Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
FN-skuffelse over Norge
Norge må innse at funksjonshemmede ikke bare skal være mottakere av velferdstjenester. De skal også ha fulle menneskerettigheter, understreket Monthian Buntan i CRPD-komiteen med adresse til norske myndigheter.
Mandag og tirsdag er Norge blitt underlagt et kritisk søkelys i en høring i Genève, der temaet har vært hvordan norske myndigheter etterlever forpliktelsene i CRPD, FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.
Dette var første gang Norge stilte til høring for CRPD-komiteen. I tillegg til en offisiell delegasjon stillte også en rekke interesseorganisasjoner for å levere sitt inntrykk av Norges innsats.
Les også: TAR KAMPEN FOR FUNKSJONSHEMMEDES MENNESKERETTIGHETER TIL GENÈVE
Og bak de diplomatiske høflighetsfrasene om Norges imponerende innsats når det gjelder bistand, fred og menneskerettigheter ventet et kraftig ris mot norske myndigheters vilje og evne til å oppfylle komiteens forventninger.
– Norge, som et av verdens rikeste land, fortjener ros for sin innsats med å fremme fred og menneskerettigheter. Dere er en viktig giver også når det gjelder å inkludere funksjonshemmede i bistand, innledet thailandske Monthian Buntan i sitt innledende innlegg på vegne av komiteen.
Velferd er ikke nok
Men det ble raskt slutt på kosepraten:
– Når det gjelder funksjonshemmedes rettigheter, er det dessverre noen manglende biter i det Norge presenterer, sa han.
Buntan er senatsmedlem i Thailand og dessuten generalsekretær for Thailands motstykke til Blindeforbundet.
Funksjonshemmede er ikke bare mottakere av velferdstjenester. De har også rettigheter.
Han viste til at Norge er langt bedre til å yte velferdstjenester til funksjonshemmede enn å sikre rettighetene deres:
– Norge er et forbilde når det gjelder velferdstjenester. Men det er også nødvendig å innse at den enkelte personen skal ha fulle menneskerettigheter og personlig frihet på linje med andre. Funksjonshemmede er ikke bare mottakere av velferdstjenester. De har også rettigheter, sa Buntan.
Han mente å se at det er forskjell på hvordan Norge oppfyller menneskerettighetene til ulike grupper:
– Det er grunn til å gratulere Norge med alt hva landet har oppnådd når det gjelder å oppfylle rettighetene til kvinner, til seksuelle minoriteter og flyktninger. Men hva med funksjonshemmede.
Manglende klageadgang
Monthian Buntan viste til noen konkrete punkter der han mente Norges innsats for funksjonshemmedes rettigheter ikke oppfylles.
Det første er at CRPD ennå ikke er harmonisert med nasjonal lovgivning, særlig i et menneskerettsperspektiv.
Han påpekte at Norge ennå ikke har ratifisert den såkalte tilleggsprotokollen til CRPD, noe som blant annet innebærer at enkeltpersoner som mener å få sine rettigheter krenket, ikke gis individuell klageadgang til FN-komiteen.
Buntan nevnte også vergemålslovgivningen og tvangsbruk overfor personer med utviklingshemning og psykisk sykdom. I begge tilfeller får Norge kritikk for at personer fratas rettslig handleevne.
Ekskluderende skoler
Han trakk også fram at Norge svikter når det gjelder å skape et inkluderende utdanningssystem. Altfor mange skolebygninger har dårlig tilgjengelighet, det er for få ansatte med nødvendige kvalifikasjoner og for få læremidler er tilgjengelige.
Han nevnte også at Norge har gjort for lite for å få fram kunnskap om levekårene til funksjonshemmede i den samiske befolkningen og andre minoriteter.
– Dette er eksempler på forhold i Norge som trenger mer oppmerksomhet og korrigering. Samtidig har vi store forventninger til at Norge skal klare å oppfylle sine forpliktelser, sa Monthian Buntan.
– Det viktigste er at funksjonshemmedes rettigheter blir fullt ut anerkjent som menneskerettigheter, la han til.
Rettelse, 26. mars 2019, kl. 19.30: Korrigerte feilskriving av etternavnet til Monthian Buntan.
