Nyhetsbrev
Søk
Alle saker

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Portrettfoto av Anette Trettebergstuen.
MENNESKERETTIGHETER: På FNs internasjonale dag for funksjonshemmede 3. desember skriver Anette Trettebergstuen om hvordan samfunnets barrierer kan rives. (Foto: Ilja C. Hendel, Kulturdepartementet)

Vi skal ivareta menneskerettene til personer med funksjonsnedsettelser

MENINGER: Nå starter Ap- og Sp-regjeringa arbeidet med å ta funksjonshemmedes menneskerettigheter (CRPD) inn i norsk lov, skriver kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) i denne kronikken.

Anette Trettebergstuen
Publisert 03.12.2021 08:53

I dag feirer vi FNs internasjonale dag for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er en viktig dag – både for å feire mangfoldet og for å markere at vi har en vei å gå før alle kan leve et fritt liv, uavhengig av funksjonsevne.

Retten til å delta i samfunnet uavhengig av funksjonsevne er en frihetskamp og handler om grunnleggende menneskerettigheter.

Fremdeles opplever mange mennesker barrierer i samfunnet som de færreste av oss tenker over.

For de fleste av oss er det en selvfølge at vi kommer inn i butikker, barer og bygninger, at vi hører hva mannen i billettluka sier bak glassveggen, at vi får god informasjon om stoppesteder og sporendringer.

Retten til å delta i samfunnet uavhengig av funksjonsevne er en frihetskamp og handler om grunnleggende menneskerettigheter.

At vi har den samme tilgangen til den offentlige arenaen som andre har. Slik er det ikke for alle: Vi har en jobb å gjøre før alle har den reelle muligheten til å leve et fritt liv og til å delta – en mulighet mange av oss tar for gitt.

For mange familier starter utfordringene tidlig. Foreldre som har barn med funksjonsnedsettelse, opplever ofte at hverdagen blir en kamp for å få de tjenestene barnet har rett på.

De sliter seg ut mens de prøver å finne en farbar vei for familien. De navigerer etter beste evne mellom Nav, helsevesen og opplæringslov. De blir eksperter på koordinering av egne tjenester, mens møtene med mangel på kunnskap og fleksibilitet i rigide systemer er mange. Slik skal vi ikke ha det.

Inkludering i skolen er viktig for inkludering og deltakelse senere i livet. Det er forbudt å diskriminere på grunn av funksjonsnedsettelse, men likevel er det fortsatt barn som ikke får gå på nærskolen sammen med vennene fra nabolaget fordi skolen ikke er universelt utformet.

Regjeringa vil ha en fellesskole der alle elever lærer, mestrer og trives godt. Derfor vil vi gjennomføre veikart for en universelt utformet nærskole innen 2030.

En av tre personer med funksjonsnedsettelse har opplevd krenkende ytringer. Førti prosent av de som har vært utsatt for hatytringer, sier at de holder seg mer hjemme og kvier seg for å dra til bestemte steder. Tretti prosent lar være å uttale seg offentlig. Det er uholdbart, og et stort tap for oss som samfunn, for når alle stemmer gis plass, blir vi et bedre fellesskap.

Noe av det første jeg gjorde som kultur- og likestillingsminister, var å utnevne Marianne Knudsen – som er ambassadør for Stopp Hatprat og leder for Norges Handikapforbunds Ungdom – til en del av Ytringsfrihetskommisjonen, for å sikre at også perspektivet til personer med funksjonsnedsettelse er del av diskusjonene om ytringsfrihet.

Og ikke minst: Vi skal inkorporere FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse – CRPD – i norsk lov.

Inkorporering av CRPD vil ikke bryte ned alle barrierene personer med funksjonsnedsettelse møter. Men det er viktig!

Inkorporering har vært et krav fra organisasjonene på feltet i mange år, og både FNs CRPD-komité og FNs spesialrapportør for personer med nedsatt funksjonsevne har anbefalt Norge å gjøre dette.

Likevel stemte Høyre, KrF, Venstre og Frp forslaget ned senest i vår.

Nå starter Ap- og Sp-regjeringa arbeidet med å få det til.

Inkorporering av CRPD vil ikke bryte ned alle barrierene personer med funksjonsnedsettelse møter. Men det er viktig! Ved å gjøre konvensjonen til en del av norsk lov vil reglene bli mer synlige og bevisstheten om konvensjonen øke. Jeg mener at det vil føre til at rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser i praksis vil kunne ivaretas bedre enn i dag.

Jeg er glad for å slå fast at menneskerettighetene til personer med funksjonsnedsettelser skal få sin plass i norsk lovgiving. Det er et viktig skritt på veien mot et likestilt samfunn, der alle blir inkludert i samfunnet, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisitet.

Anette Trettebergstuen
Kultur- og likestillingsminister

Kjære leser 🙂

Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.

Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.

Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».

Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.

Tusen takk for ditt bidrag!


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.