Nyhetsbrev
Søk

Søket må inneholde minst 3 tegn.

Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.

Devandas og Bjurstrøm ved et møtebord.
GRANSKER NORGE: FNs spesialrapportør om funksjonshemmedes rettigheter, Catalina Devandas (til venstre), forteller om sine inntrykk fra Norge. Til høyre: Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. (Foto: Ivar Kvistum)

FN-rapportør: – Altfor stor forskjell på tjenestene i norske kommuner

– Du skal være svært kunnskapsrik for å manøvrere i det kommunale tjenestetilbudet, konstaterer FNs spesialrapportør om funksjonshemmedes rettigheter, Catalina Devandas, etter et ti dager langt besøk i Norge.

Av Ivar Kvistum
Publisert 14.10.2019 14:39

Catalina Devandas fra Costa Rica er FNs spesialrapportør for FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Hun påpeker manglende sammenheng mellom nasjonal politikk og kommunenes praksis når det kommer til funksjonshemmedes likestilling.

Fredag 11. oktober avsluttet hun et ti dager langt besøk i Norge, der hun møtte myndigheter og organisasjoner – og besøkte skoler, institusjoner og tjenestetilbud – for å orientere seg om hvordan funksjonshemmedes rettigheter blir ivaretatt.

Les mer: FN-RAPPORTØR I NORGE FOR Å GRANSKE TVANGSBRUK OG INSTITUSJONER

På en pressekonferanse hos Likestillings- og diskrimineringsombudet la hun fram sine foreløpige funn og snakket om sine inntrykk fra norgesbesøket.

I mars neste år skal den endelige rapporten fra norgesbesøket presenteres i Genève.

Manglende sammenheng

Og selv om FN-rapportør Catalina Devandas bruker rosende og anerkjennende ord om både norske velferdsordninger og mye av arbeidet som myndighetene på sentralt hold gjør for å sikre funksjonshemmedes likestilling, finner hun også mye å kritisere.

Et av hovedpoengene som hun presenterer i sin foreløpige rapport, er manglende sammenheng mellom nasjonalt og lokalt nivå på flere områder.

Mye av politikken som skal sikre funksjonshemmede likestilt deltakelse i samfunnet, blir ikke satt godt nok ut i livet. Og variasjonene mellom kommunene er altfor store, blant annet som en følge av kommunalt selvstyre og manglende samordning.

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er et av disse områdene hvor variasjonene er store.

– Vi har fått informasjon om at funksjonshemmede noen ganger må flytte til en annen kommune for å få tjenester med bedre kvalitet, eller å få flere timer med assistanse, sier Catalina Devandas.

Vi har fått informasjon om at funksjonshemmede noen ganger må flytte til en annen kommune for å få tjenester med bedre kvalitet, eller å få flere timer med assistanse.

Les også: DAGNY SOFIE FLYTTET FOR Å STUDERE. DET TAPTE HUN 122 BPA-TIMER I UKA PÅ

Også oppsplittingen av tjenester på ulike nivåer og i ulike, uavhengige instanser og etater gjør det vanskelig for funksjonshemmede å få de tjenestene de trenger for å leve likestilte liv, pekte hun på.

– Jeg har hørt at du trenger å være ekstremt kunnskapsrik for å klare å manøvrere i det norske systemet. Hvis du vet hvordan du skal gjøre det, får du det du trenger. Hvis ikke, får du problemer, konkluderer Catalina Devandas.

Hun har også merket seg at altfor mange opplever å få avslag og dermed må sende formelle klager for å få innvilget tjenestene de trenger. Og da har det ofte tatt lang tid.

I den foreløpige rapporten hennes er dette blant de forholdene der hun sterkt oppfordrer myndighetene til å sette inn umiddelbare tiltak.

Også skolesystemet kritiserer hun for det samme: Den politiske og juridiske forpliktelsen til å inkludere barn med funksjonsnedsettelser blir ikke fulgt opp på lokalt nivå.

Dette gir seg utslag i dårlige tilbud for barna og familiene deres, lange ventelister og manglende kompetanse i skolene.

Portrettfoto av Catalina Devandas.

KRITISK TIL KOMMUNENE: Ambisjonene om inkludering settes ikke godt nok ut i livet i kommunene, og det er for stor forskjell fra kommune til kommune, konkluderer Catalina Devandas. (Foto: Ivar Kvistum)

– Trenger et pradigmeskifte

Ikke uventet ble den norske vergemålslovgivningen gransket med lupe av FN-rapportøren.

Hun viser til at over 41.000 voksne har oppnevnt verge, og at svært mange av dem blir erklært å være uten samtykkekompetanse – ofte etter altfor mangelfulle beslutningsprosesser der den enkelte ikke blir hørt.

Vergerollen samles i økende grad på få, profesjonelle hender, slik at en enkelt verge kan representere mange personer.

Og lovverket har fortsatt en «utdatert» tilnærming ved at man legger vekt på at enkeltmennesket skal representeres av andre, i stedet for at den enkelte skal sikres nødvendig støtte til å fatte egne beslutninger.

Derfor mener Devandas at Norge må begynne å tenke helt nytt:

– Min anbefaling er at Norge trenger et paradigmeskifte, slik at man tar utgangspunkt i å gi den enkelte støtte til å fatte beslutninger i stedet for at noen skal representeres av en annen, sier Catalina Devandas.

Min anbefaling er at Norge trenger et paradigmeskifte, slik at man tar utgangspunkt i å gi den enkelte støtte til å fatte beslutninger i stedet for at noen skal representeres av en annen.

Også når det gjelder bruk av tvang både i psykiatrien og i omsorgstjenester, mener FN-rapportøren at Norge trenger å tenke helt annerledes enn i dag.

Og selv om Devandas er glad for at myndighetene nå arbeider med strengere lovregulering når det gjelder tvang, mener hun likevel at fokuset bør ligge et annet sted.

– Diskusjonen bør handle om hvordan man kan innføre beslutningsstøtte og alternativer til tvang, framfor bare å endre det eksisterende lovverket, sier hun.

Under sin rundreise i Norge besøkte hun Blakstad sykehus og Åsgård psykiatriske sykehus som begge arbeider med metoder og prosjekter som kan vise til gode resultater uten noen form for tvangsbruk.

– Det finnes gode eksempler som myndighetene kan bruke, påpeker hun.

Les mer: TVANG OG MAKTBRUK MOT UTVIKLINGSHEMMEDE ER UTE AV KONTROLL

Vilje til dialog hos myndighetene

Da Norge tidligere i år ble hørt i CRPD-komiteen i FN, vanket det hard kritikk for at konvensjonen ikke er tatt inn som en del av norsk menneskerettslov.

Norge har dessuten reservert seg mot flere enkeltelementer i de såkalte tolkningserklæringene.

Under norgesoppholdet har Catalina Devandas møtt både kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande (V) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

Handikapnytt spør henne på pressekonferansen om hun fikk noen forklaring fra regjeringshold på Norges vegring mot å ta inn CRPD i menneskerettslovgivningen, og hvilket inntrykk hun fikk av den offisielle norske holdningen.

I møtene med regjeringen ble hun ikke forklart noe annet enn det Norge har sagt tidligere, i mange andre sammenhenger. Men samtidig gir hun uttrykk for optimisme og tro på at det på sikt kan være bevegelse i de norske holdningene, og en vilje til å finne løsninger.

Noe av poenget med mitt besøk har vært å åpne en dialog med myndighetene for å finne ut hvordan vi kan komme videre. Den dialogen har nå startet, og den vil fortsette for å finne løsninger. Det er jeg glad for.

– Noe av poenget med mitt besøk har vært å åpne en dialog med myndighetene for å finne ut hvordan vi kan komme videre. Den dialogen har nå startet, og den vil fortsette for å finne løsninger. Det er jeg glad for, sier hun.

Samtidig minner hun om at prosesser kan ta tid.

– Da vi startet forhandlingene om CRPD, var mye av det vi snakker om i dag, science fiction. Og det har gått bare et tiår. Om ti nye år vil vi se at vi har flyttet oss i riktig retning. Derfor må vi fortsette å dytte på.

Devandas og Bjurstrøm poserer sammen.

NYTTIG OG GJENKJENNELIG: Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm (til høyre) merker seg at Catalina Devandas har sett mye av det samme som ombudet selv har satt fingeren på. Hun tror rapporten hennes blir et nyttig verktøy. (Foto: Ivar Kvistum)

Nyttig rapport

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har koordinert FN-rapportørens besøk i Norge. På pressekonferansen sa ombud Hanne Bjurstrøm at Catalina Devandas har sett mange av de samme utfordringene som ombudet selv har påpekt som mangler i oppfyllelsen av funksjonshemmedes rettigheter.

– Rapporten som nå skal skrives, kommer til å ha stor betydning for vårt arbeid overfor myndighetene, ikke bare for å peke på problemene men også for å finne løsninger, sier Bjurstrøm.

Hun har særlig merket seg at rapportøren dveler ved problemet med ulikhet i tjenester fra sted til sted.

– Det er viktig for oss å få det svart på hvitt fra FN-rapportøren at tjenestetilbudet i Norge ikke bare er én ting, men at forskjellene er store. Dette må myndighetene ta tak i, sier Bjurstrøm.

Det er viktig for oss å få det svart på hvitt fra FN-rapportøren at tjenestetilbudet i Norge ikke bare er én ting, men at forskjellene er store. Dette må myndighetene ta tak i.

Velferd er middelet

Flere steder i sin foreløpige rapport viser Catalina Devandas til det sterke velferdssystemet i Norge. Men til Handikapnytt forklarer hun at et slikt system ikke er nok i seg selv for å oppfylle de menneskerettslige forpliktelsene overfor mennesker med nedsatt funksjonsevne.

– Sosial sikkerhet og velferd er fundamentalt for at funksjonshemmede kan få oppfylt sine rettigheter. Men dette er ikke målet i seg selv. Det er middelet for at funksjonshemmede skal kunne delta på linje med andre, sier hun.

Og da, understreker hun, er ikke sammenlikningsgrunnlaget andre funksjonshemmede i andre land, men andre nordmenn – uten funksjonsnedsettelser.

– Det er dette som er spørsmålet. Statens forpliktelse er å sørge for at funksjonshemmede i Norge har samme livskvalitet, samme tilgang til tjenester og samme mulighet til å få sine rettigheter oppfylt som andre norske borgere. Når vi for eksempel vet at bare 44 prosent av alle med nedsatt funksjonsevne er i arbeid, mot 74 prosent i befolkningen som helhet, blir skjevhetene tydelige.

Statens forpliktelse er å sørge for at funksjonshemmede i Norge har samme livskvalitet, samme tilgang til tjenester og samme mulighet til å få sine rettigheter oppfylt som andre norske borgere.

I denne sammenhengen tror hun besøket fra FNs spesialrapportør og resten av det menneskerettslige apparatet i organisasjonen har stor betydning:

– Det faktum at jeg er her og at norske myndigheter må svare og blir overvåket, kan fører til at de må tenke og reflektere over hvordan velferdssystemet står seg i forhold til CRPD. Noe av det passer, noe passer ikke. Og hva kan vi gjøre for oppfylle våre forpliktelser?

Kjære leser!

Vi vil gjerne be deg om en liten tjeneste. Handikapnytt.no er et nettsted uten noen form for betalingsmur. Det er fordi vi ønsker å nå ut til flest mulig med vesentlig journalistikk om funksjonshemmedes rettigheter og levekår.
Men det koster penger å lage innholdet, og vi mottar ingen pressestøtte.

Vil du hjelpe oss å finansiere journalistikken som ingen andre enn Handikapnytt lager?
Det kan du gjøre ved å vippse for eksempel 25 kroner til 526030.

Husk å velge kategorien «Kjøp og betal» i Vipps.

Pengene går uavkortet til å lage Handikapnytt. Tusen takk for ditt bidrag.

Hilsen redaksjonen

Bekymring for samisk minoritet

Catalina Devandas besøkte Finnmark og de samiske områdene. Det hun så, ga grunn til uro.

Særlig peker hun på mangelen på kvalifisert støtte til samiske barn med funksjonsnedsettelse på deres eget språk og innenfor deres egen kultur. Det betyr at mange må flytte for å få de tjenestene de har krav på. Hun peker også på at samer med nedsatt funksjonsevne, særlig kvinner og mennesker med utviklingshemning, er særlig utsatt for mobbing, hatefulle ytringer, vold og overgrep.

Hun oppfordrer regjeringen til å bidra til at det samiske samfunnet får bygge opp et godt tjenestetilbud for funksjonshemmede med utgangspunkt i eget språk og kultur.

Les mer om utfordringene i de samiske områdene her: ET FOLK UTEN DIAGNOSER

Universell utforming må gå raskere

Devandas påpeker også at arbeidet med universell utforming av samfunnet går for sakte, og at myndighetenes plan mangler forpliktende mål. Det er nødvendig med mer innsats for å sikre at de fysiske omgivelsene, transportsystemene, skolene og private bygninger som er åpne for publikum blir tilgjengelige for mennesker med alle former for funksjonsnedsettelser.

Også når det gjelder funksjonshemmedes representasjon i samfunnets beslutningsprosesser, ser hun mangler. Det gjelder både i graden av direkte involvering og i praktiske barrierer knyttet til valg:

– Det var overraskende å se at norsk lov ikke tillater den enkelte å velge hvem som skal assistere i valgavlukket. Nå er det utvalg i sving for å revidere valgloven, og det er en fin anledning til å gjøre noe med dette, sier Catalina Devandas.


Norges Handikapforbund
Pressens Faglige Utvalg
Fagpressen

Hei. Takk for at du besøker Handikapnytt.no. Det er annonsene på siden som gjør det mulig å drive nettstedet. Derfor må du slå av adblock-funksjonen din for å få se innholdet. Takk for forståelsen og ha en fin leseopplevelse.