Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Endelig kommer statistikk om funksjonshemmedes levekår
Faktakunnskap om levekårene til funksjonshemmede i Norge er fortsatt mangelvare. Det skal Statistisk sentralbyrå snart gjøre noe med.
Personer med funksjonsnedsettelse har større risiko enn andre for generelle helseproblemer.
De har lavere utdanning og inntekt, deltar mindre enn andre i arbeidslivet, og så videre.
Men selv om dette er kjent, mangler likevel mye faktakunnskap.
Det konstaterer avdelingsdirektør Ann-Kristin Brændvang i Statistisk sentralbyrå i forordet til en ny utredning av muligheten for å lage offisiell levekårsstatistikk om funksjonshemmede.
«Deres levekår er i liten grad belyst gjennom eksisterende statistikk, først og fremst fordi man ikke har kunnet skjelne personene det gjelder fra den øvrige befolkningen», skriver hun.
Kritisert for kunnskapsmangel
Norges tilslutning til CRPD (FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne) har gjort behovet for ny og mer detaljert statistikk mer aktuelt.
At dette ikke finnes, var blant punktene som FNs spesialrapportør Catalina Devandas, påpekte da hun i oktober i fjor besøkte Norge for å undersøke hvordan funksjonshemmedes menneskerettigheter blir ivaretatt.
Les mer: FN-RAPPORTØR: – ALTFOR STOR FORSKJELL PÅ TJENESTENE I NORSKE KOMMUNER
«Funksjonshemmedes organisasjoner har ved flere anledninger gitt uttrykk for et udekket informasjonsbehov om personer med funksjonsnedsettelse», heter det i utredningen fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Deres levekår er i liten grad belyst gjennom eksisterende statistikk, først og fremst fordi man ikke har kunnet skjelne personene det gjelder fra den øvrige befolkningen.
Store ekstrakostnader
Blant annet har Norges Handikapforbund etterlyst mer faktakunnskap om funksjonshemmedes levekår. I 2017 la NHF fram en undersøkelse som viser at mange har store ekstrakostnader knyttet til funksjonsnedsettelsen, men det finnes ikke noen sentral oversikt.
Her er det store kunnskapshull og mange ubesvarte spørsmål, konstaterte daglig leder i forskningsstiftelsen Fafo, Tone Fløtten, under presentasjonen av NHFs rapport den gang. Hullene skyldes blant annet mangel på statistikk.
Les mer om NHFs rapport: DATTERENS FUNKSJONSNEDSETTELSE KOSTER HENNE 100 000 KR EKSTRA I ÅRET
Funkisregister finnes ikke
Det finnes ikke noe eget register over personer med funksjonsnedsettelse i Norge, og dette er en viktig grunn til at det ikke er laget noen statistikk over denne gruppas levekår.
Den levekårsstatistikken som finnes, er i stor grad basert på utvalgsundersøkelser og er ikke innrettet spesielt mot funksjonshemmede, ifølge SSBs utredning.
«Imidlertid er det rimelig å anta at dersom funksjonsnedsettelsen er betydelig, har man vært i kontakt med helsevesenet eller annen offentlig tjenesteyter. Siden alle ytelser krever et vedtak, vil dette også være registrert hos den aktuelle myndighet», heter det i SSBs utredning.
Statistisk populasjon
Så ved å bruke data fra utlån av tekniske hjelpemidler, tilskudd til ortopediske hjelpemidler, uføreregisteret samt grunn- og hjelpestønadsregistrene, vil det være mulig for SSB å lage det de kaller en populasjon i levekårsstatistikken funksjonshemmede.
Nærmere definert vil dette være «personer bosatt i Norge med varig funksjonsnedsettelse som har mottatt en praktisk eller økonomisk offentlig ytelse eller medisinsk behandling i forbindelse med funksjonsnedsettelsen».
En slik avgrensning er ifølge SSB nødvendig for å gjøre det tydelig hvem som er med i statistikken. Samtidig er det også tilstrekkelig for å kunne presentere levekårene til en betydelig andel av alle personer med funksjonsnedsettelse i Norge.
Statistikk i 2020
I 2020 kommer SSB til å publisere levekårsstatistikk for utvalgte grupper av personer med funksjonsnedsettelse. Statistikken vil bli utviklet videre etter hvert som flere registre blir tilgjengelig og man utvikler bedre metoder for å bruke data fra de ulike registrene.
Utredningen viser at personer med bevegelseshemning og personer med utviklingshemning er best dekket av registrene.
I mindre grad omfatter de syns- og hørselshemmede. SSB har ikke klart å fine kilder som anslår antallet personer med psykososiale funksjonsnedsettelser på en måte som er presis nok.
Utfordrende personvern
Utredningen påpeker at personvern kan være en utfordring i en slik statistikk, dersom utvalgskriteriene blir for detaljerte. For eksempel vil det i 22 kommuner være færre enn fem personer med utviklingshemning. «Dette indikerer at med en videre detaljering på alder, kjønn m.m., kan det bli mange kommuner hvor vi ikke kan presentere levekårsdata», skriver SSB.
