Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Frykter at funksjonshemmede blir stadig fattigere
SV vil ha et offentlig utvalg som skal undersøke funksjonshemmedes levekår . – Vi er bekymret for at utviklingen går i feil retning, sier stortingsrepresentant Cato Brunvand Ellingsen.
Hva koster det å være funksjonshemmet i dagens Norge? SV mener det er grunn til å tro at det er dyrt, og at det blir stadig dyrere.
Derfor har partiets stortingsrepresentanter Cato Brunvand Ellingsen, Kathy Lie og Kirsti Bergstø fremmet et forslag i Stortinget om å nedsette et offentlig utvalg som skal utrede de økonomiske levekårene for personer med nedsatt funksjonsevne og deres nærmeste familie.
SV vil at utvalget også skal foreslå tiltak for å bedre funksjonshemmedes økonomiske levekår.
– Vi er åpenbart bekymret for at utviklingen går i feil retning, og at mange av dem som faller utenfor i dyrtiden, er de som har det vanskeligst fra før, sier Cato Brunvand Ellingsen til Handikapnytt. Han møter på Stortinget som vararepresentant for Kari Elsabeth Kaski.
På høy tid
Selv om pandemien og dyrtid har forsterket problemene og behovet for mer kunnskap, påpeker han at bekymringen for funksjonshemmedes levekår går lenger tilbake.
Norges Handikapforbund skrev i 2017 rapport om hvilke ekstrakostnader som følger med å leve med funksjonsnedsettelse.
«Vi mener det er på høy tid at beslutningstakere setter funksjonshemmedes økonomiske levekår på den politiske dagsorden og setter i gang et grundig arbeid for å få kunnskap om hvilke økonomiske merkostnader funksjonshemmede påføres på grunn av sin funksjonsnedsettelse», er NHFs råd i rapporten.
Les mer om rapporten: DATTERENS FUNKSJONSNEDSETTELSE KOSTER HENNE 100.000 KR EKSTRA I ÅRET
FN: Levekårene må sikres
I 2019 kom FN med en merknad om levekår etter at Norge ble hørt om hvordan vi etterlever våre menneskerettslige forpliktelser overfor funksjonshemmede.
«Komiteen anbefaler at konvensjonsparten sørger for at velferdspolitikk og velferdsordninger sikrer nødvendig inntektsnivå ved å ta hensyn til de tilleggskostnadene som mennesker med nedsatt funksjonsevne har», skrev CRPD-komiteen om og til Norge i 2019.
Statistisk sentralbyrå har de siste årene arbeidet med å skaffe innsikt om funksjonshemmedes levekår.
«Så langt har man fragmentert og ingen helhetlig oversikt over levekårene for personer med nedsatt funksjonsevne», konstaterer SV i sitt forslag.
Les mer: ENDELIG KOMMER STATISTIKK OM FUNKSJONSHEMMEDES LEVEKÅR
Avgifter og egenandeler
SV peker også på at dyrtid i samfunnet etter pandemien gjør at mange husholdninger sliter med å få endene til å møtes. Dette gjelder også funksjonshemmede.
«Alt tyder på at de som har minst å rutte med, sliter aller mest. Samtidig økes ulike avgifter og egenandeler som kreves fra statlige og kommunale myndigheter», skriver SV.
Mange personer med nedsatt funksjonsevne er avhengig av tjenester fra både stat og kommuner og må betale egenandeler til disse.
«Om inntektsutviklingen og størrelsen på de kompensatoriske ytelsene øker svakere enn egenandeler og/eller avgifter, vil belastningen for den enkelte stadig bli verre», advarer partiet.
Kan det kalles en form for diskriminering dersom man som funksjonshemmet ikke blir kompensert for faktiske merutgifter?
Diskriminering?
Cato Brunvand Ellingsen peker på at mange mennesker med funksjonsnedsettelser har vanskeligere enn mange andre for å tilpasse seg et høyere kostnadsnivå i samfunnet.
– Mange kan være låst til dyrere løsninger. For eksempel er det ikke alle som kan velge buss eller sykkel i stedt for bil når drivstoff blir dyrere. Og man kan ikke like lett som andre ta en ekstrajobb når det kniper. Mange er også avhengige av å ha høyere temperatur hjemme. Det kan også handle om bestemte matvarer, sier han.
Ellingsen mener utvalget må drøfte dette i et diskrimineringsperspektiv:
– Kan det kalles en form for diskriminering dersom man som funksjonshemmet ikke blir kompensert for faktiske merutgifter?
Ber om innspill
Arbeids- og sosialkomiteen skal behandle saken og si sin mening innen 14. mars. Allerede 31. januar inviterer komiteen til høring om saken.
Cato Brunvand Ellingsen håper organisasjoner som representerer funksjonshemmede både vil benytte denne muligheten til å støtte opprettelsen av et utvalg, og ikke minst: komme med innspill til mandatet og hva et utvalg bør se etter for å treffe med sine analyser.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
