet.
Lite blir gjort for å motarbeide diskriminering av doble minoriteter i arbeidslivet.
Vant til å bli diskriminert
Både politikere og representanter fra ulike minoritetsorganisasjoner diskuterte funnene i rapporten fra Unge funksjonshemmede på arrangementet der den ble presentert.
En analyse som gikk igjen fra flere, er at mennesker som bærer flere minoritetsidentiteter, er så vant til å bli diskriminert at de ofte ikke reflekterer over det. Og mange har også en oppfatning om at det ikke hjelper å rapportere eller søke hjelp.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
Venstres stortingsrepresentant Grunde Almeland sa det slik:
– Personer forventer å bli diskriminert, og de forventer at de ikke får hjelp. Det første vi må gjøre er å snu den forventningen, ved å bygge opp tilliten til de instansene du skal gå til for å få hjelp.
Flere pekte på at det er relativt lite samarbeid på tvers av minoritetsorganisasjoner. Det ønsker FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold å gjøre noe med.
– Vi ønsker å sette dette temaet øverst på dagsorden. Vår organisasjon skal være et sted hvor du kan komme med hele deg. Derfor er vi blant annet blitt mye strengere på at det skal være universell utforming av alle våre arrangementer, sa leder Ingvild Endestad i debatten.