Denne artikkelen er skrevet ut fra Handikapnytt.no. Der finner du mer spennende innhold som dette. Artikkelen er opphavsrettslig beskyttet og må ikke viderepubliseres uten avtale.
Her får Stein Erik ny highscore – i å rette ut tommelen
På den nye robotlaben får Stein Erik Berget og andre slagpasienter på Sunnaas sykehus mye større treningsdoser enn det som ville vært mulig bare ved hjelp av menneskelige terapeuter. Robotene blir nemlig aldri slitne.
Kraftanstrengelsen lar seg tydelig lese i ansiktet til Stein Erik Berget fra Oppegård i Akershus. Blikket er fiksert på fargeskalaen på skjermen foran ham.
Og der! Der skjedde det! Endelig. Måleresultatet for å rette ut høyre tommel passerer 40 prosent.
Stein Erik har biter med tape plassert på fingertuppene. De inneholder magneter som forbinder fingrene hans med maskinen som måler bevegelsen.
Sett utenfra er bevegelsen knapt synlig.
Men for Stein Erik, som ble rammet av hjerneslag 12. mars og som har tilbragt mange uker på Sunnaas sykehus for rehabilitering, er det en stor seier å se 4-tallet først på det prosentvise utslaget.
Anstrengelsen, forteller han, er ikke muskulær som når man trener vanlig styrke. Det handler om å få anstrenge seg for å få hjernen til å ta tilbake kontrollen slik at kroppen lystrer.
– Jeg var nede på ti prosent. At jeg nå har passert 40, er en stor opplevelse. Det ser kanskje ikke så voldsomt ut for andre, men det handler om at du må senke ambisjonene til det nivået du selv er på. Du må sammenlikne deg med deg selv, ikke med andre, forteller Stein Erik.
Du må sammenlikne deg med deg selv, ikke med andre.
Mest mulig effektiv trening
Maskinen som bærer navnet Amadeo, er en robot spesialkonstruert nettopp for å assistere slagpasienter som skal trene opp igjen håndfunksjon. På fingrene har han plaster med magneter som forbinder ham med sensorene som måler bevegelser.
ROBOT-TRENING: Stein Erik Berget har tapet magneter på fingrene som har kontakt med maskinens sensorer som måler bevegelsene. Får han spasmer, blir han ikke sittende fast.
Roboten er en av tre ulike systemer som er samlet i den nye robotlaben på Sunnaas sykehus. De tre er spesialisert på å trene ulike funksjoner hos pasientene.
Hensikten med å samle dem i ett rom og ett miljø, er å gi flere pasienter mulighet til mest mulig – og mest mulig effektiv – trening.
Det forklarer ergoterapispesialist Linda Sørensen. Hun leder et prosjekt med å kartlegge og organisere teknologien som brukes i ergo- og fysioterapi på Sunnaas. Robotlaben er en del av dette prosjektet.
– Her prøver vi å teste en form for rehabilitering som så langt ikke er forsøkt i Norge, men som de har erfaring med i land som Sveits, Tyskland og USA. Tanken er at når vi samler flere maskiner på ett sted, ser vi lettere hvilke maskiner som er mest aktuell for den enkelte pasient. Og dessuten blir det mulig for én terapeut å trene flere pasienter samtidig, sier hun.
Simulere hverdagens bevegelser
Effektiviteten tas ut i form av at den enkelte pasienten får mulighet til å trene mye mer. Og dessuten: maskinene tar av for mye av det som er fysisk belastende i jobben til fysio- og ergoterapeuter.
MÅLBARE RESULTATER: De direkte tilbakemeldingene på framgang er motiverende, mener Stein Erik Berget.
– Disse maskinene er lagd for å simulere bevegelser i hverdagen som slagpasienter ofte har utfordringer med. Stadig flere mennesker får slag. Da blir det en utfordring at vi ikke vil ha nok fagfolk å sette inn i rehabiliteringen. På robotlaben jobber vi mye mer effektivt enn tidligere. Én terapeut kan behandle tre slagpasienter på én gang, sier Linda Sørensen.
Faren for at den enkelte pasienten dermed får mindre individuell oppfølging i rehabiliteringen, er hun fullt klar over.
– Derfor sørger vi for at den som skal arbeide på robotlaben kommuniserer tett med den som har ansvaret for oppfølgingen av den enkelte pasienten, sier hun.
Kjære leser 🙂
Når du er her, vil vi be deg om en liten tjeneste.
Handikapnytt.no er Norges eneste redaksjonelt uavhengige nettavis om funksjonshemmedes rettigheter, levekår og likestilling.
Vi mottar ingen pressestøtte. Og for at flest mulig skal få lese det vi skriver, har vi heller ingen betalingsmur.
Hvis du vil støtte journalistikken vår, kan du sende for eksempel 25 kroner eller et annet beløp på Vipps. Nummeret er:
526030
Du kan også bruke bankkontonummer:
8200 02 03277
Husk å merke overføringen med «Støtte til Handikapnytt».
Din støtte gjør det mulig for Norges Handikapforbund å utgi Handikapnytt fortsatt.
Tusen takk for ditt bidrag!
Spill og lek
At robottreningen inneholder et element av spill, konkurranse og lek, virker motiverende for mange
– Vi ser at pasientene klarer å holde på mye lenger med treningen når de kan fokusere på noe som er morsomt, konstaterer Linda Sørensen.
Noen pasienter er skeptiske til å begynne med. De sier at dataspill ikke er noe for dem. Men så prøver de likevel, og blir hekta.
– Særlig menn i sin beste alder blir veldig motivert av at det er et element av spill i treningen, sier Linda Sørensen.
Særlig menn i sin beste alder blir veldig motivert av at det er et element av spill i treningen.
Slike som Stein Erik Berget, med andre ord. For det er ikke bare prosentskalaen for fingerbevegelse som trigger ham til å trene intenst på robotlaben. I en annen maskin – Armeo – bruker han store armbevegelser for å kontrollere et enkelt dataspill.
Og i den tredje trener han balansen i hele kroppen samtidig som han styrer et spill som går ut på å fange epler som faller ned fra trær.
I dag blir det ingen ny rekord, men konkurranse- og spill-elementet er helt klart motiverende for treningen.
– Det er spennende og motiverende å kunne se min egen framgang på denne måten. Dagsformen kan jo variere. Derfor må jeg måle over tid, sier Stein Erik, som selv er IT-utdannet.
Det ultimate målet
Han har et helt klart mål med treningen:
– Målet mitt er å klare å fungere både hjemme og på jobb. Og det ultimate målet er å kunne kjøre bil igjen, sier han.
På et vanlig treningssenter handler det om å få sterkere muskler. På robotlaben handler det i tillegg om å trigge hjernens plastisitet. Nøkkelen til framgang ligger i mange repetisjoner.
Mens en pasient i løpet av 45 minutter med en menneskelig terapeut kan klare 40 til 50 repetisjoner av en bevegelse, kan man med roboten klare opptil 1000 repetisjoner.
MYE PÅ SPILL: Roboten lar Stein Erik Berget bruke store armbevegelser for å spille et enkelt dataspill. Treningen er mye mer effektiv enn om en menneskelig terapeut skulle holdt armen hans oppe.
Ut til kommunene
Når Stein Erik Berget er ferdig med sitt Sunnaas-opphold, er han henvist til mer tradisjonelle treningsformer igjen. Prosjektleder Linda Sørensen skulle gjerne sett at robottrening var mulig å tilby også etter at pasientene er skrevet ut.
– Slike instrumenter som vi har på robotlaben, finnes fortsatt ikke utenfor Sunnaas sykehus. Vi skulle ønske flere fikk tilgang på denne formen for trening, og vi vil gjerne være med og vise fram hvilke muligheter som finnes. Håpet er at vi på sikt kan være med å bygge opp et tilbud ute i kommunene, sier hun.
– For det er nettopp denne treningen du trenger også når du er kommet hjem igjen, sier Stein Erik Berget.
Denne reportasjen ble først publisert i magasinet Handikapnytt 04/19.
Som medlem i Norges Handikapforbund mottar du magasinet seks ganger i året. Abonnementet er inkludert i medlemskapet.
