Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Budsjettavtale gir mer i uføretrygd og grunnstønad
SV fikk gjennomslag for økt uføretrygd og mer i arbeidsavklaringspenger. Samtidig stanses kuttet i grunnstønaden for funksjonshemmede.
(Handikapnytt og NTB:) Minstesatsene for uføretrygd 6000 kroner og arbeidsavklaringspenger øker med 5000 kroner fra 1. juli.
Det samme gjelder for satsene i Kvalifiseringsprogrammet (KVP), som er en Nav- ordning rettet mot personer med nedsatt arbeidsevne.
Dette er gjennomslag som SV har fått i forhandlingene med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om neste års statsbudsjett.
«Nå øker vi ytelsene til uføre. Folk som ikke kan jobbe, skal også ha nok å leve av uten å måtte stå i matkø», skriver SV på sine nettsider om dette punktet i budsjettavtalen.
Prisjusterer grunnstønaden
Avtalen innebærer også at SV har fått gjennomslag for å bruke 60 millioner kroner på å stanse det de kaller kutt i grunnstønaden for personer med nedsatt funksjonsevne og sykdom ved at de laveste fire satsene likevel blir prisjustert.
I regjeringens forslag til statsbudsjett var det foreslått å holde de fire laveste satsene uforandret, tross en forventet prisvekst på 3,8 prosent neste år.
Dette ville rammet 130.000 stønadsmottakere, dersom det hadde blitt stående. Norges Handikapforbund kalte det et «usosialt kutt».
Regjeringen har begrunnet sitt forslag med at grunnstønaden fikk et ekstraordinært påslag 1. juli i år.
Ta grep om dyrtiden
Forhandlingene om neste års statsbudsjett har pågått siden mandag 13. november, og søndag formiddag varslet regjeringen at de har kommet til enighet med SV.
– For SV var det avgjørende å få på plass et budsjett som tar grep om de viktigste utfordringene i vår tid – dyrtiden, økonomiske forskjeller og behovet for omstilling for å ta vare på klima og natur, sa SV-leder Kirsti Bergstø da budsjettavtalen mellom de tre partiene ble presentert på Stortinget søndag.
I avtalen er det også lagt inn 73 millioner kroner som skal hindre at folk taper bostøtte som følge av at ytelser og satser øker.
Forliket mellom Ap, Sp og SV innebærer at utgiftene totalt reduseres med 151 millioner kroner, mens det er gjort omprioriteringer tilsvarende 22 milliarder kroner.
Ingenting til skole-utforming
I budsjettavtalen er det også lagt inn 400.000 kroner til Norges Blindeforbunds punktskrifttrykkeri og to millioner kroner til Tegnspråkteateret Manu. Begge tiltakene ligger på kulturbudsjettet.
Men ut over dette er det lite i budsjettavtalen som retter seg spesifikt mot likestilling av funksjonshemmede.
I sitt alternative forslag til statsbudsjett hadde SV for eksempel lagt inn 30 millioner kroner i en rentekompensasjonsordning for kommuner som vil gjøre skolebygninger universelt utformet.
Men dette er ikke en del av den fremforhandlede budsjettavtalen. Dermed blir det heller ikke i 2024 penger til universell utforming av skolebygninger, til tross for at regjeringen i Hurdalsplattformen har sluttet seg til målet om at dette skal være på plass innen 2030.
SV ville også ha 25 millioner kroner mer inn i ordningen for aktivitetshjelpemidler for voksne og bruke 50 millioner kroner for å trappe opp den nasjonale TT-ordningen til alle fylker. Ingenting av dette er nevnt i budsjettavtalen med Ap og Sp.
Savner økning av fribeløpet
Rødts partileder Marie Sneve Martinussen sier i en kommentar til budsjettavtalen at hun er overrasket over at fribeløpet for uføre ikke økes i budsjettet.
– Hvis regjeringen mener alvor med at det skal lønne seg å jobbe, er dette en av de viktigste tiltakene for å sikre at folk med uføretrygd ikke velger bort arbeid i frykt for å tape penger på det, sier hun.
