Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Elin Sofie synger solo i koret.
EN STJERNE SKINNER: Elin Sofie Opsund synger solo med Kom og syng-koret, en musikalsk opplevelse for dem som deltok på 3. desember-markeringen i Sarpsborg. (Alle foto: Ivar Kvistum)

Sterkt lokalt engasjement på internasjonal dag

Søndag ble FNs internasjonale dag for funksjonshemmede feiret i Sarpsborg for første gang – en by folk fortsatt flytter fra for å få brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Ivar Kvistum
Publisert 04.12.2023 14:42

I flere år har 3. desember blitt markert i Fredrikstad.

Det kunne ikke sarpingene sitte rolig og se på i lengden.

– Det kan ikke være sånn at alt skal skje i Fredrikstad. Derfor måtte vi lage en tradisjon hos oss selv, sier leder Runar Tønnesen i NHF Sarpsborg.

Dermed allierte Norges Handikapforbunds lokallag i Østfold-byen seg med det kommunale rådet for personer med funksjonsnedsettelse, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (Safo) og inviterte til samling på IOGT-huset.

Viktig å nå ut

Men det handler selvsagt om mer enn rivaliseringen mellom byene ved Glommas nedre løp. Tanken er å etablere FNs internasjonale dag for funksjonshemmede 3. desember som en plattform for å knytte kontakter og å bli hørt. For organisasjonene har mye på hjertet og mye å bidra med til mange.

– Det er viktig å nå ut. Mange der ute har behov for en organisasjon, enten det er oss i NHF eller en av de andre. Særlig er det viktig at vi når ut til funksjonshemmede med innvandrerbakgrunn. Der er det mange som kan trenge oss, sier styremedlem Kjell Øivind Hansen.

De to i møtesalen. Smiler til kamera. Folk sitter ved bordene i bakgrunnen.

BYGGE TRADISJON: Kjell Øivind Hansen (til venstre) og Runar Tønnesen i NHF Sarpsborg vil bruke FNs dag for funksjonshemmede til å nå ut til mennesker som trenger en organisasjon.

Iskald dørstokkmil

Søndagens jomfrutur for Sarpsborgs eget 3. desember-arrangement fikk værgudene mot seg, dessverre. 13 råkalde blågrader kom krypende opp fra Sarpefossen og bidro nok til at noen valgte bort vafler, gløgg og kaffe på IOGT-huset denne dagen og heller holdt seg hjemme.

Synd for dem, egentlig, for inne i salen var både temperaturen og stemningen varm og god. (Og det ble dessuten flere vafler på oss som var der.)

De heldige frammøte fikk med seg en vakker, liten julekonsert med Kom og syng-koret, der sangerne er personer med utviklingshemning fra Sarpsborg og Fredrikstad.

En musikalsk opplevelse

Koret kunne feire sitt 30-årsjubileum i fjor, ett år pandemiforsinket. I 22 av disse årene har Finn-Christian Lindeløff vært dirigent. Han forklarer hvordan det kunne ha seg at Handikapnytts utsendte og de andre i salen fikk en så stor musikalsk opplevelse av å høre Kom og syng-koret framføre «En stjerne skinner i natt» og andre julesanger.

Det er også en historie om funksjonshemmedes likestilling, nemlig:

– Kom og syng-koret viser hva som er mulig når vi slutter å undervurdere folk. Før holdt de på nærmest med barnesanger. Men dette er voksne folk. Jeg tenkte at det må da kunne gå an å få til noe mer, forteller han til Handikapnytt.

Kom og syng-koret viser hva som er mulig når vi slutter å undervurdere folk.

Og det gjorde det! Sangerne tok utfordringene umiddelbart. Så når Kom og Syng-koret går på scenen, er det med et ordentlig korrepertoar – trestemt og utenat. Soloprestasjonene er sterke, men fellesskapet er enda sterkere. Du både ser og hører at sangerne løfter hverandre fram.

– De lærer så fort, ofte fortere enn i andre kor jeg leder. Kanskje fordi de ikke har disse grensene i seg som forteller dem at de ikke kan, sier Lindeløff om koret som øver fast hver tirsdag.

Koret synger. Lindeløff i forgrunnen spiller piano.

FLERSTEMT FELLESSKAP: Kom og syng-koret under ledelse av Finn-Christian Lindeløff viser hva som skjer når vi slutter å undervurdere folk på bakgrunn av funksjonsnedsettelse.

59.000 innbyggere – 11 BPA-vedtak

Og apropos læring. Runar Tønnesen og Kjell Øivind Hansen i NHF Sarpsborg skulle gjerne sett at kommunens administrasjon og politikere var litt mer lærenemme når det kommer til brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Dette er den store frustrasjonen og kampsaken for funksjonshemmede i Sarpsborg.

Av kommunens 59.289 innbyggere er det nemlig bare 11 som har BPA, forteller Tønnesen.

Ja, du leste riktig. Og det stemmer faktisk. Handikapnytt sjekket fakta da vi kom hjem: I en brukerundersøkelse som Østre Viken kommunerevisjon IKS har lagd om BPA i Sarpsborg, står det at «den totale respondentlisten inneholdt 11 mulige respondenter, hvorav administrasjonen hadde kontaktinformasjon til 9 personer». 

Hvorfor er det sånn?

– Ingen i kommunen snakker om BPA. Administrasjonen er uten forståelse. De tror det er en vanlig helsetjeneste og vil heller at folk skal velge hjemmehjelp og støttekontakt, sier Hansen.

BPA-flyktninger til Fredrikstad

Dette får store følger for folks mulighet til å leve gode liv, beklager Runar Tønnesen.

– Det finnes eksempler på at folk har flyttet fra Sarpsborg til Fredrikstad for å få BPA, opplyser han.

Det finnes eksempler på at folk har flyttet fra Sarpsborg til Fredrikstad for å få BPA.

NHF Sarpsborg arbeider systematisk for å få kommunen til å endre holdning og praksis. Strategien er å få politikerne til å forstå hva BPA er.

– Vi skal hjelpe politikerne til å få mer kunnskap, sier Hansen.

Og nå er det tegn som tyder på at det er tøvær, for en sak fra administrasjonen om BPA ble rett og slett sendt i retur av politikerne med beskjed om å komme tilbake med en sak som belyser de økonomiske konsekvensene av fritt brukervalg.

Dag Sørlie i rullestol framfører monologen.

BESTEMME I EGET LIV: Skuespiller Dag Sørlie framførte en monolog som formidler erfaringene til en ung rullestolbruker.

Bestemme over eget liv

Under 3. desember-feiringen var BPA og ordningens betydning for likestilling også tema i skuespiller Dag Sørlies monolog. Teksten – som han også har framført på Handikapforbundets landsmøte i sommer – er hentet fra forestillingen «Jeg skal klare meg» og er fortellingen til et ungt menneske som forteller om livet sitt med CP og som rullestolbruker. Teksten er skrevet av Jens Olav Simensen og datteren Ida Viola.

– Likestilling handler om å bestemme over eget liv, ha de samme muligheter i samfunnet som andre. Vi krever frihet og selvbestemmelse, sa Dag Sørlie i monologen.

Og det er vel det FNs dag for funksjonshemmede handler om – enten det er internasjonalt eller i IOGT-huset i Sarpsborg.

For det er i lokalsamfunnet livet leves og mange av de viktigste slagene står.

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.